Gå til innhold

Morsomme ting mor sa under fødseln. Inspirert


Anbefalte innlegg

Gjest Tullmusa83
Skrevet

Ser fedrene har vært underholdende enn dere da jenter?

 

Her var jeg i beste lystgass rus overbevist om at tiden faktisk flyttet seg frem å tilbake.

Hvergang jeg hadde pustet inn lystgass til jeg svimte syntes jeg jeg så en spøkefull karakter fra en eller annen film. Så jeg drev å komenterte dette.

Av en eller annen grunn forble laptoppen under fødselen samboer brukte den. Noe jeg syns var helt greit.

 

Han snakket med et vennepar av oss på msn. Hvorpå jeg var veldig intresert i hva de holdt på med opp til det stadiet. Der jeg spurte hvorfor de spiste middag kl 14 på søndag.

 

Ble spurt om det var greit at en medisin student kom inn, men medisinstudenten ombestemte seg og gikk hjem uten å komme inn. Så jeg spurte etter denne resten av fødselen. Hadde vedkommende kommet. Hadde jeg fått hilse på vedkommende osv, osv.

 

Neste fødsel skal lydopptaker med i vesken.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

JM fikk i hvertfall latterkrampe da jeg med nr 3 ved 8 cm brøt sammen i krampegråt og som grunn fikk hikstet fram "Riene er ikke vonde nok!".

 

(bakgrunnen var at åpningsriene var så vonde med nr 1 at jeg knapt kjente smerter under pressriene i forhold, mens med nr 2 var åpningsriene mindre vonde, og pressriene desto mer vonde. Med nr 3 var åpningsriene enda mindre vonde igjen (men veldig vonde fordi altså!), så jeg hadde ganske panikk for smertene ved pressriene... ;) )

Skrevet

Hihi:)

Her synes min mann og min svigerinne (jordmora) at det var litt komisk da:

Jeg hadde endelig 10 cm. åpning og var godt igang med pressriene, så mellom 2 rier så sier jeg: "Jaja, dette var jo ingen problem. Så dette kan vi gjøre flere ganger ....."

 

Eller en situasjon: Min mann og jeg satt i badekaret på sykehuset (jeg ville bruke bare vann som smertelindring), jeg hadde vonde og tette rier og hadde hatt det flere timer (fødselen varte totalt 12 timer), så etter en liten stund i badekaret så sovner min mann!!!!! Og jeg ble super-irritert,"han skal ikke sitte her og sove mens jeg har smerter!". Så jeg sikta godt inn og ga han et skikkelig ballespark, skal si min mann våknet:P

 

Har også en morsom situasjon til:

Min svigerinne (jordmora) skulle komme inn og sjekke åpningen min, så jeg måtte ut av badekaret. Det var vanskelig å få registrert oskygennivået til babyen i magen, så svigerinna mi begynte å bli litt stressa med å få meg på senga for undersøkelsen. Jeg hadde da veldig vondt og syntes ikke det var så lett og komme seg opp og frem, så jeg bryter da ut i gråt mens jeg står der og beklager meg selv ovenfor svigerinna mi (med 10 cm. åpning og rier!).. Hihi, huff...

Skrevet

"Jeg gidder ikke mer av dette her. Jeg vil hjem."

 

Midt i verste åpningsriene.

 

Ellers var jeg vel ikke så morsom for noen akkurat mens jeg fødte, nei. Ingen av gangene.

Skrevet

Virkningen av lystgassen hadde vel akkurat slått inn da jeg tenker at smertelindring er kult, men innser at dette kommer til å gå ganske fort. Tar bort maska, og spør: "Epidural, e d tid t d?" Jordmora smålo litt av meg da, og måtte bare beklage. Da begynte tankene å kværne: "Når trur du at vi e ferdig her, forresten?"

 

Så tok de fra meg lystgassen, råskuffa!!

