Anonym bruker Skrevet 19. mars 2012 #1 Skrevet 19. mars 2012 Min samboer har hatt en mildt sagt jævlig oppvekst, med grov omsorgssvikt og mye vold. Vil ikke gå nærmere inn på dette her, men det er et under at han i dag er en voksen mann uten større problemer, eller at han i det hele tatt lever. Vi har i dag kontakt med begge foreldrene (de skilte seg da min samboer var 10 år, men omsorgssvikten fortsatte i begge hjem frem til han flyttet hjemmefra). Vi har ikke mye kontakt, men treffer mor et par ganger i året og far litt oftere. Samboer er totalt underkuet av far. Han liker ikke å snakke om sin oppvekst, men har fortalt meg bruddstykker, litt her og litt der. Mye har jeg også fått vite av hans bror og andre familiemedlemmer. Jeg har også grunn til å tro at han har glemt og fortrengt ulike ting som har hendt, evt vil han bare ikke erkjenne det og prate om det. Saken er at nå har jeg fått vite at det har vært episoder i hjemmet der barna, altså også min samboer, har blitt seksuelt misbrukt. Så vidt jeg vet ikke grovt misbruk, men likevel fullt og helt seksuelt misbruk/inscest, ingen tvil om det. Dette har jeg fått vite av broren hans og en tante som visste om det (jeg orker ikke masse svar her om hvorfor hun ikke meldte fra osv, det gjorde hun nemlig). Historiene virker veldig sannsynlig, fordi jeg tidligere har reagert på seksuell oppførsel av spes samboers mor som jeg ikke har funnet naturlig eller normalt. Min samboer har aldri sagt noe om dette eller noe som kan antyde seksuelt misbruk (det skal sies at jeg burde kjenne lusa på gangen da jeg selv er offer for seksuelt misbruk og har jobbet med misbrukte barn). Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette, skal jeg spørre/konfrontere han, eller la det ligge? Det er jo tydelig at han ikke vil prate om det, men samtidig kan det være tungt for han å bære på det alene... Eller har han glemt/fortrengt det, og så gjør jeg det vondt værre for han...? Jeg aner ikke! Og dette er vanskelig for meg å håndtere alene. Hva ville du gjort? Vi har forresten to små barn sammen, som aldri, også uavhengig av dette, vil komme til å være alene så mye som ett minutt med noen av de. å bryte kontakten helt er ikke et alternativ for min samboer, såpass vet jeg.
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 19. mars 2012 #2 Skrevet 19. mars 2012 jeg synes du skal la han prate når han er klar for det. Om han ikke har sagt noe om det enda så har han enten fortrengt det, eller så ønsker han ikke å snakke om det. Det er en svært personlig ting å betro andre.
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2012 #3 Skrevet 19. mars 2012 jeg kan bare snakke for meg selv.. men jeg ble misbrukt som liten(fra ca 3-5 år) og det fant jeg ikke ut før jeg plutselig fikk flashbacks av dette i en alder av 19 år.. det var helt grusomt.. men jeg tror det kom til meg da, for da var jeg klar til å "takle" det.. jobbet meg igjennom med kontinuelig terapi. hvis du tror han vet om det, så kan du kanskje snakke generelt om misbruk og incest for å se om det kommer noen reaksjoner.. eller evnt ringe en terapeut for å høre hvordan du kan hjelpe på best mulig måte, ved å la han komme med det når han er klar eller om du kan si eller gjøre noe for å treffe noen triggerpunkt. det er nok en vanskelig situasjon for dere så jeg hadde nok støttet meg til fagpersonell(gjerne med egenerfaring) du kunne evnt ringt SMI i oslo. de VET jeg har erfaring.
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2012 #4 Skrevet 19. mars 2012 Du kan jo starte med å fortelle han at du synes det er vanskelig å bære alene at DU har blitt missbrukt som liten, så kanskje han da åpner seg og forteller om seg selv. Ellers ville jeg latt dette ligge når du ser at han ikke har andre psykiske problemer, eller fysiske.
Anonym bruker Skrevet 19. mars 2012 #5 Skrevet 19. mars 2012 HI her Vi har pratet om seksuelt misbruk da det tidligere var en stor del av jobben min, og fordi jeg har fortalt han om min forhistorie (jeg er ikke åpen om hva osm har skjedd, men har fortalt han at jeg er blitt misbrukt). Det eneste jeg har sett av reaksjoner er et voldsomt sinne og tårer da jeg fortalte det (under noe dramatiske omstendigheter som kan ha forsterket reaksjonen hans). Når jeg har spurt om morens oppførsel har han ikke reagert annerledes enn hva man kan forvente i en slik ubehagelig situasjon. Jeg tror han kanskje ikke vet det, derfor vet jeg ikke hvordan jeg skal håndtere denne informasjonen...
Gjest Heartbroken Skrevet 19. mars 2012 #6 Skrevet 19. mars 2012 Jeg gror du må ta kontakt med noen profesjonelle og legge frem tankene dine og få råd der, og ikke rette deg etter hva menigmann her inne tror og mener. Det er stor sjans for at du kan forutsake stor skade om du trår feil her.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå