Anonym bruker Skrevet 21. mars 2012 #1 Skrevet 21. mars 2012 I løpet av de 2 siste ukene har han vært hjemme 2 kvelder. (gjelder ikke bare disse 2 ukene altså, men jeg gidder ikke å telle de få dagene han har vært hjemme det siste året) Han drar på guttetur, tar på seg nattjobb, drar på fylla. Hjemme sitter jeg med datteren vår, gravid på nytt, hormonell, sliten, må ordne alt sammen selv hjemme og er ganske ensom på kvelden. Når han endelig er hjemme, begynner han å diskutere hvem sin tur det er til og legge, han er sliten og orker ikke å hente i barnehagen, han vet ikke hva vi skal ha til middag, men det vet jo jeg så da kan jeg lage den. også kommer det: "jeg stikker til en kompis, jeg - kommer tilbake etter jobb i morgen" Jeg blir sur og sier at jeg hadde håpet at han kunne være hjemme, at jeg er sliten og at det hadde vært deilig å bli lagd middag til en dag og få litt hjelp hjemme. Sa det vel kansje litt mer sinna lyd da! Da er jeg en psykopat til mor, han sier at han kommer å henter datteren vår for han vil ikke at hun skal bli oppdratt av noen som meg. Han ber meg dra og ta abort så fort som faen.. også masse mye dritt over sms som var sinnsykt lang. Jeg svarte: Greit, så hold deg borte, vi klarer oss uten deg. Ikke lat som ingenting når du må komme innom hjemme (for det bruker han å gjøre) Og hva skjer? han dropper kompisen og kommer hjem, later selvfølgelig som om ingenting har skjedd og skal liksom ha et kyss. Noe han IKKE fikk! Han sa han ikke kom hjem, jeg lagde ikke middag til han også blir han sur for at jeg ikke har lagd mat til han!!!! JæVLA MøKKA GUBBE! Jeg er Såååå sinna! Nei, kansje ikke sinna... Lei meg. Fryktelig lei meg. Men det nytter ikke si det, det nytter ikke krangle.. så da fortsetter vi vel i samme dur også får jeg heller skrike det ut til dere...
Lotta27 Skrevet 21. mars 2012 #2 Skrevet 21. mars 2012 For en egoistisk drittsekk!!!!!!! Elsker du han? Jeg hadde tenkt meg godt om før jeg fortsatte forholdet til en som hadde behendlet meg slik, på tross av at det er baby på vei.... Trist lesing ønsker deg alt godt, og synes ikke du kan finne deg i å bli behandlet slik. Lykke til videre!
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2012 #3 Skrevet 21. mars 2012 en baby på 4 kilo er ikke mye, hvis babyen nermer seg 5 kilo da kan dem begynne å vurdere keisersnitt, hærregud, folk leter etter unnskyldning for å få keisersnitt... Hvorfor bli gravid hvis du ikke vil føde naturlig.. idioti, rett og slett Hm enten er han utro ellers så er han pykopat, Gjør det slutt med han og gi beskjed til NAV at du er aleneforsørget. Du får det mye bedre uten ham!
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2012 #4 Skrevet 25. mars 2012 Jeg også tenkte utro med engang jeg leste at han stikker til en kompis og kommer hjem etter jobb dagen etter... Hvem familiefar sånn egentlig og mener det er greit? Og at han sier at DU er ditt og datt sier mer om han enn om deg. Ikke noe morro og lese at andre har det sånn i hjemmet og utrolig trist for barna som vokser opp så å si uten en far Hadde det vært min mann som var sånn hadde jeg gitt han et valg, enten være en del av familien deres eller finne seg et annet sted og bo (for du bor jo forsåvidt alene uansett så det klarer du) Hva er mest viktig for han? Deg og barna sine eller kompisene som han er sammen med hele tiden?
Gjest mich88 Skrevet 25. mars 2012 #5 Skrevet 25. mars 2012 Off! Til ein type! Elsker du han? Eller vil du leve med han? Ut i frå det du skriver, virker det som du har det bedre utan han for å vere heilt ærlig. Tenk å oppføre seg slik mot familien sin? Nei off! Lykke til vidare, håper alt ordner seg for deg Det er iallefall ikkje deg det er noko gale med for å seie det slik.
