Å krangle med partneren sin......

[Anonym bruker]

I dag har vi hatt en helvetes krangel her i huset. Av den slitsomme, ekle sorten.

 

Føler i blant at vi stanger litt i veggen, og jeg tenker, og nevner, at vi burde separeres. Egentlig sier jeg dette mest i kampens hete, fordi jeg er sint og frustrert og føler meg litt stanget mot veggen. Mener det egentlig ikke, og angrer etterpå. Likevel sier jeg dette ofte når kranglene våre eskalerer til et visst nivå.

 

Vi er egentlig lykkelige som par, men jeg har en del problemer med meg selv som jeg ikke klarer å fikse på egenhånd. Jobber med dette.

 

Er det flere der ute som også har store krangler med sine partnere til tider? Hvordan løser dere konfliktene, hvordan går det utover deres dag?

Her ble mannen senere i gang med jobben sin pga dagens krangel. (ingen møtetid til jobben altså) og vi skiltes som uvenner. Trist.

 

Vi er voksne folk også, det er det verste. Han ønsker ikke å avslutte forholdet, og ikke jeg heller innerst inne.

 

Kan jeg høre andres krangler, altså de som er større enn bagatellene.....? Hva dere gjør, hvor lenge de varer, og hvordan de løses?

[Anonym bruker]

Jeg synes det er toppen av barnslighet å true med separasjon hver gang man krangler. Det er overhodet ikke konstruktivt, så det kan du godt slutte med med en gang. Hva om han plutselig sier "greit"?

 

Prøv å holde dere til saken når dere krangler og lytt til hverandre, ikke bare øs ut av dere.

 

Vi kranglet enormt mye før, men tilslutt kom vi fram til at vi ikke orket noen av oss og at det i bunn og grunn stort sett bare var "lommerusk" vi kranglet om likevel. Nå tar vi som regel bare de kranglene det er verdt å ta og så lar vi heller en del bare skli forbi.

[Anonym bruker]

Mannen min truer med desperasjon også hver gang han blir litt sint.

Du aner ikke hvor mye det har ødelagt.

Jeg lever alltid med en uvisshet, mitt hjem er ikke en trygg havn og vårt ekteskap lever ikke opp til løftene som blir gitt.

Jeg har valgt å bli fordi han ellers er en ok mann og flink med hus og barn.

Men hadde aldri valgt han en gang til pga han blir så sint og sier så mye stygt når vi krangler.

På grunn av den personen han er når vi krangler har jeg et elendig selvbildet og sluttet å si at jeg elsker han for nesten 10 år siden.

Men nå er kanskje menn litt mer robust enn kvinner.

[Anonym bruker]

Seperasjon. Ikke desperasjon. Fnis..

[Anonym bruker]

Vi har voldsomme krangler noen ganger i året. Han sier ofte da at han ikke gidder mer og jeg sier greit, fordi jeg innerst inne vil avslutte, men gjør det ikke pga ungene våre.

Da reagerer han alltid med å bli helt i fra seg og vil selvsagt ikke skille seg likevel (dessverre).

 

Min største drøm er at han sier at han vil skilles og faktisk gjør det. Det hadde vært fint.

[2 hjertegull :)]

Dersom dine egne problemer er psykiske, vil jeg anbefale deg å få en henvisning til noen du kan prate med, psykiatrisk sykepleier, psykolog, sosionom med tilleggutd., eller noen andre..

 

Synes også du skal slutte å true med seperasjon, for den dagen han sier at det er greit, så har dere et problem!

I denne saken her vil jeg anbefale dere å ta kontakt med familievernkontoret! De aller fleste terapauter er veldig flinke, og det kan høres ut som at dere, som oss, trenger hjelp til kommunikasjon. Det er det viktigste i et forhold, og funker ikke det, er det mye som tar skade av det... å høre hva andre gjør tror jeg ikke spiller så stor rolle, for vi er alle forskjellige. Men hvis dere får hjelp av en objektiv person som kan sette seg inn i deres vansker, så er det det aller beste! Lykke til!

[Anonym bruker]

Vi har voldsomme krangler noen ganger i året. Han sier ofte da at han ikke gidder mer og jeg sier greit, fordi jeg innerst inne vil avslutte, men gjør det ikke pga ungene våre.

Da reagerer han alltid med å bli helt i fra seg og vil selvsagt ikke skille seg likevel (dessverre).

 

Min største drøm er at han sier at han vil skilles og faktisk gjør det. Det hadde vært fint.

