trenger sårt råd ang. voldelig liten gutt

[Stilars]

I 1,5 år har min lille prins på nå 2,5 år vært voldelig mot meg. Jeg vet det høres dramatisk ut, men det er det faktisk også.

 

Det startet på vår første flytur sammen, han ville ikke sitte stille, og begynte å slenge hodet sitt bakover mens han kloret med på armene samtdig. Det endte med at min leppe sprakk og begynte å silblø, og da jeg tok meg, begynte han å stikke meg i øynene, og dra i øyevippene mine, mens han vred seg for å komme seg ut.

 

etter det har det utviklet seg.

 

han får det jeg kaller anfall, når jeg må si nei, eller vi må gå før han er ferdig å f.eks leke, det svartner helt for han, og han virkelig klikker. Han slenger hodet i meg, ofte treffer han nesa, og det begynner å blø, han biter samtidig, klorer, slår, sparker, spytter, lugger , vrir seg ut osv.

 

Og får han tak i no, f.eks håret mitt, eller halsen min er det umulig å få han løs. Det skjedde her om dagen, og både pappaen og jeg prøvde alt vi kunne for å få han til å slippe, men ingenting hjalp, han lugget i ca 2 min, og da var det så mye hår som løsnet at han måtte slippe.

 

han har generelt sterk vilje, veldig aktiv, og med et stort temperament, men det er bare mot meg disse anfallene kommer, i barnehagen får jeg tilbakemelding om at han er veldig aktiv, og slår og dytter, men ikke mer enn vanlig.

 

Han var tidlig ute med å prate, så han prater rent nå, så det er ikke mangel på ord som utløser det.

 

det skjer til alle tider, både før og etter mat, søvn. osv. så det er vanskelig å vite hva som utløser det , da det ikke er det vanlige trøtthet og sult.

 

Jeg har søkt hjelp hos helsestasjonen to ganger, men kun fått beskjed om at dette er en fase, og at når han begynner å slå, så skal jeg fortelle rolig at vi ikke gjør sånt, men koser istedet.

 

Jeg har selvfølgelig prøvd det, men det er nytteløst, han blir egentlig enda sintere.

 

Jeg trenegr virkelig konkrete råd i situasjonen, for jeg sitter helt rådløs igjen og aner ikke om jeg skal bli sint og heve stemmen, være rolig og distrahere når det er mulig, ha konsekvenser som at han ikke får se sabeltann osv. ??

Jeg har prøvd alt, men om det er noen som har noen tips, så blir jeg virkelig Såå glad !! For det ender med at jeg sitter igjen med kuler, bite og kloremerker, men værst av alt følelsen av å virkelig feile som mor, selv om jeg prøver å gjøre det beste jeg kan.

 

Jeg er 100 % i mot vold, og kunne aldri brukt teknikker som knipsing, og gjøre det samme tilbake, f.eks lugge hn hvis hn gjør det med meg, som jeg ofte har litt tipset om, så det må være andre teknikker. (men plutselig fortstår jeg hvorfor de gjorde det før da;)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Det er ikke helt unormalt at barn tester ut sine fysiske grenser mot den som står nærest, ofte mor. Du får ta det som en slags bakvendt tillitserklæring at han tør å være sånn med deg, han vet at du elsker ham uansett da. Bare sånn for å trøste litt

 

Jeg har også gutter som har gått i lås da de var små (de har mer eller mindre vokst det av seg nå), men de var ikke fullt så voldsomme som det du beskriver. Jeg vet ikke om mine råd er til noen hjelp, eller om du alt har forsøkt dem, men det får nå stå til.

 

*Forsøk å forebygge mest mulig. I hvilke situasjoner klikker han mest? Kan du unngå dem? Om han f.eks er sulten etter bhg og det er en time til middag, så gi ham en skål med oppskåret frukt. Da øker blodsukkeret litt og han tåler mer. Kanskje han trenger tid på seg for å bytte aktivitet? Forsøk å gi beskjed i god tid før dere må gå el, hjelp ham til å avslutte leken ved å f.eks si "og så kan vi parkere bilen her borte, og den bilen der, og så går vi!".