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2012 #6 Skrevet 26. mars 2012 Om jeg elsker han, har jeg tenkt på veldig mange ganger. Når vi de få gangene legger oss sammen, så kjenner jeg at den armkroken passer meg akkurat helt perfekt, og jeg får den gode varme følelsen inni meg når han noen få ganger gir meg et kyss og smiler til meg(sånn forelskeses kribling) men det er ikke akkurat ofte det skjer, når han er så lite sammen med oss. og ofte så lurer jeg på om jeg får de kriblingene og den gode følelsen i armkroken fordi jeg savner litt nærhet. Jeg har vært sammen med han i 12 år og aldri bodd eller hatt et seriøst forhold til noen andre en han, så ja, jeg er veldig usikker på om det er jeg som bare føler meg avhengig og trygg av å ha han hos meg eller om jeg faktisk elsker han. Men det er veldig mye sinne, frustrasjon og tårer til at jeg lurer på om de få kriblingene er verdt det. Søren meg ikke lett!!
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2012 #7 Skrevet 29. mars 2012 Nå skjønner sikkert flere hvem jeg er.. men uansett.. Graviditeten endte i en MA og har hatt et forsøk med Cytotec for å fremprovosere abort, som ikke funket. Skal ha et til i morgen og legen sa at jeg bør ha noen hos meg. Mannen er mer ivrig på å dra på jobb fordi det er firmafest og grilling. Hva faen gjør jeg nå?! Hvor viktig er det å ha noen hos seg egentlig? Jeg vil ikke ha noen venner eller bekjente hos meg, jeg vil ha mannen min!! Shit så skuffa jeg er! Men det er vel ikke noe farlig å være alene under aborten? Datteren vår er jo i barnehagen, så den delen går bra. 50 M til barnehagen, så hente henne klarer jeg vel også. åååå skulle ønske jeg var stor og sterk, så skulle jeg faen ha banka litt vett inn i han!! Han er vel ikke noe å samle på, jeg må nok innse det nå! ååååååå!!!
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2012 #8 Skrevet 30. mars 2012 Hallo! Håper vikrelig du har tatt til fornuft og forlatt denne "mannen"! Din datter har virkelig ikke godt av å se at mamma blir behandlet som dritt, det ka ende mad at hun finner seg et like udugelig krek selv...
AnitaLilja Skrevet 30. mars 2012 #9 Skrevet 30. mars 2012 Nå skjønner sikkert flere hvem jeg er.. men uansett.. Graviditeten endte i en MA og har hatt et forsøk med Cytotec for å fremprovosere abort, som ikke funket. Skal ha et til i morgen og legen sa at jeg bør ha noen hos meg. Mannen er mer ivrig på å dra på jobb fordi det er firmafest og grilling. Hva faen gjør jeg nå?! Hvor viktig er det å ha noen hos seg egentlig? Jeg vil ikke ha noen venner eller bekjente hos meg, jeg vil ha mannen min!! Shit så skuffa jeg er! Men det er vel ikke noe farlig å være alene under aborten? Datteren vår er jo i barnehagen, så den delen går bra. 50 M til barnehagen, så hente henne klarer jeg vel også. åååå skulle ønske jeg var stor og sterk, så skulle jeg faen ha banka litt vett inn i han!! Han er vel ikke noe å samle på, jeg må nok innse det nå! ååååååå!!! Veldig vondt å høre om situasjonen din... Sånt er aldri bra Det er ikke farlig å være alene under aborten, men det kan være veldig belastende å skulle være det. Det er jo et tap, og mange følelser kan komme opp, og tanker blir jo gjerne forsterket når man ligger der for seg selv. Sykepleierne i avdelingen vil nok komme innom og se til at du har det bra, men det er allikevel ikke det samme som å skulle ha noen der du føler deg trygg på og føler en støtte i. Skjønner veldig godt at du vil ha han der, det er jo faktisk han du lever livet ditt med til daglig (selv om du ser lite av han), så selvfølgelig vil du ha han der! Jeg hadde følt nøyaktig det samme selv hadde jeg vært i ditt sted. Utrolig synd at han karen din ikke vil være der... Syns faktisk ikke han fortjener det, for det er jo et privilegium å bli sluppet så nært inn på et menneske at man ser det på sitt mest sårbare slik. Blir kjempetrist av å lese det her Håper det går bra med deg, og at alt ender til det beste for deg, uansett hva det skulle være!
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2012 #10 Skrevet 31. mars 2012 Hvordan har det gått med deg,TS? Veldig trist å lese at det endte i MA Har du vurdert utskrapning istedet for cytotec? Mye mer skånsomt, jeg har vært gjenneom begge deler.
