Trenger råd fra dere som ofte er gressenke.. :)

[Anonym bruker]

Mannen min har reist veldig mye det siste halvåret med jobben, lenge av gangen. Noen ganger to uker, noen ganger en måned. Jeg synes det går greit når han er borte, selv om vi selvfølgelig savner han veldig. Har en "toddler".

 

Det jeg synes er vanskelig er når han kommer hjem igjen etter å ha vært borte i en måned. Jeg skjønner jo at han er sliten og har hatt lange dager. Han skjønner at jeg er sliten, og roser meg for min "innsats". Likevel er det som at vi trenger noen dager på å innstille oss igjen, om dere skjønner? Tilvenningstid på en måte.. hehe..

 

Jeg kjenner at jeg blir lett irritert på han, og det virker som at han har det på samme måte. Har resultert i litt krangling.

 

Kunne lagt ut i det vide og brede, men jeg tror jeg avslutter her. Er det vanlig at det blir litt "skurr" de første dagene? Vi kommer inn på riktig spor etter noen dager, kanskje en uke. Jeg bare synes det blir så dumt at det blir sånn. Jeg tenker at jeg kanskje har litt høye forventninger når jeg tror han bare skal hoppe inn i hverdagsrutiner fra første dag. Noen som har gode råd for hvordan jeg kan gjøre dette bedre for oss?

[Anonym bruker]

Et kjent dilemma. Er en grunn til at offhorearbeideren har den høyeste skillsmisse ranger i norge...

Er nemelig det som er en utfordring:

 

1. Vi som er hjemme er slitne, har vært alene om alt i gjerne 2-3 uker.

2. Mannen har jobbet mye, ofte nattskift og er sliten selv.

3. Du har dine rutiner mens han har en borte, han kommer hjem og går kanskje ikke i de rutinene med det samme = du blir irritert.

4. Begge trenger å slappe av, vi som er hjemme vil helst at han skal komme rett back on track, men mannen ikke klarer det.

 

Som sagt..en kjent sak.

 

 

Her går det faktisk nokså greit. Her Må faktisk mannen komme rett tilbake til hverdagen igjen når han kommer hjem.

Hver eneste gang han kommer hjem er det han som står opp med barna påfølgende morning, og kjører dem til barnehagen, selv om jeg jobber eller ikke.

Han får ingen tid til å slappe av mer enn meg. Vi deler på alt.

 

Vår redning ble at han fikk en jobb på land også, en liten jobb der han styrer seg selv, på den måten er vi alltid i rutine, og det er deeeilig!

[Anonym bruker]

Har tenkt at dette må være en vanlig utfordring ja.

 

Vi får jo en ekstra utfordring iom. at det gjerne er reise til andre verdensdeler og jetlag med i suppen. Føler ikke det er rett å kreve at han skal komme tilbake i rutiner første dag når han helt tydelig sliter med jetlag.

 

Skal nevnes da at han står opp med barnet og hadde barnet hjemme fra bhg en dag for at de skulle være litt sammen. Det er jo veldig koselig. Det er vel gjerne mine behov som går udekket. Han tar jo sin del av barnet, og egentlig mer enn det når han er hjemme. Blir vel det at jeg fortsatt føler meg ensom, selv om han har kommet hjem. Skjønner jo at han vil prioritere barnet, og det synes jeg er riktig også. Blir bare så leit når han ikke da har så mye overskudd igjen til meg.

 

Han har vært på en intens jobb og snakket masse med mange mennesker. Jeg har stort sett sittet for meg selv hjemme. Så det er vel kanskje naturlig også at det er litt variasjon mellom oss når det kommer til behov for å snakke også.

 

Jeg høres vel helt merkelig ut nå. Det er rart hvordan man innser ting mens man skriver. Blir nesten litt terapi dette. Hehe Er vel mine forventninger som er litt vel høye egentlig.

