Hvor mye forventer dere av mannen når dere er gravid?

[Anonym bruker]

Er høygravid for øyeblikket, har termin om en uke. Går fremdeles på skole, og skal fortsette også etter fødselen. Holder på med siste året på høyskolen, og har så sant det ikke skjer noe uventet, som mål å fullføre utdanningen før jeg går ut i permisjon (i slutten av mai). Min samboer skal være hjemme med oss frem til jeg er ferdig med skolen, og planen er at babyen og samboeren min blir med meg på skolen de dagene jeg har undervisning/eksamen.

 

Alt har gått veldig greit frem til nå, da formen min er tipp topp. Problemet er bare at jeg blir så oppgitt over samboeren min som gjør så lite for å hjelpe til:( Jeg har fulle dager på skolen, og som regel skolearbeid også etter at jeg kommer hjem. I det siste har jeg også hatt en del dager hvor jeg ikke har vært hjemme før i 18-20 tiden på kvelden, da jeg prøver å ligge foran med både bacheloroppgaven og de andre fagene før fødselen. Blir bare så oppgitt av at når jeg kommer hjem så står huset på hodet, selv om min samboer har vært hjemme hele dagen. Han har nå hatt fri i tre uker (har reisejobb), og har bidratt minimalt i hjemmet. Er sjelden han har laget middag når jeg kommer hjem, og har han orket å gjøre det så er det enten pølser i brød, ferdig pizza eller pasta med kjøttdeig/pølse. Vi har ett barn fra før, så for meg så er det viktig at det blir laget skikkelig middag, i alle fall de fleste dagene. Er jeg sær som forventer at han faktisk skal gjøre noe når han er hjemme hele dagen? Har dessverre blitt en del krangling mellom oss den siste tiden, da jeg blir så skuffet når jeg kommer hjem og ser hvordan det ser ut hjemme. Når jeg kommer hjem så har jeg jo ikke så veldig lyst til å begynne rett på rydding og vasking før jeg skal sette meg ned for å jobbe videre med skolearbeidet.. Det blir heller ikke noe bedre av at han viser null interesse for barnet i magen. Han har ikke en eneste gang kjent på magen for å kjenne om det er liv der, og har heller ikke tatt noe som helst initiativ til å hjelpe til med å gjøre klart til vesla som kommer. Sprinkelsengen står fremdeles umontert, selv om jeg har bedt han om å skru den sammen flere ganger (ja, jeg kan selvfølgelig gjøre det selv også, men hadde jo håpet at han kunne gjøre det siden han har fri). Vogna har han nettopp hentet hjem, selv om jeg leeenge har bedt han om å hente den. Når jeg sier ifra til han at han må hjelpe mer til, og ta sin del hjemme så blir han sur. Klager på at han er sliten og lei, selv om han nå har hatt TRE uker fri. (Han er ikke deprimert, så det er ikke der det ligger). Det rare er at når kvelden kommer så kvikner han til og går på besøk til kompiser og familie, og blir borte til langt over midnatt. Om morgonen må jeg dra han opp fra sengen, og det er ikke sjelden han sover til kl er halv elleve før han kommer seg opp.

 

I dag kom jeg hjem i halv fem tiden til et helt vanlig syn, rot i alle rom, pølser i brød til middag, en samboer som hvilte på sofaen og barnet vårt foran tv'en. På tirsdager går jeg og barnet på en fritidsaktivitet sammen, men akkurat i dag var jeg ikke helt i form (forkjølet) og ba samboeren min om å stå opp og ta henne med seg for meg i dag. Han ble da snurten og klagde på hodepine, men gikk med på det etter noen sure miner fra meg. Etter at de gikk ut døren så brast det for meg. Ble helt matt av å måtte begynne å rydde med en gang jeg kom inn døren, for å i det hele tatt kunne slappe litt av før enda mer skolearbeid:( Kjenner jeg misunner veldig dere som har tre uker permisjon før fødselen, og skal ha permisjon fra barnet er født.. Jeg har jo valgt dette selv, og det har jo egentlig gått veldig greit frem til nå, det er bare det at enkelte dager så kjenner jeg at det ikke hadde vært feil å fått slappet litt mer av før fødselen.

