blir alene med baby, og er gravid.

[Anonym bruker]

Er for sent å ta abort, det blir 16mnd mellom de. Nå blir jeg alene, og jeg vil gjerne ha deres råd om hvordan jeg skal få til dette med baby og graviditet, fødsel oppi dette, og nyfødt ift nattevåk,amming og en 1åring i tillegg. Dere som har vært alene med to tette, hvordan har dere fått det til på en best mulig måte? Hva gjør man om den største slår seg vrang under amming, hva gjør jeg når jeg skal på do/dusje? Kan ikke belage meg på at de sover begge to hver gang, klart jeg kan inrette meg etter dems rutiner, men noen dager må jo ting skje ift avtaler man må ut på. Er det trygt å la en 1åring være alene med et spedbarn mens jeg dusjer? Eller bør jeg plassere de i hver sin lekegrind? Hvordan få nok søvn? Har masse spørsmål som sikkert er dumme, men jeg spør likevel. Jeg skal klare dette altså, det må jeg jo. Men tips hadde vært fint :-) og vær så snill, ikke kommenter med dette burde du tenkt på før eller sånne ting, jeg er faktisk ikke synsk. Bf kommer ikke til å være mye inni bilde på et par år grunnet sykdom som trenger langtidsbehandling. Og nei, jeg visste ikke om sykdommen før jeg ble gravid.... På forhånd takk for svar :-)

[Anonym bruker]

Kan du ha eldste i barnehagen? Da kan du sove litt på dagen hvis det blir mye nattevåk, ta en dusj med babyen på et teppe på gulvet/i vippestol e.l., få gjort unna litt husarbeid og ikke minst puste litt

 

Lykke til med svangerskap og to tette. Veldig koselig med to tette, og når yngste er blitt tre år, kommer du til å være glad for den gleden de har av hverandre, selv om starten kan være tøff. Håper svangerskapet går lett, og at du slipper de største plagene

[Anonym bruker]

O'hoi, og lykke til!

 

Jeg hadde gjort en avtale med familie eller venner. Eller om jeg hadde hatt råd, hadde jeg kjøpt meg hjelp noen timer i uka. Dersom ikke familie eller venner kan hjelpe deg så ofte som du trenger, kan du jo også ta kontakt med barnevernet og kanskje stille som mulig søker til et avlastningshjem.

 

Jeg har egentlig ikke noen gode praktiske råd, men leste innlegget ditt, og ser for meg at de neste årene dine vil bli tøffe. Men med den rette innstillingen klarer man alt. Igjen: Lykke til!

[Anonym bruker]

Mange kommuner har noe som heter "home start". Det er et lavterskeltilbud om hjelp til barnepass ol. som ytes av frivillige 2-4 timer per uke. Hør med helsestasjonen! Voksne mennesker som kommer hjem til deg og f.eks. kan være sammen med barna mens du dusjer, drar ut og handler eller andre nødvendige ting.

 

Da jeg hadde baby og en toåring, leste jeg alltid bok for toåringen når jeg ammet babyen. Det fungerte stort sett bra. Fint med litt oppskåret frukt ol. til den eldste også. Kan ellers anbefale bæresjal, da blir du litt mer mobil og kan gjøre ting med den eldste selv om babyen vil ha nærhet og bli båret... Søskenvogn er dessuten uunnværlig. Det må du bare ha!

[Anonym bruker]

Hei dere, og takk for svar og tips, og for at dere ikke dømmer meg nedenom og hjem :-) søskenvogn skal jeg absolutt ha, skal søke barnehageplass også, men må finne plass å bo først, og har ikke bil, så må prøve å få plass der jeg skal bo. Homestart var lurt, det har jeg aldri hørt om, men det skal jeg virkelig undersøke. Kommer nok ikke få så mye hjelp av den nærmeste familien, siden de er i full jobb alle sammen, og har små barn selv. Selv mamma har små barn. Har vurdert å undersøke dagmamma noen dager pr uke om jeg ikke får bhg. Akkurat nå føles det skikkelig håpløst, men jeg må jo finne en løsning. Blir jeg ikke uglesett av barnevernet om jeg sier at jeg trenger hjelp da? Livredd for dem jeg... :-S Lese bok for eldste mens jeg ammer var kjempe lurt! :-)

igjen, takk skal dere ha :-) HI

 

