Er i en vanskelig situasjon...

[Anonym bruker]

Ble mamma for et år siden.. LYKKE! Vi prøvde lenge, ca 1 år og var på vei til å "skjekke oss" da vi ble gravide. Alt har vært veldig fint., til nå. Pratet om at vi ikke skulle ha flere, men var heller ikke veldig flinke til å bruke prevensjon. Og da mensen ikke kom, tok jeg en test (positiv), ble glad med tanke på en liten en til, men det ble IKKE han. Ble mye diskusjon rundt dette, han ville jeg skulle ta abort, jeg hadde veldig problemer med dette.. Dro på sykehuset, pratet med sosionom, det hjalp å prate med en utenforstående og det ble tydelig for meg at dette ville jeg ikke klare å gjennomføre. Dro hjem, og det ble et helvete.. Han truer med å gjøre det slutt om jeg ikke tar abort, kaller meg alt mulig. Sier jeg er egoist som ikke tar abort, tenker bare på meg selv, han kan ikke stole på meg lengre.

Han vil ikke snakke om dette, prøver, men da får jeg bare dritt slengt tilbake om hvor forferdelig jeg er. Han sier han hadde det helt perfekt, så kom dette..

Hjelper ikke med noe hjemme, sier jeg skal få kjenne på å ha mye å gjøre for han skal ikke hjelpe til med babyen...

Er 10 uker nå og føler meg veldig gravid, kjenner glede med tanke på babyen og gleden barna vil ha av hverandre. Men denne graviditeten er så kontrast fra forrige graviditet hvor vi gledet oss sammen. er så trist og føler meg så alene.

[lille-my-april]

For et naut av en mann!! Det er i grunn alt jeg har å si...

[VinterSol+2]

For en forferdelig reaksjon fra denne mannen!

 

Forhåpentligvis kommer han over seg selv og ber om unnskyldning, eller så er han ikke verdt å spare på, spør du meg.

 

Klem til deg!

[Knerten's mamma <3]

Så leit at du har det slik hvordan har du det økonomisk? Vil du kunne greie deg alene med to barn i tilfelle det blir alternativet? Det yngste barnet vil lett ta opp stemningen mellom dere, og det er viktig at du tar vare på deg selv nå som du er gravid.

 

En jeg kjenner var i lignende situasjon, at han ikke ville bli far, men etter som tiden gikk ble han mer positiv. Nå som hun er 3 år forguder han henne, og er veldig glad for at hun er til.

 

Mannen din har jo et like stort ansvar siden dere begge sløvet med prevensjon. Ikke lett dette her, håper dere finner ut av det, og kan glede dere sammen om det nye livet.

Lykke til, klem fra meg!

 

 

[Anonym bruker]

Huff, Jeg ville ha angret vis jeg hadde tatt abort. spesielt vis det ikke var ønsket å ta abort fra min side...

 

Hvorfor ikke bare la ham gjøre det slutt???

[Anonym bruker]

Hvis han vil gjøe det slutt, så gjør det enkelt å ta avgjørelsen for han. Si at dette orker du ikke at du bryter forholdet. Noen menn er bare så idiotiske oppi hodet, hadde han ikke ett ansvar med å påse at prevensjon ble brukt han da? glad jeg har en mann som stiller opp, vi dreper ikke barna vår uansett om han bli 7 barnsfar

Jeg ville ha gjort det slutt, da svir det ekstra i mannfolk følelsa demmers, liker ikke å bli dumpet karene!!!!!!!!!!!!!!! lykke til med svangerskapet, varme klemmer fyker over nettet til deg ))

[kisstherain]

Jeg har vært i nesten samme situasjon, dvs jeg var/er gravid med min første da min samboer gjennom 10 år gjorde det slutt og forventet at jeg skulle ta abort. Jeg var 10 uker på vei da beskjeden fra han kom... Kom frem en liten stund etterpå at han hadde funnet en annen som han nå skal flytte sammen med! Har vel aldri blitt så skuffet og sjokkert over et annet menneske før - og håper jeg aldri blir det igjen! Min ex ble rasende, ropte og skrek, sa masse stygge ting og det har i og for seg fortsatt i større eller mindre grad etter at jeg bestemte meg for å beholde den lille prinsessa. Men jeg angrer ikke og gleder meg til å se den lille frøkna. Så la han seile sin egen sjø - det blir sikkert mange tunge dager fremover, men dette klarer du!

[Sillylilly]

For en dust! Er han eller livet til babyen viktigst?