 

Jeg endte opp med å la alt rotet ligge, og satte meg heller ned med skolearbeidet. Så nå ser huset like "fint" ut som da jeg kom hjem.. Samboeren min ligger på sofaen og ser på tv/sover. Håper virkelig ikke fødselen starter i natt, så vi må har barnevakt til barnet vårt i dette rotet.. Krysser fingrene for at sambo kanskje kan rydde til jeg kommer hjem fra skolen i morgen, ellers så må jeg nok trø til igjen selv ja....

 

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget, ble egentlig bare syt og rot, men veldig greit å få ut frustrasjonen her istedet for å bruke energi på "masing" og krangling:)

 

Ser forresten nå at irritasjonen har tatt litt overhånd, så bare det negative har komt frem her.. Han er jo en flink pappa, er en "reser" på oppussing, og får ting gjort. To dager av disse tre ukene har han brukt på oppussing, så han har ikke vært heelt arbeidssky.. Det er bare det at jeg savner litt "avlastning" fra husarbeid nå den siste tiden. Hadde vært greit om jeg hadde fått mulighet til å har fokus på skolearbeidet og barnet vårt den siste tiden...

[Anonym bruker]

Han er en latsabb...Du kan forvente og kreve mye mer enn det der! Det er tungt å være høygravid! Min mann gjør det meste. Hender at jeg ber han om å gjøre noe og da er det ikke noe problem. Men jeg bidrar jo selv også... Det handler vel litt om hvordan man ønsker å ha det rundt seg. Han ser sikkert ikke samme verdien i sunn mat og ryddig hus som deg. (typisk mannfolk) Men du kan jo legge det fram med å si at du ønsker å lære barna gode vaner og stå fram som gode eksempler.

 

Ellers så synes jeg du også kanskje burde justere litt på forventningene om hvordan ting skal være. Barna tar ikke skade av noen uker med pizza og pølse til middag mens du er høygravid. Det høres ut som du har mer enn nok å tenke på. Det går nok bra til slutt

[Gravid og overlykkelig]

Jeg er sikker på at hadde det vert omvendt, så hadde han forventet det samme fra deg. Skjønner at han kanskje blir lei av maset om å hjelpe til, men samtidig er det jo hans egen skyld at det blir mas. Jeg har heldigvis en som hjelper mye til, og er helt avhengig av det også da jeg ikke kan stå over lengre perioder uten å få store smerter i rygg og bekken. Håper du får han til å forstå at du trenger litt mer avlastning.. Samtidig, så travelt opptatt som du er, og med små barn i hus, så er det jo tilgivelig med støv i krokene og litt rot her og der, så bare trekk pusten dypt av og til og prøv å overse det Lykke til med alt

[LillaGorilla♥♥]

For å si det sånn, jeg rørte vel ikke støvsugeren engang fra jeg ble gravid og frem til jentungen var rundt 6 mnd..

[Anonym bruker]

Du får si til han at dere blir nødt til å ansette en hushjelp og siden han ikke tar sin del av husarbeidet må det gå av hans lommepenger!

 

Sånn har vi gjort det, mannen har mindre penger igjen enn meg når alle faste utgifter er betalt, for han lønner vaskehjelpen

 

Men ellers høres mannen din ut som en latsabb da, jeg har heldigvis en mann som er nesten litt for mye av det gode rastløs og stadig har et eller annet prosjekt gående i eller utenfor huset. Det er også han som følger til barnas fritidsaktiviteter og han er flink til å ta de med seg på alt fra sykkelturer til skiturer, besøk til svigermor osv så jeg får litt "fri". Han er også flink til å lage mat, og er strengere enn meg på at ungene ikke skal spise søppelmat. Det er også alltid han som rydder bort etter middag.

 

Han bidrar altså i aller høyeste grad, jeg sitter mer på rumpa i sofaen enn han, men han kan ikke fordra rydding og husarbeid, så jeg tar ryddingen og han betaler med glede en vaskehjelp for å slippe støvsuging, vasking av bad osv...

[Anonym bruker]

Har samme "type" mann. Vi strevde i mange år før han begynte og ta litt mere ansvar, og noen ganger får han tilbakefall, men da er jeg snar og drar avtalen frem.