[Anonym bruker]

Dette klarer du fint. Selvfølgelig en stor utfordring. Men du skifter på begge samtidig. Har selv tette barn og gikk hjemme alene med de på dagtid. Droppet stellebordet, legg de på gulvet å stell de sammen. En ett åring skal helst ikke være alene med en baby. Da de elsker å utforske den lille, det er uskyldig men ikke like godt for babyen å få en finger i øyet osv.

 

Jeg leste mye bok og tok leken opp i sofaen mens jeg ammet, og ga tydelig beskjed om at babyen trenger mat så mamma må amme. De skjønner det. Vurderte tandemamming men tok heller et par mnd. pause mellom barna og er glad for det.

 

I den situasjon bør du høre på de posetive og tenke positivt. ikke på alt som kan gå gærnt og se alle utfordringene. Men ville nok vurdert barnahage, iallefall halvplass. Slik at du kan være med på babysang eller barseltreff. Du trenger også litt tid for deg selv og for husarbeidet.

 

Lykke til. To tette er fantastisk. De har så mye glede av hverandre.

[maimora]

Hei!

 

Jeg er ikke alenemor, men har en mann som reiser en del. Vi har en på 2 år og en på 6 mnd. Blir litt samme som allerede er nevnt her da men... Jeg bruker stellematter på gulvet og steller de samtidig, det syns 2 åringen er stor stas.

 

Jeg ville ikke latt de vært alene mens jeg dusjet, men dusjet mens en av de f.eks dupper. Hvis jeg absolutt må dusje mens en av de er våken har jeg hun eller han med på badet. Man kommer fort inn i hvordan man løser små "problemer", men mye går på dems premisser ja.

 

Når jeg ammer babyen ser 2 åringen på tv, iPad eller jeg leser bok, hvis ikke kan hun bli veldig distraherende for babyen. Jeg inkluderer også henne i det meste sånn at hun får mye oppmerksomhet.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Her hare vi også to tette, 13 mnd mellom. Nå har jeg mann også da så såklart kan det ikke helt sammenliknes. Anbefaler bhg. Prøvde først å ha begge hjemme, men minste sov fra 09-11, eldste fra 11-14 og minste fra 12.30 og utover. Så jeg kom meg omtrent aldri ut, ungene var veldig avhengig av søvnen sin så når jeg trosset rytmen ble det hyl og skrik. Fikk bhg plass til eldste da han var 15 mnd og da ble alt mye lettere. Jeg leverte sent og hentet tidlig men fikk litt tid alene med babyen på dagen og muligheten til å dusje, rydde litt, være sosial eller bare slappe av alene foran pc'en:-)

 

Du trenger ikke være overnervøs, dette kommer til å gå kjempefint, de første 2 årene er slitsomme såklart, men det ble på langt nær så slitsomt som jeg hadde forestilt meg. Det viktigste du gjør er å ta litt vare på deg selv innimellom og senke kravene til deg selv. Og ikke minst prøv å nyte tiden selv om det er slitsomt.

 

Nå er mine snart 3 og snart 4 år, og bestevenner. De har et fantastisk bånd seg imellom og har en enorm trygghet og glede i hverandre. De trasser og krangler masse og, men stort sett er det herlig med to tette, så morro at vi vurderer å gjøre det samme en gang til! I perioder med sykdom, trassalder og lite søvn har man såklart lyst å låse ungene inni et skap og bare sooooove i timesvis, men heldigvis er det bare kjenne to små armer rundt halsen din så er alt verdt det.

 

ønsker deg masse lykke til med de neste 2-3 årene hehe, hektisk men du så morro det er:)