Dere damer bak rattet

[Anonym bruker]

Jeg veksler mellom positiv og negativ etter hver kjøretime. Holder noen ganger på å begynne å grine fordi jeg føler meg elendig. Er motivert til å ta lappen, men føler jeg rett og slett er en fare i trafikken. Har hatt 10 timer til nå og lurer på om jeg noen gang vil klare å kjøre i et kryss uten å kvele motoren, gire riktig ved rundkjøring, klare bakkestart når jeg er stressa, osv. Tok det lang tid for dere å ta lappen, og hvordan var det da dere fikk lappen, var dere trygge? Jeg er redd jeg aldri kommer til å tørre å kjøre på nye plasser.

[Anonym bruker]

Ikke vær redd, det kommer seg etter hvert. Jeg hadde en dobbeltime i uka i et halvt år, og fortsatt var jeg ingen god sjåfør da jeg tok lappen. Men jeg kjørte så og si ikke utenom timene da. Mitt tips er å få inn mye mengdetrening. Og du kommer til å lære utrolig mye etter du har fått lappen. Er nå 8 år siden jeg tok lappen og det faller seg så naturlig atte:)

[mamma_til_gutt]

Om du ikke kjører privat er 10 timer veldig lite!! Dette greier du!! Plutselig løsner det... Et tips er å ikke la det gå så lang tid mellom hver gang du kjører, da tror jeg det går bedre lykke til! Det er litt ekkelt i starten, men du får det til!

[Gjest Siklerotte]

Jeg var pissredd og ble veldig frustrert da jeg begynte å kjøre bil - og jeg sa til meg selv at dette gidder jeg faktisk ikke, for det var slitsomt å ikke ha kontroll. Klarte ikke å slappe av, følte at alt gikk galt og ville bare grine. Men så bare presset jeg meg, allikevel, selv om det var ekkelt, ukoselig og bare jævlig, og så sakte men sikkert fikk jeg bedre kontroll, og så ble jeg faktisk veldig stolt over meg selv, for jeg mestret det. Og det hadde jeg aldri trodd - for jeg pleide å observere folk som gjorde noe så vanlig som å gire og samtidig beundre dem over hvor enkelt de tok det. Og da jeg fikk lappen var jeg i hvert fall der at jeg hadde kontroll over bilen, og så har det jo bare utviklet seg mer og mer etter den tid. Det løser seg, faktisk. Selv om man kanskje ikke tror det midt oppi alt.

[2 hjertegull :)]

Jeg starta øvekjøring da jeg var 15, så lappen tok jeg uten en feil dagen etter jeg fylte 18.. Jeg trives bak rattet, har alltid gjort det, og vil sikkert alltid gjøre det.

 

I starten hadde jeg en skrekkopplevelse med bakkestart.

Jeg støtter veldig hun som snakker om mengdetrening! Det er ganske mye som skal automatiseres før du er trygg i trafikken, og det er ting som kun kommer med øvelse. Det er ingen som forventer at man skal være utlært som sjåfør når man tar sertifikat, men det er også en grunn til at man har 2 års prøvetid..

 

Trene trene trene.. Det er det som gjelder for at du skal bli trygg! Hvis du er utrygg når du kjører så skaper du farlige situasjoner..

[Anonym bruker]

Jeg brukte 8 timer, og hadde kjørt veldig lite fra før.

Bor du i en stor by er det mer å skulle kunne enn de som kjører opp i bygder. Der jeg kjørte opp hadde vi 1 rundkjøring og ingen lyskryss eller motorveier. Da blir det enkelt i forhold til de som må kjøre i Trondheim og Oslo hehe! Men vi må kanskje slite mer på teorien, da vi ikke ser bildet så lett som de som kjører i stor trafikk til vanlig.

 

Moren min brukte 30 timer på oppkjøring i stor by(150 000) og en venninne brukte 36 timer i en annen stor by (100 000). En kollega brukte 30 timer i en mindre by(20 000).

[SAE + MAE <3]

Jeg tok lappen da jeg var 30 år. ØvelseskjØrte litt da jeg var 17, men det tells ikke. Jeg hadde 26 dobbelttimer spredd over 1 år og 3 mnd (fikk barn midt inni der...) Jeg kjØrte ingenting utenom, siden vi bare har automat og jeg ville bare kjØre med gir så jeg lærte det skikkelig. Grudde meg alltid til alle timene, liker ikke å gjØre ting jeg fØler jeg ikke mestrer 100 %..... Men stod på fØrste forsØk både på teorien og oppkjØringen Nå har jeg hatt lappen i 5 mnd, og elsker å kunne kjØre! Ikke skummelt lenger i det hele tatt, bare moro.

Alt man ikke kan er skummelt, så er bare trene, trene, trene som gjelder!! Går sikkert strålende 10 kjØretimer er ikke mye iallefall

[Mandalas]

Jeg var kjemperedd til og med da jeg hadde fått lappen Jeg kjøpte meg en skikkelig gammelmannsbil fordi det var eneste biln jeg følte jeg hadde noenlunde kontroll over, og det tok årevis før jeg turte å kjøre lenger bort enn nabobyen Fortsatt har jeg angst for ferger.