 

Vi satt oss ned sammen og lagde en liste over hva man gjorde på dagen. Vi fikk oss begge noen karameller over hva vi egentlig gjorde. Etter vi så hva vi gjorde og ikke gjorde lagde vi en liste på hva det var vi skulle gjøre i løpet av dagen og til spesielle tidspunkter. Det hjalp for oss. Vi følger den ikke slavisk, men at det meste på lista skal være gjort iløpet av dagen.

 

Kanskje det hjelper han å føle seg mere inkludert. Mange mannfolk setter seg på bakbeina når dem tror at det er vi/damene som "bestemmer" alt.

[Anonym bruker]

Er høygravid for øyeblikket, har termin om en uke. Går fremdeles på skole, og skal fortsette også etter fødselen. Holder på med siste året på høyskolen, og har så sant det ikke skjer noe uventet, som mål å fullføre utdanningen før jeg går ut i permisjon (i slutten av mai). Min samboer skal være hjemme med oss frem til jeg er ferdig med skolen, og planen er at babyen og samboeren min blir med meg på skolen de dagene jeg har undervisning/eksamen.

 

Alt har gått veldig greit frem til nå, da formen min er tipp topp. Problemet er bare at jeg blir så oppgitt over samboeren min som gjør så lite for å hjelpe til:( Jeg har fulle dager på skolen, og som regel skolearbeid også etter at jeg kommer hjem. I det siste har jeg også hatt en del dager hvor jeg ikke har vært hjemme før i 18-20 tiden på kvelden, da jeg prøver å ligge foran med både bacheloroppgaven og de andre fagene før fødselen. Blir bare så oppgitt av at når jeg kommer hjem så står huset på hodet, selv om min samboer har vært hjemme hele dagen. Han har nå hatt fri i tre uker (har reisejobb), og har bidratt minimalt i hjemmet. Er sjelden han har laget middag når jeg kommer hjem, og har han orket å gjøre det så er det enten pølser i brød, ferdig pizza eller pasta med kjøttdeig/pølse. Vi har ett barn fra før, så for meg så er det viktig at det blir laget skikkelig middag, i alle fall de fleste dagene. Er jeg sær som forventer at han faktisk skal gjøre noe når han er hjemme hele dagen? Har dessverre blitt en del krangling mellom oss den siste tiden, da jeg blir så skuffet når jeg kommer hjem og ser hvordan det ser ut hjemme. Når jeg kommer hjem så har jeg jo ikke så veldig lyst til å begynne rett på rydding og vasking før jeg skal sette meg ned for å jobbe videre med skolearbeidet.. Det blir heller ikke noe bedre av at han viser null interesse for barnet i magen. Han har ikke en eneste gang kjent på magen for å kjenne om det er liv der, og har heller ikke tatt noe som helst initiativ til å hjelpe til med å gjøre klart til vesla som kommer. Sprinkelsengen står fremdeles umontert, selv om jeg har bedt han om å skru den sammen flere ganger (ja, jeg kan selvfølgelig gjøre det selv også, men hadde jo håpet at han kunne gjøre det siden han har fri). Vogna har han nettopp hentet hjem, selv om jeg leeenge har bedt han om å hente den. Når jeg sier ifra til han at han må hjelpe mer til, og ta sin del hjemme så blir han sur. Klager på at han er sliten og lei, selv om han nå har hatt TRE uker fri. (Han er ikke deprimert, så det er ikke der det ligger). Det rare er at når kvelden kommer så kvikner han til og går på besøk til kompiser og familie, og blir borte til langt over midnatt. Om morgonen må jeg dra han opp fra sengen, og det er ikke sjelden han sover til kl er halv elleve før han kommer seg opp.