[Anonym bruker]

Jeg går vel litt og håper på at han skal forandre mening.. men ser ikke bra ut sånn det ligger ann nå. Han går rundt og er konstant sur, sårende kommentarer, bla annet at jeg kommer til å ha en stygg kropp i et år til :/ Virker som han prøver å gjøre det jævlig for meg slik at jeg velger abort. Har sagt til han at jeg ikke kommer til å gjennomføre det. Han sier at han aldri kommer til å skjønne at abort er vanskelig å gjennomføre, da det etter hans mening ikke er noe liv.. Jeg er en stor egoist som bare tenker på meg selv. Og han har faktisk spurt meg om jeg setter "det" høyere enn ham. Han sier at det at jeg ikke tar abort er et tegn på at jeg driter i ham og da driter han i meg også og oppfører seg deretter. men denne oppførselen begynner å få meg til å se ham med litt andre øyne...

[hallå]

tenker som en over..han har funnet seg en annen???

[:) liris]

jøsses... it takes two to tango.. Har han ikke skjønt hvordan man blir gravid siden han ikke kan ta konsekvensene av å ikke bruke prevensjon?! Og i en slik situasjon har du all rett til å være egoistisk, det er din kropp og ditt valg faktisk. Men klart, det er ikke så enkelt å skulle være evt. alenemor til to heller. Du må finne ut hva du kan leve med, ta et valg og stå ved det. Lykke til.

[itb]

Han er jo en drittsekk uten sidestykke da, meeeeeen, han har noe han skulle sagt han også da....... hvis han virkelig ikke har lyst på et barn så ser jeg at det kan være veldig frusrterende at du ikke hører på hva han har å si (selvfølgelig før all denne drittslenginga kom)

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid ganske ung, jeg fikk en kald skuld skulder når jeg fortalte kjæresten min nyheten.. - jeg er så glad i dag at jeg var så STA!

Jeg sa klart ifra at ikke F*** om jeg tok abort.

Jeg hadde valgt, Nå var det hans tur å velge!

 

Han valgte å bli og godtok avgjørelsen min.

- men han var kald, ikke viste han noe interesse for barnet når jeg prøvde å prate om det. Han prøvde å si at det ikke var noe liv der!

oppi alt dette så hadde vi et forhold, helt utrolig...

Men duverden, nå har vi to gullonger og jeg har tatt han i å mase om å få en til.. noe jeg vil vente med siden minste er bare 9 mnd.

Aner ikke hva som stakk han, men uansett så stå på ditt!

 

Håper han kommer ``til fornuft``...

Husker vi kom over noen bilder på nette en gang jeg var gravid, da tok han til tårene...

Var vell kanskje det som stakk han kanskje:s

 

Nå fant jeg ikke den siden vi var på men vis du søker på google kommer det opp litt, her er en side jeg fant nå http://www.omvendt.o...ticle.php?id=80 i farten...

bilder av et foster i uke 11.

Jeg er ikke noe særlig kristen, men kom opp på google dette..

Advarer !!! er sterke bilder...

[Anonym bruker]

wæææ.. Leste teksten nå til linken jeg la ut...

må bare få si at jeg personlig Har ingen formening om abort,

det er kvinnens valg..

var bare bildene jeg skulle vise..

[Anonym bruker]

Siden han oppfører seg slik ber du han pakke kofferten og komme seg ut.

[Gutta er ute og puppene henger]

Denne sjarmerende mannen må få hode ut av ræva snarest!!!! Fortell han at dette ikke er lett for deg men at det faktisk vokser et liv inni deg og at det ikke er en celleklum (som mange menn er helt overbevist om) men en miniatyr baby med hode, ben og armer.

Fortell han også at hans sjokkerende og utolig barnslige oppføsel har fått deg til og se på han med helt andre øyne og at du ikke syns at han er den gode og trygge kjæresten og far som du trodde at han var og at du pga av dette syns at dere bør avslutte forholdet. Om du syns at det er vanskelig og si det til han så skriv et brev til han, men du må få han til og forstå at du mener det.

 

Har du mulighet til og reise bort noen dager så hadde jeg gjort det enten til en venninne eller famillie. Få han til og savne deg og få han til og skjønne hva han holder på og miste.

 

Lykke til;)

[Fjelljenten]

Skjønner egentlig ikke dilemmaet her, hva er det å lure på? Dette forholdet kommer jo aldri til å holde uansett, så lite som han bryr seg om deg. Få ham ut, problemet løst ;-) Lykke til!

[Nienor]

Hei du!

 

Gratulerer med spire i magen!

 

Dette var jo et veldig trist innlegg!

 

Synes at mannen/samboeren din er urimelig og at nå må du passe på deg og barna. Kast ut mannen eller pakk med deg tingene dine og dra.

