Føler meg som verdens verste mamma

[Anonym bruker]

...

 

Problemet er at gutten min på snart 17 mnd ikke går. Får hører maset fra alle kanter, i barnehagen, fra andre foreldre, fra min egen familie og fra bekjente som spør om han har begynt å gå snart.

 

Nei han har ikke det.... Og nå når han bikket 17 mnd begynner jo alle med sin fulle rett å legge skylla på oss som foreldre, det er jo sikkert velmente råd de vil komme med, men vi får jo høre så mye fra alle kanter at jeg faktisk begynner å tro det er vi foreldrene som har gjort noe galt...

 

Kan sitte på babytreff og høre fra andre alle deres løsninger på hvorfor deres barn gikk så tidlig (de fleste på gruppa vå gikk før de var året.. Så da virker det at han ikke går 17mnd gammel ekstra sent) de kan komme med uttalelser om at brio gå vogna ikke er bra til at jeg holder han feil i hendene til at sklisokkene han bruker må sinke balansen hans

 

Familie og venner diskuterer det samme...

 

Nå er jeg så lei av alt maset at jeg bevisst har ungått å dra på babytreff fordi jeg vil ikke sitte der å være det store samtale emnet imens alle ser så synd på gutten min som ikke kan gå

 

I tillegg har vi droppet familie sammenkomster av samme grunn

 

... Jeg må være verdens værste mor som ikke lar sønnen min omgås andre, ikke fordi han ikke kan gå, men fordi jeg vil ikke at andre skal se ned på han slik de har gjort den siste tiden, vil ikke utsette han for å gå dårlig selvtillit fordi han skjønner mer enn andre tror nå og da vil jeg ikke at han skal påvirkes av alt maset

 

Er jeg en dårlig mamma som ikke lar han treffe andre jevnaldrende og familien?

 

 

[ulydia]

Vel, du er ikkje ei dårleg mor!

 

Men du kan gjerne la han få treffe både jamngamle og familie. Det er ikkje noko du har gjort gale, som gjer at han er seint ute med å gå! Dei som hevdar slikt, må jo vere heilt sosialt tilbakeståande! Når guten er klar for å gå, så går han, uavhengig av gåvogn, sklisokkar eller måten han blir halde i hendene på.

 

Eg har forøvrig veldig vanskeleg for å tru at han får dårleg sjølvtillit av at andre kommenterer at han er seint ute med å gå, så den bekymringa kan du i alle fall legge av deg.

[Anonym bruker]

Treff andre og overhør hva de sier. Når barna går er utrolig individuelt og handler mye om arv. Gjennomsnittsalderen for å gå ligger på rundt 13mnd, det vil si at 17mnd ikke er unormalt, på samme måte som noen går når de er 8mnd.

 

Min sønn gikk da han var 11mnd, jeg tar ikke store deler av æren for det, det handler nok om at vi alle gikk tidlig, min bror da han var 8mnd. Det var stas da han som første gikk relativt tidlig, men jeg kjenner at nå mednr 2, har jeg god tid og håper heller på at ting tar litt mer tid :-)

[Anonym bruker]

Gutten begynner å gå når han er klar for det, ikke når alle andre er det. Mine tre første begynte å gå før dem var året. Mens fjerdemann ( som har vært tidlig ute med alt) fortsatt ikke går, nå er han 14 mnd. Jeg gidder ikke stresse med det, han begynner når han er klar, og i mellom tiden nyyyyyter jeg det

[Anonym bruker]

...

 

Problemet er at gutten min på snart 17 mnd ikke går. Får hører maset fra alle kanter, i barnehagen, fra andre foreldre, fra min egen familie og fra bekjente som spør om han har begynt å gå snart.

 

Nei han har ikke det.... Og nå når han bikket 17 mnd begynner jo alle med sin fulle rett å legge skylla på oss som foreldre, det er jo sikkert velmente råd de vil komme med, men vi får jo høre så mye fra alle kanter at jeg faktisk begynner å tro det er vi foreldrene som har gjort noe galt...

 

Kan sitte på babytreff og høre fra andre alle deres løsninger på hvorfor deres barn gikk så tidlig (de fleste på gruppa vå gikk før de var året.. Så da virker det at han ikke går 17mnd gammel ekstra sent) de kan komme med uttalelser om at brio gå vogna ikke er bra til at jeg holder han feil i hendene til at sklisokkene han bruker må sinke balansen hans

 

Familie og venner diskuterer det samme...

 

Nå er jeg så lei av alt maset at jeg bevisst har ungått å dra på babytreff fordi jeg vil ikke sitte der å være det store samtale emnet imens alle ser så synd på gutten min som ikke kan gå

 

I tillegg har vi droppet familie sammenkomster av samme grunn

 

... Jeg må være verdens værste mor som ikke lar sønnen min omgås andre, ikke fordi han ikke kan gå, men fordi jeg vil ikke at andre skal se ned på han slik de har gjort den siste tiden, vil ikke utsette han for å gå dårlig selvtillit fordi han skjønner mer enn andre tror nå og da vil jeg ikke at han skal påvirkes av alt maset

 

Er jeg en dårlig mamma som ikke lar han treffe andre jevnaldrende og familien?

 

Du får gi de beskjed om at du er fullt klar over at barnet ditt fortsatt ikke går og at dere nå har hørt alle rådene så de ikke trenger å gjentas.

Barnet ditt er vel litt sent ute i forhold til veldig mange andre men det betyr ikke at det trenger å være noe galt og det er ikke noe galt med dere som foreldre av den grunn.

Om barnet ikke går når dte nærmer seg to ville jeg muligens tatt det opp med helsestasjonen for å få time hos fysioterapaut (de fleste helsestasjoner har en tilknyttet ) bare for å sikre meg at det ikke var noe som hindret barnet i å gå som for stramme muskler i leggene.

Men så lenge det ikke er noe fysisk galt er det heller ingen ting å bekymmre seg for, da går barnet når det er klar for det enkelt og greit

 

Ellers tror jeg ikke sønnen din påvirkes av dette maset men det er jo klart at du gjør det

[Gjest ________]

....jaaaaa, hva kan man si, har du dårlig selvtillit som mor?