Jeg synes barnefar snakker stygt til ungene

[Anonym bruker]

og det bekymrer meg veldig. Han er veldig bestemt og sier hele tiden "nå må du slutte og sutre", "nå er det nok!", ikke gjør ditten og datten", "nå må dere høre etter!" osv. osv. Prøver å fortelle han at dette er veldig negativt og at det ikke akkurat gjør at ungene får lyst til å gjøre som han sier. Vi har veldig krevende barn, og jeg merker dessverre at han takler det dårlig.

Jeg har hatt hovedomsorgen for dem etter at det ble slutt og han har hatt dem fra torsdag til søndag noen helger. Men jeg merker nå at han ikke vil ha dem så mye lenger, han har begynt å invitere meg med på ting i samværshelgene sine og det tolker jeg som at han ikke orker å ha barna alene lenger slik det er nå. Han har også spurt om jeg vil være med på ferie i sommer, noe jeg har sagt ja til pga at jeg ikke vil at de skal være så lenge borte fra meg sammen med han. Barna krangler og slåss hele tiden og det er rett og slett et sirkus å ha dem.

 

Vi er veldig uenige om hvordan jeg/vi skal gå frem for å ta tilbake kontrollen over ungene. Jeg har vært slepphendt når det gjelder enkelte ting i oppdragelsen fordi jeg har vært så utmattet at jeg ikke har orket å ta tak i ting før nå. Har begynt på foreldreveiledningskurs (PMTO) og holder på med første trinn som er å øve seg på å gi gode beskjeder.

Han kritiserer meg hele tiden for at jeg ikke lar barna få konsekvenser.

Jeg sier at jeg holder på med det programmet og at det kommer til å bli mye bedre om ikke lenge.

 

Har lyst til å snakke med han om dette. Vil fortelle han at jeg synes han er en veldig flink far, men at jeg synes at han snakker ufint til ungene innimellom. Har tilbudt han å låne permen med info fra kurset, men han er ikke interessert i det hele tatt.

 

Hva tenker dere?

[Anonym bruker]

og det bekymrer meg veldig. Han er veldig bestemt og sier hele tiden "nå må du slutte og sutre", "nå er det nok!", ikke gjør ditten og datten", "nå må dere høre etter!" osv. osv. Prøver å fortelle han at dette er veldig negativt og at det ikke akkurat gjør at ungene får lyst til å gjøre som han sier. Vi har veldig krevende barn, og jeg merker dessverre at han takler det dårlig.

Jeg har hatt hovedomsorgen for dem etter at det ble slutt og han har hatt dem fra torsdag til søndag noen helger. Men jeg merker nå at han ikke vil ha dem så mye lenger, han har begynt å invitere meg med på ting i samværshelgene sine og det tolker jeg som at han ikke orker å ha barna alene lenger slik det er nå. Han har også spurt om jeg vil være med på ferie i sommer, noe jeg har sagt ja til pga at jeg ikke vil at de skal være så lenge borte fra meg sammen med han. Barna krangler og slåss hele tiden og det er rett og slett et sirkus å ha dem.

 

Vi er veldig uenige om hvordan jeg/vi skal gå frem for å ta tilbake kontrollen over ungene. Jeg har vært slepphendt når det gjelder enkelte ting i oppdragelsen fordi jeg har vært så utmattet at jeg ikke har orket å ta tak i ting før nå. Har begynt på foreldreveiledningskurs (PMTO) og holder på med første trinn som er å øve seg på å gi gode beskjeder.

Han kritiserer meg hele tiden for at jeg ikke lar barna få konsekvenser.

Jeg sier at jeg holder på med det programmet og at det kommer til å bli mye bedre om ikke lenge.

 

Har lyst til å snakke med han om dette. Vil fortelle han at jeg synes han er en veldig flink far, men at jeg synes at han snakker ufint til ungene innimellom. Har tilbudt han å låne permen med info fra kurset, men han er ikke interessert i det hele tatt.

 

Hva tenker dere?

 

Synest ikke du burde være med han på ferie i det hele tatt..enten så reiser han med barna eller så reiser han alene. Hvorfor skal han få både i pose og i sekk ???? Han kommer til og bruke deg som barnevakt slik at han kan nyte ferien alene. Nei sett ned foten og vis at du har bein i nesa!!!!

 

Du sier at han kritiserer deg hele tiden, da skjønner jeg ihvertfall ikke hvorfor du gidder og være med?? Og ikke si at du gjør det for barna sin skyld. Synest du skal bli litt mere konkret og bestemt overfor deg selv.

 

Lykketil!!

[Anonym bruker]

og det bekymrer meg veldig. Han er veldig bestemt og sier hele tiden "nå må du slutte og sutre", "nå er det nok!", ikke gjør ditten og datten", "nå må dere høre etter!" osv. osv. Prøver å fortelle han at dette er veldig negativt og at det ikke akkurat gjør at ungene får lyst til å gjøre som han sier. Vi har veldig krevende barn, og jeg merker dessverre at han takler det dårlig.

Jeg har hatt hovedomsorgen for dem etter at det ble slutt og han har hatt dem fra torsdag til søndag noen helger. Men jeg merker nå at han ikke vil ha dem så mye lenger, han har begynt å invitere meg med på ting i samværshelgene sine og det tolker jeg som at han ikke orker å ha barna alene lenger slik det er nå. Han har også spurt om jeg vil være med på ferie i sommer, noe jeg har sagt ja til pga at jeg ikke vil at de skal være så lenge borte fra meg sammen med han. Barna krangler og slåss hele tiden og det er rett og slett et sirkus å ha dem.

 

Vi er veldig uenige om hvordan jeg/vi skal gå frem for å ta tilbake kontrollen over ungene. Jeg har vært slepphendt når det gjelder enkelte ting i oppdragelsen fordi jeg har vært så utmattet at jeg ikke har orket å ta tak i ting før nå. Har begynt på foreldreveiledningskurs (PMTO) og holder på med første trinn som er å øve seg på å gi gode beskjeder.

Han kritiserer meg hele tiden for at jeg ikke lar barna få konsekvenser.

Jeg sier at jeg holder på med det programmet og at det kommer til å bli mye bedre om ikke lenge.

 

Har lyst til å snakke med han om dette. Vil fortelle han at jeg synes han er en veldig flink far, men at jeg synes at han snakker ufint til ungene innimellom. Har tilbudt han å låne permen med info fra kurset, men han er ikke interessert i det hele tatt.

 

Hva tenker dere?

 

Synest ikke du burde være med han på ferie i det hele tatt..enten så reiser han med barna eller så reiser han alene. Hvorfor skal han få både i pose og i sekk ???? Han kommer til og bruke deg som barnevakt slik at han kan nyte ferien alene. Nei sett ned foten og vis at du har bein i nesa!!!!

 

Du sier at han kritiserer deg hele tiden, da skjønner jeg ihvertfall ikke hvorfor du gidder og være med?? Og ikke si at du gjør det for barna sin skyld. Synest du skal bli litt mere konkret og bestemt overfor deg selv.

 

Lykketil!!

 

Nei, gud forby at man gjør noe for barnas skyld!