 

Din største drøm er at han skiller seg fra deg?? Ehm... Du vet at du kan velge å skille deg fra han om du har så lyst? Trenger ikke sitte å vente på at han skal gjøre det vettu....

[Anonym bruker]

Du vet ikke noe om livet mitt og jeg har mine grunner til å vente på at han tar det første steget. Han er av den typen som ikke slipper noe lettvint. Han har en gang uttalt at hvis jeg går fra ham, så vil jeg angre. Han har et stort raseri og jeg er helt ærlig redd ham. Derfor venter jeg på at han blir lei. Hvis han blir lei og går, så får jeg være i fred. Hvis jeg går fra ham så er helvete løs. Så lenge jeg blir og er snill, så er alt toppers. Går jeg fra ham, så ender jeg og ungene opp et annet sted i landet med hemmelig adresse.

[Anonym bruker]

Vi er typisk "stille" kranglere. Isteden for å rope og skrike så blir vi steinharde og stille begge to når sinte - snurper sammen munn og stikker nesa i sky. MEn jeg sier jo fra om det jeg virkelig blir sur for da. som at han er belærende og utrooooolig sur og streng med ungene - som jeg ikke liker. Og altfor rigid, kan aldri slappe av og ta ting på sparket og bare drite i å ha orden hele tiden. Og at han ikke vil ha flere barn og jeg vil. Det siste er nå iferd med å vokse oss over hodet. I dag surfer jeg på leiligheter på Finn. uten at han vet det. så vår måte er nok ikke så bra egentlig. Skjønner de historiene om menn som blir tatt på senga når kona plutselig flytter. jeg kan bli en sånn. Orker ikke prøve endre han, hvis han vil være idiot så flytter jeg heller liksom. men truer aldri med det. tvert imot så tenker jeg vel at det må man aldri si hvis man ikke er helt helt sikker. som i: har annen leilighet klar.

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg har vært sammen i fire år og har bare hatt EN heftig krangel (det var heldigvis før vi fikk barn). Jeg ropte og bar meg til han for han hadde gjort noe veldig dumt - og jeg sparket i møbler og sa han var en drittsekk og det som verre er. Han tok alt rolig. Han er ikke typen som hever stemmen - det er nesten umulig å virkelig krangle med han, jeg har i hvert fall ikke fått det til Det endte med at vi snakket rolig sammen, fikk alle fakta på bordet og vi bestemte oss i samme slengen for aldri å krangle igjen - heller snakke / diskutere saklig. Jeg må si jeg er utrolig glad for at jeg har en mann som nesten uten unntak er glad, snill og positivt innstilt - jeg kan nemlig fort være litt gretten, men så lenge han er blid starter jo aldri en krangel. Man kan jo ikke krangle heftig med seg selv - heldigvis

 

I tenårene var jeg sammen med en annen mann/gutt i fem år. Vi kranglet så mye og heftig at foreldrene våre noen ganger måtte gripe inn. Det var forferdelig tøft psykisk å være sammen med han..Stadige trusler om å "slå opp" fra begge sider. Samtidig veldig lidenskapelig når ting gikk bra.. en evig berg og dalbane. Jeg følte meg aldri trygg, og det gjorde nok ikke han heller. Det endte med at jeg fikk nok og forlot han. Han tok det veldig tungt - og truet med selvmord. Fikk melding med han om at han kjørte så fort han klarte og håpet på å møte på en trailer... helt forferdelig! Jeg er glad jeg ikke er sammen med han nå.

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Først av alt er jeg helt enig i at det er umodent og barnslig å skulle avslutte forholdet. Det er ikke sånn at jeg gjør det hver gang vi har uenigheter, men de gangene det når et visst nivå. Kranglene våre er ikke sånn at det kastes ting vegg i mellom eller at vi skriker og brøler. Min mann er nemlig også en som ikke er kranglete av seg.

 

Jeg er usikker på hva vi bør gjøre, vi har et barn, og en underveis, og vi er gift.

Jeg går til psykolog for egne problemer, men jeg innser jo at jeg har andre problemer også som går ut over vårt forhold i perioder. Det er bl.a. en av grunnene til at jeg i blant vil ut av forholdet. Føler at han får det bedre med en annen dame, som er mer "normal" enn meg.

 

Nok om det. Lurte på hva andre gjør når de har større krangler, hvordan dere løser det og hvor lenge det er rar stemning i huset i etterkant, om det er det i det hele tatt.

 

Uansett, tusen takk for tilbakemeldinger!

 

HI

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

'7¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨\¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨en mer "normal" dame og at han er for god fo