 

*Prøv å være i forkant. Dersom du ser at han skal til å skalle mot deg, slå, klore el, så stopp ham fysisk før han rekker det. Uten å skade ham på noen måte bruker du din overlegne styrke til å holde ham fast og beskytte deg selv. Bær ham bort til et nøytralt sted (f.eks en trapp, vaskerommet el) og sett ham ned. Underveis forklarer du hva han ikke får lov til og hva du nå gjør, f.eks "Nå så jeg at du ble sint og ville slå meg, men det er ikke lov til å slå. Siden mamma ikke vil at du skal slå, må du være her til du er rolig igjen og vi kan snakke sammen". Gå fra ham. Følger han etter deg, så bær ham tilbake og gjenta at du veldig gjerne vil være med ham... når han er rolig! Fortsett helt til han roer seg. Hver gang! Du Må være konsekvent her! Han må få minst mulig oppmerksomhet på at han er voldelig, og se at vold fra hans side får deg til å avvise ham.

 

*Når han er rolig, så forsøk å forklare ham at du er glad i ham og liker å være med ham, men at du ikke liker å være med ham når gjør vonde ting mot deg, og at du derfor vil gå litt vekk fra ham om han gjør stygge ting mot deg.

 

*Skill mellom person og handling. Ikke si ting som "nå er du slem", eller "du kan bli her til du er snill igjen", si heller "det du gjør nå er ikke fint", "Vi kan snakke sammen når du har roet deg ned". Fokuser på at han kan oppføre seg "slemt", men at han i seg selv ikke er slem.

 

*Ha ekstra mye fokus på god oppførsel en stund framover. Overdriv gjerne. Hver gang han gir deg en kos, oppfører seg fint osv, så roser du ham. Si f.eks "å, jeg blir så glad når du gir meg en klem lille godgutten min!". Nå får han masse oppmerksomhet når han er voldelig, og selv om oppmerksomheten er negativ, så er det likevel oppmerksomhet. Ved å gi ham enda mye mer oppmerksomhet når han er "snill", så kan det forsterke denne siden og dempe volden.

 

*Gi ham alternativer. Dersom han har et veldig behov for å utagere fysisk ved sinne, så kand et hjelpe å f.eks la ham slå løs på en sofapute el.

 

Det er ikke lett dette her, men han vil nok vokse det av seg etterhvert uansett. Føler med deg

[Giss]

Hei

 

Sender først en stor klem!

Jeg synes det er litt tamt av helsestasjonen at de ikke kommer mer på banen her.

Jeg har liten erfaring med dette men kunne ikke bare lese uten å skrive en liten kommentar.

Ser han skadene etter det han gjør?

Min mor har fortalt at vi alle har forsøkt å bite henne da vi var små men at hun rolig etterpå når vi var blitt rolig igjen viste oss merkene og fortalte at dette hadde vi gjort når vi ble sinna og at det gjorde vondt på henne når vi gjorde slik. Hun forteller at ingen av oss gjorde det mer enn en gang.

Jeg tror det er veldig viktig at du uansett bevarer roen så langt det går. Kanske kan det hjelpe om du, når du snakker rolig med ham etterpå, kan vise ham skadene. Ikke med en løftet pekefinger og fyfy, men mere nøkternt så han ser konsekvensene av å gjøre slikt mot folk.

Ellers tror jeg at å gi en konsekvens på oppførslen kan være en reel måte å angripe det på. Jeg er helt enig med deg at å slå tilbake ikke kan være løsningnen. Det viktige er vel at konsekvensen så vidt mulig er relevant for situasjonen.

Håper det snart bedrer seg!

[Stilars]

Tusen takk for gode råd !! Og jeg tok meg faktisk i å si, "nei du får ikke tutten når du er slem og slår meg" i dag, og da rettet jeg fort opp i det, og korrigerte det til at han ikke kunne få morsomme ting når man hadde gjort uhyggelige ting, for da blir jeg lei meg, han slo igjen , men han ventet bittelitt og tenkte seg om da, og det e rjo fremskritt Så det skal jeg virkelig tenke over !! Og vi har pratet om at nå han blir sint skal vi heller finne en pute å slå på, så virkelig tusen takk for konkrete tips !!

