Hvorfor er det slik...

[Anonym bruker]

at mange single hele tiden må poengtere hvor fantastisk de har det, at de nyyyter å være alene, eeelsker singeltilværelsen, mens de fleste i et forhold ikke har det samme behovet for å skrike ut om hvor fint de har det? Har opplevd det i min vennekrets og omgangskrets (to av de som skriker om at det er så fantastisk å være alene VET jeg at mistrives med tilværelsen men har problemer med å finne seg mann).

 

Er bare nysgjerrig!

[Anonym bruker]

Høres rart ut. Kanskje de prøver å overbevise seg selv om at de har det bra?

 

Jeg har det supert med samboer og barn, men driver jo ikke å maser om at jeg har det såååååå fint!

[Anonym bruker]

Høres rart ut. Kanskje de prøver å overbevise seg selv om at de har det bra?

 

Jeg har det supert med samboer og barn, men driver jo ikke å maser om at jeg har det såååååå fint!

 

Det er jo det jeg mener. Det hender at de som har mann skriver på facebook at de har hatt fantastisk helg med familien, eller at de elsker mannen sin når han kommer hjem fra jobb offshore. Mens mange av de single i omgangskretsen jubler nesten når det blir slutt med en flørt, må hele tiden mase om hvor heldige de er som er alene og at det er bare tull med forhold. Ja, som du sier, virker som de forsøker å overbevise seg selv i all elendighet.

[Anonym bruker]

Hehe, høres aboslutt ut som om dem prøver å overbeviser seg selv hvor fint dem har det ja

[Anonym bruker]

Hehe, høres aboslutt ut som om dem prøver å overbeviser seg selv hvor fint dem har det ja

 

Jeg bare lurer på hvilket utbytte de egentlig har av det? Altså, istedet for å innse at det faktisk er et tomrom der, prøver de krampaktig å vise at de er i syvende himmel. Blir ganske så desperat...

[Anonym bruker]

Jeg er singel, og skriker ikke høyt om hvor glad jeg er for å være singel. Men det er faktisk veldig deilig å være alene nå. Etter et turbulent forhold, er jeg glad for at jeg er kvitt mannen, og har vært alene i 1 år nå. Har ingen følelser igjen for han etter hvordan han behandlet meg, men har rett og slett lyst til å være alene en stund nå. Fordi jeg vil være MEG litt. Ha tid til meg, og meg og barnet sammen. Ikke måtte ta hensyn til en mann som det bare oppstår diskusjoner med.

 

Og er det ikke fint at noen trives alene? Når jeg feks leser her inne så er jeg glad jeg slipper hverdagslige krangler om hvem som skal stå opp med barnet, hvem som rydder, om hvem som skal kunne gå ut en lørdagskveld osv. Og de uten barn, ja, kanskje de nyter at de kan dra på jentetur uten å høre med mannen om det passer osv.

 

Alle er forskjellige. Noen elsker familielivet, mens andre liker å være alene, noen par velger å ikke få barn fordi de ikke vil ha noen som holder de hjemme. Synes ikke det er riktig at du skal irritere deg over det. Og om du mener noen er falske, ja, kanskje de er ensomme da. Burde du ikke heller gjøre noe for de, som å introdusere de for noen du tror vil passe eller invitere de hjem til deg en kveld sånn at de slipper å være alene?

 

Jeg vet at jeg en gang ønsker å møte en mann igjen. Men når det skjer stresser jeg ikke med. Hvis jeg skulle gått og tenkt på at jeg savner en mann istedet for å tenke at det er deilig for en periode å kunne legge opp dagene etter meg og barnet, så hadde jeg blitt veldig deprimert. Kanskje disse "vennene" dine prøver å gjøre det beste ut av situasjonen de er i?

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Tror det er fordi mange tror vi single har det så ille og at det er så synd på oss som ikke har funnet en partner. "åhh, er du singel du da", hodet på skakke og et skjevt smil.

Blæh!