 

Ja det kommer til å gjøre veldig vondt akkurat nå, men du må ta vare på deg og barna og ikke være rundt ham i den negative sfæren han vil lage for dere.

 

Lykke til!

[snupsi 81]

Hei .

Jeg hadde motsatt problem ,jeg ville ikke ha barnet å bestilte abort .

Jeg trodde vi hva enige om avgjørelsen ,men det viste seg at han ikke hva det ...

 

Jeg tror avstand fra hverandre hjelper ,så det rådet om å dra bort noen dager /uker vil funke på å roe ned å få oversikt over situasjonen . Samt han vil da få mulighet til å savne deg å den lille .....

Klarer du ikke ta abort ,bevis at du klarer å ta vare på barnet dere allerede har ,vist at du er sterk å klarer deg utmerket alene . Vist gjerne at du savner han ,men vis at du er sterk.

Si at du ønsker ett barn til ,ikke heng deg opp i ABORT ordet .

Si jenta/gutten i magen .Gjør barnet virkelig ,vis de bildene hun over hær sendte deg link til ! Det er ett barn ,akkurat som hun/han dere allerede har. Spør hvorfor han vil at dere skal ta jenta eller gutten bort? Er det økonomien ? Synes han at det kan bli mye mas/slit. Er han ikke villig til å svare ,spør rett ut om det er en annen i bildet ,krev svar ,men ikke vis for mye følelser .Menn kan føle seg innestengt av kvinner som gråter å da svarer de ihvertfall ikke ... Snakker av erfaring der ....

 

Uansett gratulere om du/dere beholder barnet .

Vær sterk om han ikke er der for deg ,finn deg noen du kan støtte deg til / Moren,faren ,søster eller bror,venn,vennine, synes ikke du skal gå igjennom dette alene .Det er noe vidunderlig som skjer :-D Men det vet du jo ;-) Prøv å ikke tenk så mye ,om han ikke kommer til fornuften å du ber han dra ,noe du har rimelig rett til å gjøre etter alt han har sakt å gjort. Så må du huske at det går bra ,bare stå på det .....

ønsker deg alt mulig godt å at mannen din sier unnskyld med ti tusen roser :-)

Ps .Min mann greide å få meg bort fra tanken ;-O å være gravid er ikke noe morsomt for min del ;-( vell sparkene fra den lille er det som gjør at jeg holder ut :-) Lykke til ......

[Anonym bruker]

Kan det være han er utro?

En slik oppførsel er for meg helt fjernt. Jag hadde sagt at jeg ville dette alene og at han skal få slippe å delta. Ta med deg datteren din å reise å bo hos noen noen dager ...

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Velger å beholde barnet, men fælt å være i en så usikker situasjon ang hvordan fremtiden vil arte seg.. Ser flere råder til å gå fra ham, men er et vanskelig skritt å ta..

Vi har nå vært sammen i 7 1/2 år, samboere i 2 1/2. Var alene med jenta mi (da tre år) når jeg traff ham. (er min nummer tre som er på vei). Vi tok det veldig sakte, tok tid føre han fikk treffe henne, og var sammen en god stund føre vi kjøpte sammen, alt har føltes veldig trygd og bra. Snuppa ser veldig opp til sin stefar. Så blir det slutt har vi ikke råd til å beholde, ei heller bo i nærheten da prisene her er ganske høye, skolebytte, hennes forhold til stefar ++.

Sliter veldig i situasjonen, merker det tærer mer og mer på meg hvordan han behandler meg. Prøver å holde motet og humøret oppe pga jentene, men måtte sykemelde meg i dag og imorgen da jeg føler meg ganske så knekt (så nå har jeg dårlig samvittighet for jobben også )

Føler jeg sitter på gjerdet og venter på hva han kommer til å gjøre.. Klarte fint å være alene med en (samarbeider bra med hennes far og hun er hos han annenhver helg +ferier ol), men alene med tre skremmer meg..

[Anonym bruker]

Slutt å tenke på alt som skremmer deg. Om du ønsker å beholde så beholder du.

Er han glad i deg og jentene dine så trenger han tid (kanskje for seg selv) til å godta situasjon. Du kjenner han bedre enn oss, er han en type som alltid vil ha siste ordet, vil han være med på ALLE avgjørelser osv. Kan hende han takler dårlig at ting skjer uten at han har kontroll.

 

Men det må han bare godta. Kom deg unna han en liten periode, kan hende en helg er nok. Du skal ikke trenge å høre all den dritten han slenger det kan du se deg frabedt fra.

 

Dra på helgebesøk til en gammel god venninne eller familie. Få avstand!!!