 

Midt under en pressrie, ombestemmer jeg meg, og påstår at dette går ikke! "men nå kommer jo hode" sier jordmor, hvorpå jeg bastant påstår at det er fysisk umulig! Men det var det heldigvis ikke :)

Skrevet

Etter fødselen med storesøster husket jeg at det var veldig veldig vondt under pressriene i det hodet skulle ut. Leste også i papirene at "hodet sto til neste ri".. Så når jeg skulle ha lillebror (som var en haug større) klarte jeg å lire av meg mellom pressriene og hodet på vei ut.. "Stapp han inn igjen!"

JM og far kikket på hverandre og flirte, men jeg ville jo bare unngå at hodet sto i åpningen mellom riene hehe :P

 

Og etter at storesøster hadde kommet ut og da den verste kulen forsvant og magen falt litt ned, trykket jeg lett på magen for å se hva JM holdt på med der nede, da ser jeg bushen der nede og bryter ut "oi, er det sånn det ser ut der nede nå?"..

Skrevet

Ikke direkte noe jeg har sagt... men et par episoder fra mine fødsler :) Under første fødselen fikk jeg beskjed av jordmor om å si ifra når jeg begynnte å kjenne press. Kunne fortelle henne at joda det begynnte å kjennes ut som om at presslysten kom nå... svaret var at "neida det er aaaaalt for tidlig, du kjenner ikke det nå". Nei nei tenkte jeg... jeg har jo ikke gjort dette før så hva vet jeg :/ ... resultatet var at jordmora nesten gikk glipp av hele fødselen :P

 

Under begge mine fødsler så har jeg gått helt inn i meg selv. Hører alt som foregår rundt meg, men klarer knapt å svare de... jeg er på en måte i en helt annen verden :)

 

Når jeg mot slutte av min andre fødsel får beskjed om å løfte benet mitt høyere (lå på siden) Så var min eneste tanke at hvorfor i h... maser de om det... vil de ha det benet høyerer så kan de vel for pokker bare flytte det... Det hadde da ikke noe med meg å gjøre :P

Skrevet

Det var absolutt ikke noe festlig med min födsel...

Det var satans vond, var det.

Skrevet

Vondt, mente jeg. Med t..

Skrevet

Sa ikke så veldig mye festlig under fødselen. Jeg kom på sykehuset med 8 cm åpning, og det første jeg spurte om etter jeg hadde rulla meg ned på senga var: kanskje det er på tide med litt bedøvelse nå? Fikk samma svaret hver gang om at det ikke gikk ettersom fødselen var så godt i gang. Hver gang hu svarte nei, rulla jeg meg over på siden, for jeg ville jo ha bedøvelse for hadde jo hørt at når man føder kjennes det ut som man skal presse ut en sofa.

 

jordmora mi var svensk, så jeg var livredd for at jeg ikke skulle skjønne hva hu sa. Så brukte hele fødselen på å bekymre meg over at jeg ikke skulle skjønne noe. Etter en time var gutten ute, og jeg sier til jordmora: veit du hva? Jeg fant nettopp ut at jeg skjønner svensk!

Skrevet

jeg var heller egentlig ikke så morsom... heller veldig negativ :P følgende dialog skjedde under press-riene:

 

JM: Du er kjempe flink!

Meg: NEI!!!

 

JM: Kom igjen press.

Meg: NEI!

 

JM: Du er kjempe flink, nå kommer snart hodet.

Meg: NEI!!

 

JM: Spre beina litt mer...

JM: NEEEEI!

 

men babyen kom jo, han :P Og jeg beklaget meg i en hel time etterpå til Jordmor for at jeg bar så negativ :P

Skrevet

Hugser godt då eg fekk førstemann og i det guttungen kom ropte eg: det følest som eg kaaaalver! Thi hi. Jordmora sa: ingen kalv, men stor gut! ;-) ironisk nok enda eg opp med ein bonde ti år seinare og kom meg gjennom tre 'kalvinger' etter dette! :-D

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...