Har barnet ditt venner du MISLIKER?

[Anonym bruker]

Det hat min sønn på 7 år... Han har to nære venner som er ett år eldre, som jeg rett og slett har vanskelig for å like av flere grunner:

De "truer" hele tiden med ulike ting hvis han ikke gjør det de vil; for eks at da er de ikke venner lenger hvis de ikke får det som de vil i leken, eller at han aldri mer får komme hjem til de ol. I tilleg kjefter de på han hvis han ikke vil det samme. Gutten min blir kjempelei seg hver gang, og er redd for å miste vennene sine siden de truer med det.

I tillegg er de stygge med hverandre fysisk; setter seg oppå hverandre, kniper, slår, klorer ol. Og så ler de gjerne når jeg kommer og gir beskjed at det ikke er greit!

 

Flere som opplever lignende med venner av barnet??

[Anonym bruker]

Datteren min hadde en venninnde som jeg virklig ikke likte. Hun var både slem og ekstremt selvopptatt. Heldig vis er de ikke venner lengre og jeg trenger ikke ha henne i hus. Eneste som er synd er at hun hadde veldig trivlige foreldre som vi da heller ikke har kontakt med lengre.

[moota m storebror&lillebror]

Der vi bodde før hadde storesøster en venn jeg ikke kunne fordra av mange mange grunner.

 

Her har hun mange venner, og liker best å være med gutter. Det gjør at de innimellom er veldig brultne og dulter borti. Det blir noen ganger litt voldsomt med han ene og det liker jeg ikke helt da.

[Anonym bruker]

Ja, men ikke barnets feil. Morens feil. Sutring og gråt hver gang han ikke fikk noe. Hun dullet med han, og alt gikk ut over min sønn. Han måtte gi fra seg lekene for at dette barnet skulle slutte å gråte. De spurte pent, men snill som min sønn er, så gjorde han som de sa. En dag var det nok for han, og jeg måtte ta hans side, og moren ble ordentlig furten. Stakkars lillegutten hennes som ikke fikk akkurat det han pekte på. Med en gang min sønn fant en ny leke skulle hennes sønn ha den istedet. Vi møttes ikke så mye, og har gradvis brutt kontakten. Og, dette var ikke snakk om babyer, min sønn var 4 år, hennes var 5 år.

[Anonym bruker]

Ja, det skjer her. Men prøver å holde det inni meg, siden datteren min liker henne. Derimot følger jeg med når de er sammen slik at ikke ting ender urettferdig, eller at hun finner på faenskap og får datteren min med seg på det. Er ikke hennes feil at hun savner enkelte sperrer og sosiale koder.