Bli for barna sin skyld?

[Anonym bruker]

Vi sliter i ekteskapet, og har gjort det i flere år nå. Har tenkt flere ganger at vi har det bedre hver for oss. Mannen min jobber i en annen by,så jeg er mye alene med barna. Vi går til familierådgivning, men føler at det ikke kommer noe ut av det.

To av barna trenger ekstra mye oppfølgning, noe som selfølgelig tærer på forholdet. Tanken på å stå med alt alene skremmer meg, er redd for hvordan et brudd vil påvirke barna, samtidig som jeg ønsker å være alene.

Han er en snill mann, vi krangler ikke, men vi bare "er" her,hvis dere forstår hva jeg mener?

Skal jeg bli for barnas skyld, eller skal jeg tørre å bryte ut av ekteskapet?

[Anonym bruker]

Her er det desverre ingen fasitsvat, det er sikkert mange som kommer til å si at de brøt ut av forholdet, å har aldri hatt det bedre med en ny mann.

Også sier mange at de angrer, barna sliter, mannen har ei ny ei som ikke går overens med barna osv...

 

Tror du må gå dypt i deg selv for å finne svaret for dere, ev at du tar terapitimer alene.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg sitter i samme dilemma, skrev et langt innlegg om det lenger ned her. Jeg skrev litt mer rundt det hele så er litt for langt for å lese kanskje..

 

Men et av barna her trenger også ekstraoppfølging og kan være krevende. Vi har det fint sammen, krangler ekstremt sjelden! Men vi også er bare her, på en måte.. Jeg skjønner at hverdagen kommer til alle og enhver, men likevel.. Virkelig vanskelig valg.