 

Og nå var jeg kanskje litt dum også da, for jeg har ett stort brannsår på fingreren etter ett uheldig møte med ovnen, og når han så det istad så sa jeg at det var fordi han hadde kloret og bitt meg, han ble kjempe redd, så får jeg se om det funker

 

De gangene nesa mi har begynt å blø etter slag og headinger, og munnen min hvis han plutselig får tak i munnen, og klorer seg ut har han faktisk roet seg, men jeg har ikke poengtert det så veldig, men det skal jeg gjøre heretter !!

[Stilars]

Og forresten tusen takk for klemmen , og medfølelsen!! Det varmer faktisk i en vanskelig periode

[Anonym bruker]

Hm, har du forsøkt å bare fjerne deg fra situasjonen? Gå bort og overse han så lenge han har et raserianfall? Det kan kanskje virke brutalt, men det er ikke sånn at du som mor skal tollerere alt.

 

Jeg skjønner det ikke er så lett når man sitter på et fly, men hjemme er det mulig.

 

Når han roer seg så setter du deg ned og tilbyr en klem. Samtidig kan du si, så fint at du roet deg, nå kan jeg hjelpe deg med det som er vanskelig. Eller avlede mot noe annet hvis det er noe han ikke får lov til.

 

Det kan også hende at du kan be om hjelp hos PPT i kommunen, de har kanskje kurs eller lignende som passer for foreldre med barn i samme alder.

[81-Mamma<3<3]

Et tips til: tenk litt på hvordan du reagerer/oppfører deg i disse situasjonene. Det er veldig lett å la seg stresse opp, feks snakke høyt, fort, mye, være stresset/usikker i kroppen. Og kroppsspråk overføres! Hvis du virker "utrygg" kan det være vanskeligere for gutten å roe seg ned. Prøv å pust dypt, hold deg rolig, og vis at du ikke vippes av pinnen. tenk at dette skal gå bra, og bruk den tiden det tar.

[FrøkenSprøken]

Be om hjelp hos PPT eller Bup.

 

Mest sansynlig er det ikke noe i veien med din lille gutt, og han kommer til å vokse det av seg, men på veien dit kan det være godt å ha noen fagpersoner i ryggen, som kan veilede og hjelpe, og gi deg den tryggheten du trenger på at det du gjør er det riktige.

 

Tafatt av helsestasjonen å ikke hjelpe deg når du ber om hjelp!

 

Lykke til, det hørtes ikke ut som en trivelig situasjon!

[Gjest eelis+kian ♥]

Sløvt av helsestasjonen å ikke komme med noe konstruktivt for å hjelpe situasjonen deres. Det høres veldig leit ut, men jeg henger meg på Alva og sier at det er en slags bakvendt kjærlighets-/tillitserklæring til deg. Det krever tillit å kunne klikke så voldsomt på noen

 

Håper det bedrer seg for dere. Klem til deg!

[Anonym bruker]

*Når han er rolig, så forsøk å forklare ham at du er glad i ham og liker å være med ham, men at du ikke liker å være med ham når gjør vonde ting mot deg, og at du derfor vil gå litt vekk fra ham om han gjør stygge ting mot deg

 

 

støtter dette rådet. når mine barn har gjort "slemme" ting pleier jeg å sette de i gangen og si at vi ikke vil være sammen med noen hvis de gjør at vi får vondt.

 

Det funker veldig ihvertfall og resultatet er at de nesten aldri gjør sånne ting. For de vil mye heller være sammen med oss å gjøre koslige ting.

 

 

Samtidig er det vel vanlig at unger prøver ut ting, og noe går sikkert over av seg selv, men uansett er det viktig at han vet at det ikke er greit. (ser mange foreldre som bare ler eller ikke sier noe til barnet sitt når sånne ting skjer, og da lærer jo heller ikke barnet at det ikke er akseptabelt.)