[Benkit]

Jeg syns ikke dine forventninger er spesielt høye!! Hvis min mann jobbet offshore el lignende skulle det vært under visse forutsetninger! Det er jo kjent at det har sine utfordringer og jeg har, til nå, ikke møtt noen som føler at dette faktisk fungerer i praksis i lengden! Jeg mener man må ha en viss linje på hvordan ting skal være hjemme både i forholdet og m barna.. Dersom feks jobb gjør at dette ikke kan opprettholdes mener jeg at man må vurdere om det er riktig å fortsette m den jobben!! Dersom du selv går i full jobb og har alt ansvar i hus og heim alene når han er vekke er det ingen unnskyldning for at han ikke skal være like til stede som deg når han er hjemme! Og om han har snakket med uendelig mange i jobb sammenheng syns jeg ikke det skal gå ut over deres forhold!! Hvordan skal det bli over tid? Hvis han ikke håndterer begge deler syns jeg han må prioritere familien sin! Desverre er det som oftest ikke sånn og syns mange "gress enker" tåler altfor mye!!

 

Jeg har selv en mann som jobber ekstremt mye( vi driver egne firma) og han er stort sett vekke fra 09-21 hver dag!! Dette velger han helt selv o må da akseptere at han må bruke resten av tiden m oss og dersom han vil reise på gutte turer, gjøre egne ting i helgene, må han først nedprioritere jobb så det ikke tar vår tid... Nå høres det sikkert ut som jeg styrer han, men dette er noe vi har blitt enig om! Han har fått frie tøyler når det kommer til jobb, men under visse forutsetninger. Dette gjør at han slipper å ha dårlig samvittighet for å jobbe mye og vi føler oss prioritert som familie!

 

Jeg syns du skal stå på krava!!

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke dine forventninger er spesielt høye!! Hvis min mann jobbet offshore el lignende skulle det vært under visse forutsetninger! Det er jo kjent at det har sine utfordringer og jeg har, til nå, ikke møtt noen som føler at dette faktisk fungerer i praksis i lengden! Jeg mener man må ha en viss linje på hvordan ting skal være hjemme både i forholdet og m barna.. Dersom feks jobb gjør at dette ikke kan opprettholdes mener jeg at man må vurdere om det er riktig å fortsette m den jobben!! Dersom du selv går i full jobb og har alt ansvar i hus og heim alene når han er vekke er det ingen unnskyldning for at han ikke skal være like til stede som deg når han er hjemme! Og om han har snakket med uendelig mange i jobb sammenheng syns jeg ikke det skal gå ut over deres forhold!! Hvordan skal det bli over tid? Hvis han ikke håndterer begge deler syns jeg han må prioritere familien sin! Desverre er det som oftest ikke sånn og syns mange "gress enker" tåler altfor mye!!

 

Jeg har selv en mann som jobber ekstremt mye( vi driver egne firma) og han er stort sett vekke fra 09-21 hver dag!! Dette velger han helt selv o må da akseptere at han må bruke resten av tiden m oss og dersom han vil reise på gutte turer, gjøre egne ting i helgene, må han først nedprioritere jobb så det ikke tar vår tid... Nå høres det sikkert ut som jeg styrer han, men dette er noe vi har blitt enig om! Han har fått frie tøyler når det kommer til jobb, men under visse forutsetninger. Dette gjør at han slipper å ha dårlig samvittighet for å jobbe mye og vi føler oss prioritert som familie!

 

Jeg syns du skal stå på krava!!

 

Det er ikke fast reising, og det er noe jeg i prinsippet har valgt å støtte han i fordi han nå ønsker å gjøre karriere. Jeg studerer og synes ikke det har vært spesielt slitsomt egentlig å være alene sånn sett. Vi har jo bare et barn og jeg har relativt fleksible dager på skolen.

 

Han prioriterer i stor grad barnet når han kommer hjem, tar morgenstell, bleieskift, matlaging. Tar del i husarbeidet.

 

Også er det jo bare de første dagene etter han kommer hjem at han er gretten, sliten og lite snakkesalig. Etter dette blir han seg selv igjen. Da føler jeg at det riktige kanskje vil være å gi han det rommet han trenger disse dagene, selv om det koster litt for meg. Jeg tror at ved å "stå på krava" vil forholdet havne på feil kurs... Man må vel gi og ta litt? Og i noen perioder må man kanskje gi mer enn man får. Når jeg har eksamen f.eks. er det jo han som tar støyten og lever med en stresset og smågretten kone.