MKK,JMK;JSK Skrevet 31. mars 2012 #11 Skrevet 31. mars 2012 huff trist og lese dette... han er eg egoistisk drittsekk i mine øyne.. eg hadde aldri gotatt det eg hadde spend an ud for lenge siden fy faen.. håper det ordner seg for dere.
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2012 #12 Skrevet 31. mars 2012 Lei av å høre på syting og klaging over mannfolk her inne! Gjør noe med det da vell!
lilli81 Skrevet 14. april 2012 #13 Skrevet 14. april 2012 Lei av å høre på syting og klaging over mannfolk her inne! Gjør noe med det da vell! Du får la være å lese de trådene som omhandler det da vettu ;-)
Silly80 Skrevet 15. april 2012 #14 Skrevet 15. april 2012 Dette er en psykopat tvers igjennom! Kom deg unna med en gang. Du fortjener så mye bedre, og dette er ikke ett normalt forhold og familieliv!
87mom Skrevet 18. april 2012 #15 Skrevet 18. april 2012 Dette tilfellet er så ille at jeg nesten ikke tror på det.. Utrolig trist at det finns mennesker som han. Jeg vet kjærligheten kan være sterk på mange måter. å at det er vanskelig å gi slipp. Men når en mann begynner å behandle dama si sånn, så er han verken gla i henne, respekter henne - eller dem som par. Så hvorfor vil du ha det sånn.? Har du hatt det sånn i 12 år?! Du fortjener virkelig en bedre mann - å tru meg.. det finns mange av dem! Gå fra han å gi deg selv en sjans. Du kommer til å få en helt annen hverdag... Lykke til i fremtiden, uansett hva du velger å gjøre.
Anonym bruker Skrevet 18. april 2012 #16 Skrevet 18. april 2012 Å tro pÅ det er ikke vanskelig. Har hatt det pÅ samme mÅte selv, de er psykopater, ofte veeeeldig sjarmerende og lurer oss trill rundt gang pÅ gang! Blir sÅ sint av Å høre om det og tenker pÅ min egen vonde erfaring. Min eks jugde om at han dro pÅ jobb. Han hadde jo ikke jobb og betalte ikke regninger. Kastet alle i søpla, til og med mine og det førte med seg mye inkasso. Dro i vei pÅ morgenen, men fant ut etterhvert at han ikke hadde jobb. Tok noen strøjobber her og der og hadde iblant litt penger. Jugde om alt, og drev psykisk terror. Var ute, tok ikke tlf, kom hjem dagen etter og lovte bot og bedring. Samme leksa hver gang og sjarmerte meg i senk pÅ nytt. Ble gravid og hadde sagt at jeg aldri skulle ta abort, men heldigvis ble ikke han far til mitt barn. Veldig glad i dag for at jeg var oppegÅende nok til Å ta det vonde valget Å ta abort. Ellers hadde jeg slitt med den mannen resten av livet. Han var sykelig sjalu og jeg var livredd for at andre menn skulle se pÅ meg. Var det en gammel bekjent som hilste pÅ gata, fikk jeg høre: Hvem er han?? Har du pult han eller?? samme sinnet hver gang.... jeg grÅt, grÅt og fikk til slutt magesÅr. Familien min var veldig bekymret og gjorde alt for Å fÅ meg bort. Han gikk til pappa og lÅnte mange tusen.. bak min rygg, det gjorde meg sykt flau og jeg mÅtte betale tilbake alt. Endte med en abort nr 2 før jeg kom meg vekk. Da var jeg helt utkjørt. Han lovte Å hente meg etter aborten, men kom ikke. Jeg mÅtte gÅ blødende den lange veien hjem. Etter det flyttet jeg endelig for meg selv- Var singel i flere År, fant meg selv, og falt for en nydelig mann som jeg idag venter barn nr 2 sammen med. Mitt rÅd: Kom deg bort fort som svint! Han forandrer seg aldri! varme tanker din vei <3
Anonym bruker Skrevet 19. april 2012 #17 Skrevet 19. april 2012 Huff for en tulling du har med å gjøre. Det er jo lett for oss å si, men synes også at du helt klart skal droppe ham. Tenk på alle bekymringene du sparer deg selv for! .. Dessuten er det garantert en snill mann der ute som du fortjener, og som har en vel så god armkrok ;-) Masse lykke til søte deg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå