Har vi lov å være litt skuffet?

[Anonym bruker]

Jeg har jo forstått at man ikke kan forvente noe av besteforeldre siden det er vi som har valgt å få barn. Men jeg kan ikke hjelpe for at det sårer meg at svigers ikke engang gidder å ta en telefon på årsdagen for deres barnebarns død.

 

I løpet av det året som har gått etter at vår engel forlot oss, har svigerfar ringt mannen min èn gang for å spør hvordan det går, ellers har vi kun snakket med dem på bursdager og i julen.

 

Jeg har min familie som støtter og trøster, og de stiller opp for mannen min også, men jeg syns så synd på han som ikke får noe støtte fra sin familie.

 

Har jeg lov å være litt skuffet, eller er det en ok måte for besteforeldre å oppføre seg på?

[Anonym bruker]

Årsdagen for dødsfall er nok ikke noe sÅ mange tenker sÅ mye pÅ utenom foreldre og barn. Jeg har for eksempel heller aldri tenkt pÅ at jeg burde ringt moren min pÅ Årsdagen for at hun mistet sin mor (min bestemor). Det er nok en dag dere stÅr ganske alene om er jeg redd.

Det hadde sikkert vært godt for dere med mer oppfølging ellers etter Å ha mistet et barn, men akkurat denne dagen tror jeg nok ikke det er sÅ mange som husker pÅ som en dag som bør markeres.

[Kosemosepose]

Det er klart lov å være skuffet, men hva kan man gjøre?

 

Min mann fortalte sin far (som han har telefonkontakt med en gang i året max) at han skulle få sitt første barnebarn, og farens mor skulle bli oldemor. Reaksjonen uteble totalt, og faren hans begynte heller å snakke om hvor gammel hans mor var blitt. Ikke engang et "gratulerer".

 

Så hva skal man gjøre? Noen mennesker har ikke "plass" til omtanke for andre mennesker, selv sine nærmeste. Det er egentlig synd i dem - vi klarer oss alltids! Det beste er nesten å avskrive dem, slik at vi ikke blir like skuffet hver gang de svkter oss...

 

:-/

[LillaGorilla♥♥]

Jeg synes det høres helt fjernt ut.. Og ikke minst fryktelig trist.

 

Men dessverre er enkelte mennesker bare slik, lite å gjøre med, annet enn å prøve å ikke bry seg så mye om dem og heller bruke tid og energi på mennesker som gir en noe positivt.

 

Kondolerer med barnet deres, fryktelig leit at noen må gå gjennom noe sånt. Jeg greier ikke engang tenke på sånt, jeg blir helt dårlig av tanken.

 

Klem og gode tanker til dere <3

[Anonym bruker]

Årsdagen for dødsfall er nok ikke noe sÅ mange tenker sÅ mye pÅ utenom foreldre og barn. Jeg har for eksempel heller aldri tenkt pÅ at jeg burde ringt moren min pÅ Årsdagen for at hun mistet sin mor (min bestemor). Det er nok en dag dere stÅr ganske alene om er jeg redd.

Det hadde sikkert vært godt for dere med mer oppfølging ellers etter Å ha mistet et barn, men akkurat denne dagen tror jeg nok ikke det er sÅ mange som husker pÅ som en dag som bør markeres.

 

Det stemmer nok, men her er det faktisk deres eget barn som har opplevd en sorg som nesten tok knekken pÅ han. Er det virkelig ikke greit Å forvente at foreldre tar hensyn til sitt eget barns smerte?

 

Det er jo ikke bare denne situasjonen de holder avstand, noe vi har godtatt, men akkurat nÅ syns jeg veldig synd pÅ mannen min. Det er tross alt hans mamma og pappa som blÅser i smerten hans.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært skuffet. Dere trenger jo ekstra mye støtte nå, etter å ha opplevd et sånt traume. Kondolerer, jeg sender dere en klem.

Besteforeldre husker årsdagen for barnebarnets død, noe annet høres veldig spsielt ut.

[Gjest Gul stjerne]

Kjenner jeg vakler litt her...jeg vet jammen ikke.

Kanskje de ikke vil ringe for å minne dere på det vonde. Besteforeldre er en annen generasjon enn oss, de er ikke så åpne og snakker ikke så mye om det vonde.

Jeg vil tro dere ofte er i tankene deres, selv om de ikke snakker så mye om det døde barnet.

 

Jeg håper at du ikke lar denne skuffelsen gnage deg, og jeg tror ikke det er i ond mening at de ikke ringer.

 

Føler med dere, må være forferdelig å miste et barn.

[Anonym bruker]

Dette har jo ikke så mye med besteforeldrerollen å gjøre, som med foreldrerollen deres og der svikter de barnet sitt grovt. å ikke huske akkurat årsdagen er en ting, men det å gi så lite oppfølging, trøst og omsorg som de har gjort det siste året er helt forferdelig.