Jeg er en sliten ulykkelig mamma

[Anonym bruker]

Har ei jente som nettopp er blitt 2 år.

Har vært tøft siden fødselen. Hun hadde kolikk(22 timer i døgnet), og nakkeproblemer i tillegg.

Vi ble innlagt begge to på sykehus(3 ganger) med diverse sykdommer og det var rett og slett blodslit den tida!

 

Jeg synes ikke det er blitt bedre, hun er en utrolig krevende unge.

Hun er våken opptil 10 ganger om natta(noen ganger mere), hun er sta som et esel og trasser MYE!

Hun har ikke eget rom enda pga vi har ikke råd til det nå og det kan jo skyldes OSS at hun er så mye våken også...?

 

Jeg er alene 90% av tiden med henne pga samboers jobb.

Jeg jobber 6 dager i uken og hun går i barnehagen.

Jeg synes fremdeles det er slitsomt,selv om hun er begynt i barnehage.

Føler meg så missfornøyd med alt, har en arbeidsplass som alle slutter på pga sjefen,men jeg må jo bare holde ut, selv om jeg også har mest lyst til å si opp:(

 

Vi har ikke noe form for avlastning, og vi krangler mye for tiden. Jeg har mest lyst til å flytte bare for å få litt "fred" annenhver helg,men det går jo ikke!

Føler ikke jeg har den kjærligheta til jenta vår som "alle" snakker om,blir så fortvilet:(

Jeg gråter hver dag....og idag skjemmes jeg virkelig, hun har hylt siden hun stod opp klokken 5 inatt(helt vanlig)og det "klikket" det for meg, slamret døra hardt igjen og kalte henne drittunge...og hærlighet som jeg skammer meg!!!!! Nå får jeg nok refs, men jeg er så sliten og det skal ikke skje igjen,jeg sa unnskyld til henne,men så ikke ut som hun brydde seg....men hallo:(

 

Noen som også har vært/er ulykkelig mamma?eller har noen tips?

[Anonym bruker]

og hvis noen lurer så er hun ikke i barnehagen idag pga den er stengt:)

[Anonym bruker]

Bor dere ikke i Norge? Jeg tenker siden du jobber 6 dager i uka, men likevel jobber samboeren din så mye mer at du er 90% alene med datteren.. Greit å vite så jeg ikke skriver ting som bare gjelder her..

[Anonym bruker]

bor i norge,men grunnet dårlig økonomi nå så må vi jobbe såpass mye:S iallefall for en periode.....

[nurkisimaven]

Kanskje derfor hun er trass? kanskje hun trenger foreldrene sine mer? Ungene reagerer på veldig mange måter:/

[Anonym bruker]

hum,men hun har vært slik hele tiden...selv når jeg hadde permisjon:S

[Anonym bruker]

Det er ikke rart du er utslitt! En ekstra krevende datter og så mye jobbing! Jeg jobber 75%, men holder likevel på å knekke sammen iblant. Kanskje dere burde se på utgiftene deres da. Må dere virkelig jobbe så mye begge to? Høres helt forferdelig ut!

[Anonym bruker]

Du må ta bedre vare på deg selv, hvis du vil være en opplagt og uthvilt mamma. Kl 5 er ikke natta, men tidlig på morgenen. Alle mine 6 barn har stått opp rundt 5 en periode,-da er det bare å legge seg tidlig om kvelden.Som hun over her sier: barn reagerer selvfølgelig på hvordan foreldrene har det. Jeg vet det av erfaring fra mitt første ekteskap. Ble ikke glade barn av det ,nei!

[Anonym bruker]

Jeg tror det beste er å søke profesjonell hjelp.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Vi må nok det, som sagt; iallefall for en periode...

Han hadde kjempebra økonomi før,men pga nedskjæring på jobben så endte han opp med annen jobb og så mye mindre lønn:( vi har et flott hus og en grei nok bil, og vi vil prøve å beholde dette...ja det er fryktelig slitsomt,men det skal jo ikke gå ut over jenta vår;(

Vi kjøper bare det vi trenger, unner oss litt godt i helgene, men det flyter ikke akkurat tusenlapper her nei:P men vi må bare klare det

[Anonym bruker]

Du har tydeligvis fått en tøff start, da du fikk baby. Jeg skjønner kjempegodt at du føler som du gjør, det skulle bare mangle.

Jeg er ingen psykolog, men jeg sliter litt med psyken selv om dagen, og har lest masse om den slags.