[pip pip]

jeg tok mange kjøretimer da jeg var 18 år. Hadde ingen problemer med å kjøre, men av en eller annen dum grunn, ble det ikke noe mer enn det. Da jeg tok opp kjøringen etter fylte 30 hadde jeg fått barn og merket at jeg var mye mer nervøs bak rattet. Hadde det som deg noen ganger veldig positiv mens andre ganger negativ. Følte at dette gikk ikke min vei. Men plutselig løsner det.

Nå er det 8 mnd siden jeg fikk lappen. Går så fint å kjøre, det var ikke noe problem. Eneste jeg føler meg litt utrygg på er ukeparkering og parkering på trange plasser. Men det kommer etterhvert.

Masse lykke til, dette kommer du til å klare så fint!!!

[Anonym bruker]

Takk, damer! Jeg må nesten tro på det dere sier Er 30 så jeg har ventet lenge. Og det er så mange av mine bekjente som sier det blir bedre også. ØvelseskjØrer noe, men ikke nok, da må jo noen ta barna, tØr ikke å kjØre med 2 små bak enda. Kryss fingrene litt for meg da! HI

[mamma_til_gutt]

Bare til opplysning er det forbudt å ha passasjerer i bilen ved øvelseskjøring. Ikke særlig kjent og heller ikke slått hardt ned på, men fortsett kjøringen uten de små du. Det er en grunn for at regelen er der

 

Syns du er flink jeg! Som tar lappen nå. Du må også huske at du som 30-åring er så mye mer reflektert på hvor farlig bil egentlig er og hvilket ansvar og potensielle konsekvenser kjøring medfører. En 18-åring vil normalt ikke ofre slikt en tanke og kaster mye lettere ut i det. I tillegg lærer vi rett og slett ikke like fort lenger. Dette går så fint! Bare fortsett til det løsner. Lykke til!!

[SAE + MAE <3]

Det er fullt lovlig å ha passasjerer når man øvelseskjører jo! Det er ledsageren som er den ansvarlige føreren av bilen og ikke den som øvelseskjører.

Men tror ikke jeg personlig hadde turt det, men det er jo en annen sak!

[Ikkesåallerværst]

Ja, det er lov med passasjerer ettersom det er ledsager som er føreren av bilen . Det var en stor seier for meg da jeg turte øvelseskjøre med mini i baksetet! Jeg er 35 år og skal snart kjøre opp. Har kostet mange penger og tatt 2 år (nesten ett års opphold i mellom -orket ikke mer rett og slett..). Kjørelæreren min sier at de fleste trenger ca 300 timer bak rattet for å bli klare for å kjøre på egenhånd, og da inkl dette øvelseskjøring. Ti timer er lite, spesielt når du har bikket alderen hvor du skjønner hvor farlig dette er! Da bruker vi mye tid bare å komme over skrekken. Jeg føler meg trygg i trafikken nå, men har fortsatt mye å lære. Og mye kommer etter lappen, har jeg skjønt.. Lykke til, hi, dette får vi til

[Anonym bruker]

Tryggheten kommer etterhvert. Jeg brukte ett år på å ta lappen, fordi jeg betalte den selv og var så utålmodig at jeg tok timer her og der i stedet for å spare opp først. I tillegg hadde jeg ikke noen å øvelseskjøre med.

 

Sakte, men sikkert kom tryggheten under kjøretimene. Det kunne gå måneder mellom hver time, så det tok sin tid.

 

Da jeg tok oppkjøringen hadde jeg null feil! Og byen jeg kjørte opp i hadde høyest strykprosent og det er jeg stolt av.

Jeg er en god sjåfør, mine mannlige passasjerer er overrasket over at en dame kjører så bra (burde blitt irritert for det). Tryggheten kommer når du mestrer det. Og når du mestrer det kommer tryggheten.

 

Kjør, kjør, kjør og lær av dine feil! Alle feiler og sik lærer vi og slik blir vi bedre =)

[De to sjarmtrolla og guttspira]

Jeg tenker jo tidligere man tar lappen jo bedre. Man blir kanskje litt mer skeptisk og "redd" når man er eldre? Og selvfølgelig en fordel å ha kjørt moped først også Men jeg tror alle klarer det med den rette innstillingen, og øVER hjemme i tillegg til kjøretimene. Lyke til

[Anonym bruker]

Tok lappen da jeg var 18 år og fullstendig uredd

Hadde ingen problemer da, men da jeg var i 20-årene var det noen år der jeg knapt kjørte fordi vi bodde sentralt og ikke hadde bil selv.

 

Utviklet nok en slags angst da, og det var hardt å ta opp igjen kjøringen da eldste skulle begynne i bhg. Måtte det for ellers fikk han så lange dagen hvis faren skulle kjøre og hente.

 

Kom over det, og trives nå med å kjøre (utenom på glatten)