 

I dag kom jeg hjem i halv fem tiden til et helt vanlig syn, rot i alle rom, pølser i brød til middag, en samboer som hvilte på sofaen og barnet vårt foran tv'en. På tirsdager går jeg og barnet på en fritidsaktivitet sammen, men akkurat i dag var jeg ikke helt i form (forkjølet) og ba samboeren min om å stå opp og ta henne med seg for meg i dag. Han ble da snurten og klagde på hodepine, men gikk med på det etter noen sure miner fra meg. Etter at de gikk ut døren så brast det for meg. Ble helt matt av å måtte begynne å rydde med en gang jeg kom inn døren, for å i det hele tatt kunne slappe litt av før enda mer skolearbeid:( Kjenner jeg misunner veldig dere som har tre uker permisjon før fødselen, og skal ha permisjon fra barnet er født.. Jeg har jo valgt dette selv, og det har jo egentlig gått veldig greit frem til nå, det er bare det at enkelte dager så kjenner jeg at det ikke hadde vært feil å fått slappet litt mer av før fødselen.

 

Jeg endte opp med å la alt rotet ligge, og satte meg heller ned med skolearbeidet. Så nå ser huset like "fint" ut som da jeg kom hjem.. Samboeren min ligger på sofaen og ser på tv/sover. Håper virkelig ikke fødselen starter i natt, så vi må har barnevakt til barnet vårt i dette rotet.. Krysser fingrene for at sambo kanskje kan rydde til jeg kommer hjem fra skolen i morgen, ellers så må jeg nok trø til igjen selv ja....

 

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget, ble egentlig bare syt og rot, men veldig greit å få ut frustrasjonen her istedet for å bruke energi på "masing" og krangling:)

 

Ser forresten nå at irritasjonen har tatt litt overhånd, så bare det negative har komt frem her.. Han er jo en flink pappa, er en "reser" på oppussing, og får ting gjort. To dager av disse tre ukene har han brukt på oppussing, så han har ikke vært heelt arbeidssky.. Det er bare det at jeg savner litt "avlastning" fra husarbeid nå den siste tiden. Hadde vært greit om jeg hadde fått mulighet til å har fokus på skolearbeidet og barnet vårt den siste tiden...

 

 

Enda en til latsabb???? Hvor finner dere de???

 

Jeg låg på sofaen og sov mens mannen tok seg av barna og husarbeid, de siste månedene av sist graviditet. Selv om jeg var sykemeldt og hjemme hele dagen og han på jobb.. :S

[Anonym bruker]

Jeg har også nettopp vært høygravid student med barn fra før. Nå har vi en nyfødt baby på to uker og jeg har en eksamen i mai + at jeg skal levere bacheloroppgave. Jeg har hatt "late dager" hjemme der jeg fikk skrevet ferdig bacheloroppgaven min mens mannen min har tatt seg av alt annet. Her har vi prioritert at jeg skal bli ferdig med studiene før termin (foruten eksamen).

 

Jeg har ikke laget middag en eneste dag de siste månedene, det har mannen tatt seg av. Jeg har også gjort minimalt med husarbeid - eneste jeg har ansvaret for er å vaske gulvene. Jeg syns helt klart du kan forvente mer av din mann hva angår husarbeid og matlaging! Mannen min pusset også opp hele barnerommet alene mens jeg gikk gravid. Når jeg ikke er gravid deler vi husarbeidet jevnt mellom oss. Hvorfor skal det være sånn at damene alltid skal gjøre mest!? Har aldri skjønt meg på den ordningen jeg Vi bor da like mye i huset begge to?

 

Håper du får ordnet opp med mannen - og masse lykke til med studiene og den nye babyen!!

[MrsMilla]

Dere trenger en skikkelig oppvasksamtale der dere snakker ut om hvordan dere ønsker å ha det som familie og hjemme.

Mulig du må fire på noen krav, som eksempelvis hvor ryddig dere har det eller annet, akkurat som at han må fire på endel krav som aldeles ikke fungerer.

 

Tror dere burde ta dette snarest, før dere har liten baby, våkenetter og alt eskalerer.....

[Gjest Heartbroken]

Jeg forventer at mannen bidrar med det som skal til for at familien skal ha det ok til alle tider. Det innebærer at han gjør ganske mye ekstra når jeg er gravid og utslått med svangerskapskvalme.

 

Jeg lager som regel middag og bretter noe tøy, ellers er det han som gjør alt for tiden. Og siden han har mye høyere krav til å ha det ryddig enn meg, lever vi for tiden i et hus som er både gullende rent og ryddig. Ganske deilig, egentlig