- For det første så trenger du hjelp til det med søvnen. Har du vurdert søvnkurs? Evt råd og tips fra helsestasjonen. Mangel på søvn kan gjøre både barn og voksne sure og irritable. På helsestasjonen kan du også be om råd til hvordan du skal håndtere trass når den oppstår. Det finnes også uendelig mye lesestoff om det meste på nettet. Her er det mye å lære

 

- Kanskje dette er feil av meg og si, men jeg syns det høres ut som du er deprimert. Kanskje du har vært det helt siden fødsel? Spesielt i kolikk perioden? Høres ikke ut som du har fått mulighet til å få hentet deg inn igjen. Siden du forteller om manglende følelser for dattera di.. det er ganske sterkt å si.. Jeg syns ikke du er ei dårlig mor for det altså! Men det er ikke naturlig, og det tyder på at alt er ikke som det skal med følelseslivet ditt.. at du muligens er deprimert. Dette finnes det hjelp for. Du bør oppsøke legen din, så kan dere bli enige om hva som skal gjøres.

Selv går jeg på zoloft for en kort periode, pga depresjon etter fødsel. Det er veldig vanlig. Jeg har gått på medisinene noen uker nå, og ser allerede lysere på livet.. Herlig

 

Altså: Få kontroll på jenta di, både når det gjelder søvn og ellers vanskelig adferd. Sier ikke at du skal endre personligheten hennes.. men du kan få hjelp og tips til hvordan du skal gå fram som mor. Da vil dere få det mye bedre alle sammen.

Og så ville jeg ha kontaktet legen ang depresjon..

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Takk for svar

Ja kanskje jeg har depresjon, har ikke fått henta meg inn igjen siden babytiden nei..hadde faktisk fødselsdepresjon fant helsesøster ut, men var ikke mye hjelp å få:S

 

Vet ikke om jeg tør kontakte legen angående dette, vil jo helst ikke gå på medisiner og jeg skammer meg så;(

 

Jeg har lest littpå nett angående søvn og prøvd "alle" råd som står overalt, uten at det funker....skjønner ingenting jeg...kan det være mareritt?men hver natt??

[MrsMilla]

Enten må mannen din rett og slett endre situasjon og innstilling (selv om det sikkert er en viktig jobb etc) eller så må dere ha hjelp utenfra raskt!

 

Har du venner/familie/naboer du kan snakke med?

Ha lav terskel for å søke hjelp her - det er kun snakk om en liten periode der dere trenger hjelp til å komme over kneika.

Få barnevakt og bruk tiden til å sove ut, slappe av og være litt for deg selv.

 

Et annet alternativ er helsestasjonen - de kan om mulig sende en liten vikar til deg et par timer i uka for en kort periode (litt nødhjelp....) Ei jeg kjenner nedi gata måtte ha det da mannen hennes ble utbrendt og hun satt der med tre små barn og full jobb i ansvarsfull stilling.

 

Lykke til!!

[Gladmor30]

Takk for svar

Ja kanskje jeg har depresjon, har ikke fått henta meg inn igjen siden babytiden nei..hadde faktisk fødselsdepresjon fant helsesøster ut, men var ikke mye hjelp å få:S

 

Vet ikke om jeg tør kontakte legen angående dette, vil jo helst ikke gå på medisiner og jeg skammer meg så;(

 

Jeg har lest littpå nett angående søvn og prøvd "alle" råd som står overalt, uten at det funker....skjønner ingenting jeg...kan det være mareritt?men hver natt??

Jeg syns du skal stå på ditt og kreve hjelp på helsestasjonen ang søvnen. Det finnes mange metoder og kurser man kan, og den rette metoden vil garantert hjelpe! Da får dere det så mye bedre

Og når det kommer til depresjonen så SKAL du oppsøke legen! Dette er ikke pinlig, tvert imot! Det er så ekstremt vanlig, og legene har myye kompetanse på det området. Det er nok noe det har blitt mer av nå i nyere tid, med tanke på presset vi føler fra samfunnet rundt oss. Legen min ble kjempe gira da jeg nevnte hva jeg slet med.. for dette her mente han at vi skulle fikse sammen Du får et mye bedre liv, enten legen velger å gi deg medisiner, eller at han snakker med deg selv eller evt henviser deg til psykolog. (dette er faktisk kjempepopulært i usa). Man er nesten er særing dersom man ikke snakker med noen

[Anonym bruker]

Det høres ut som at du jobber for mye, du sier at dere har hus og bil, å det skal ikke gå utover jenta deres at dere sliter med økonimien.

Joda, ser den. Men det du prater om er kun det materalistiske, ikke tiden og kjærligheten. Så da er det en mulighet for at det går utover jenta deres alikevell soden dere jobber så mye.

 

Du må bare prøve å ta en pust i bakken, legge deg tidlig en periode, ha mye tid med barnet på søndager.

Når hun har sovnet på kvelden, ta deg en langt bad, eller en dusj.

Plei deg selv, ta deg et par timer med bare deg!

 

Lykke til.