 

Tok meg i det selv da jeg fortalte en venninne om den første dagen han var hjemme: Da jeg våknet på morgenen hadde han stått opp og badet med barnet, kledde på barnet og disket opp med egg og bacon til frokost. Han leverte i bhg, dro på jobb og hentet i bhg. Jeg var i praksisarbeid. Da jeg kom hjem hadde de to dratt på en butikk for å se etter nytt bilsete til barnet. Og jeg ble sur for at han ikke hadde dratt rett hjem og ryddet og sto klar med middag da jeg kom hjem.. (Kom hjem ca 15 min etter meg og overtok middagslagingen.. og jeg var fortsatt sur...) Det er vel litt urimelig av meg, vel? Hehe.. Synd jeg ikke kan skylde på hormoner engang ;-) Blir helt oppgitt av meg selv av og til jeg...

[Benkit]

Ettersom det er en periode er jeg enig i at det er litt annerledes! Og en dag el to med "tilvenning" er vel heller ikke urimelig. Men tror det er viktig å passe på utviklingen bare.. Så det ikke eskalerer og det blir avstand mellom dere...

At han stiller opp m barn og hjemme er vel og bra, men også viktig at du får ditt.. Men det må jo gå begge veier da:))

Uansett er kommunikasjon det viktigste! Snakk om følelsene og utfordringene.. Helst ikke når de oppstår men i en rolig stund og bli enig om hvordan dere skal ha det:)

 

[Anonym bruker]

Første anonym her igjen.

Er enig med anonym nummer Benkit her...

Siden min mann reiser 2 uker borte, så vet han at han må priotere familien når han er hjemme. Det er sjelden han er ute på noe. Han tar også barna ut fra barnehagen 1-2 dager i perioden han er hjemme slik at de får litt egen tid med han. Jeg reiser også gjerne bort en helg, for det mener jeg er fair, siden jeg faktisk er alene med barna i 2 helger. Har jo barnevakt av og til, men er mye mer alene med dem enn han siden han reiser.

Jeg er veldig opptatt av at alt skal være likt, og at jeg faktisk skal få slappe mer av når han er hjemme. Ja, han jobber jo når han er borte og..men å jobbe selv, ta seg av barn og hus alene er mye mer slitsomt! Heldigvis jobber jeg redusert..det er en av godene, han tjener så bra, men han reiser da også, så da har jeg valgt å jobbe redusert slik at jeg har mer overskudd:)

[Anonym bruker]

Kan legge til at jeg ikke hadde orket å være sammen med min mann hvis han i tillegg til å reise offshore brukte mye tid på venner og hobby når han er hjemme.

For oss passer det veldig fint at han jobber offshore, men da må han priotere familien først når han er hjemme. Kanskje det høres rart ut, men hos oss er det slik at han når han er hjemme så skal han gjøre mest når det kommer til barna, og hvis det er noen som skal få slappe av litt ekstra, eller få være alene en helg så er det meg først. Ellers deler vi på det, han får jo også dra ut på noe om han vil.

 

Det er både og med alt. Min mann har reist siden før jeg traff han, han har også prøvd jobb på land (kontor'), dette likte han ikke og han kjedet seg, jeg ble lei av han fordi han ble ganske lat av å jobbe på kontor, så søkte han jobb offshore igjen og alt ble mye bedre:)

 

Så her funker det. Men vet at offshore jobbing kan være en stoooor utfordning for mange, og jeg er også enig med bendik at mange "gressenker" finner seg i for mye. Kjenner folk der mannen reiser mye, gjerne 3-4 uker i slengen, og er direkte lat når han kommer hjem , og koma gjør alt når mannen er hjemme også...jeg kjenner jeg blir provosert bare jeg skriver det..hadde jeg aldri funnet meg i! men vi er alle forsjellige....