Sv.skaps depresjon?

[Anonym bruker]

Noen som har hatt/har det her?

 

Tror jeg har det, men er ikke sikker

[SnekkerPelle]

Vi har opplevd det begge gangene. Tøft som faen. Anbefaler deg å søke hjelp

[Anonym bruker]

Ja, jeg har det.. er ung alenemor til 1 og er gravid igjenn med barnefaren til nr 1 som var utro.. og nå har stukket av å ikke tatt kontakt på 3 uker, i tillegg snakket stygt om meg å stjelt penger.

Etter det fikk jeg en voldsom depresjon, spessielt når jeg er alene, gråter og gråter og gråter.. spiser ikke å gitt opp alt.

når 1 fødte har lakt seg kan jeg legge meg på soffan å gråte i flere timer.

 

nå er jeg på besøk til svigermor å får litt avlastning, og har snakket ut om det som plager meg, føler meg bedre faktisk..men med en gang jeg kommer hjem igjenn så kommer depresjonen snikende innpå..:/

[SnekkerPelle]

Snakk mer

[Anonym bruker]

Antar at jeg har det. Eller i alle fall hadde det, frem til tåka lettet litt for noen dager siden. Jeg fikk fødselsdepresjon sist, og nå blir jeg fulgt opp i dette svangerskapet for å forebygge. Men sannelig gikk jeg ned i kjelleren likevel i svangerskapet.

 

Det er aldri så lett å fortelle hvordan man opplever en depresjon, og den arter seg ulikt fra menneske til menneske. Jeg mister piffen og får mer sosialangst. Tankene går kjempetregt og kroppen er utrolig tung, og jeg synes det er til tider er slitsomt å puste. Jeg gruer meg til alt, og er tom, har ingen indre drivkraft. Det er lite som gir mening, lite eller ingenting som får meg engasjert, jeg sover nesten ikke for jeg orker ikke å drømme. Jeg orker ikke å møte følelsene mine, orker ikke å takle situasjoner og lukker øyene og håper ting går over av seg selv, som f.eks regninger.

 

Jeg satt meg ned med en bunke inkassovarsler her om dagen. Det er godt når "sola begynner å skinne" igjen og det er liv nok i meg til å rydde opp i rotet. Jeg har nå noen måneder med rot fra jobben å ta tak i. Jeg har vært delvis sykmeldt, og den tiden jeg har vært på jobb har jeg brukt all energi på å se gladgravid ut, bare for å skynde meg hjem så jeg får lengst mulig tid for meg selv sittende tiltaksløs i sofaen. Jeg skylder på bekkenet og ryggen og kynnere for at lite husarbeid blir gjort. En gang i blant er jeg blitt konfrontert med tiltaksløsheten og jeg er nødt til å reise meg opp og bevege meg ut av dvalen som er min komfortsone. Da blir jeg rasende sint og kjefter og smeller og må fjerne meg fra situasjonen. Jeg er ikke den type deprimert som gråter og sover hele døgnet.

 

Jeg har hatt veldig nytte av å være så ærlig jeg kan hos jordmor og fastlegen. Jordmor hjelper meg masse. Jeg har heller ikke ord nok til å snakke meg ut av en depresjon, og jeg er blitt anbefalt akkupunktur og berøringsterapi. Skal se om jeg tør til uka. Jeg tror blant annet jordmors støtte har fått meg ut i lyset igjen denne gangen.

 

Hvordan har du det da? Det at du i det hele tatt sitter og lurer på om du kan ha tatt en tur ned i gravidkjelleren, så er det i seg selv et tegn på at du nettopp har det.