En litt uvanlig permosjonsfordeling

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på snart 8 uker, og jeg har allerede begynt på skolen igjen. Det er pappen som skal bære hjemme med ham, han tar all permisjonen bortsett fra de 9 ukene som jeg måtte ha. Av forskjellige grunner var dette det valget som var mest riktig for oss, som en familie (har også en datter på 3 år). For det meste går det veldig greit, men jeg merker at av og til, som i dag, så stikker det litt i mammahjertet å ikke kunne være hjemme med lille gull.. Selv om jeg vet at han har det helt supert hjemme med pappa

 

Men jeg lurer på hva dere andre mødre tenker om meg, som har valgt å fordele permisjonen slik? Er det noe dere kunne gjort?

Jeg er så redd for at andre skal mene at jeg er en dårlig mor, pga av dette her..?

[LillaGorilla♥♥]

Jeg ville ikke gjort det med mindre jeg måtte, men det er meg. Det betyr ikke at du er en dårligere mor enn det jeg er.

 

Jeg regner også med at skolegangen din er et ledd i investeringer for fremtiden, og at det på et eller annet vis vil gagne deg og sønnen din uansett. Utdanning er veldig viktig, så det er bra at du får unnagjort det!

[Miul]

Jeg synes det er flott!

Jeg og min samboer skal dele 50/50 på permisjonen og jeg får mye negative reaksjoner på dette.

Det som forbauser meg mest er at jenter er irriterte over at fedrene får av det de kaller "deres tid". Det er da egentlig barnets tid og far bør ha like stor rett til å nyte denne tiden med barnet som mor har.

 

Du er heldig som har en mann som vil være hjemme så lenge

[L-8]

Jeg er fulltidsstudent med et barn på et år. Har tatt de fagene jeg skal og vel så det siden han ble født. De aller fleste studier krever jo ikke fulle dager, så om du er som meg blir det noen timer på skolen noen dager per uke. Det er jo ikke noe problem Går kjempefint! Når vi planlegger nr to vil bf være i jobb (studerer nå) så da vil det mest økonomiske være at han tar all permisjon. At man er 100% student betyr jo ikke at man trenger å være borte fra baby 8-16, DET hadde aldri gått! Min erfaring er at man får mye tid sammen hele familien ved å velge den løsningen

[Anonym bruker]

Uff. Jeg hadde nok ikke klart det, men det er vel begrenset hvor mange timer du er borte om dagen. Jeg ble sendt bort fra både mamma og pappa når jeg var bare tre uker - til mormor og morfar. Er ikke sikker på hvor lenge, men det var snakk om flere uker i strekk - uten å se mamma og pappa i det hele tatt, for deretter at jeg ble passet på dagtid av mormor og morfar senere. Pga mors studier.

 

Jeg har alltid hatt et veldig nært forhold til mormor og morfar, og et heller kjølig forhold spesielt til min mor. Det vil si; vi fungerer som "venner" heller enn familie. Det handler nok om tilknytning - men i hvilken fase/alder etc. denne manglende kontakten oppsto, det er jo komplisert og komplekst å si noe om. Det kan også først og fremst handle om hvem min mor er. I en alder av 50+ velger hun dessverre fremdeles jobb, studier, overfladiske nettverk (som jeg ser det) og kompetanseutvikling fremfor familietid. Mest hennes tap, men likevel sårt.

 

Som mor er jeg nok den rake motsetningen, men jeg har mine studier og en krevende 100 % jobb også. Takk og lov så låg alt til rette for at jeg kunne ta - og vil ta igjen - så lang permisjon som mulig for mor. Ammet også som bare det, så all den tiden var veldig nødvendig for å si det sånn.

 

Man må ofte gjøre det man bare må gjøre, og det avgjørende er nok hvordan og hvor mye du er til stede for barnet ellers. Pappaen er nok like flink, og jeg er absolutt for likestilling. Men med tanke på amming og mine egen hormoner og instinkter, så hadde jeg ikke klart å løsrive meg fra den lille så tidlig. Jeg vet jeg er litt i overkant på det området - men sånn følte jeg det.

[Anonym bruker]

Vi gjorde noe liknende med begge våre. Jeg tok de første omtrent 10 ukene. Deretter tok faren ca 6 mnd og så tok jeg resten til slutt.

 

Jeg jobber som selvstendig i jordbruket. å ha permisjon om sommeren var derfor vansklig for meg. Desuten var det fint å få tiden når ungene nærmet seg året. Da er de mye morsommere enn den første tiden.

Ammingen var ikke noe problem. Jeg jobbet så nær hjemmet at det var helt greit å gå inn og amme når det var på tide.

[Anonym bruker]

du er jo ikke borte hver dag som du hadde vært om du er i jobb! Du er ingen dårlig mor for det. Dette kommer til å gagne dere alle.

[Anonym bruker]

Først av alt, takk for støtten! Jeg har igrunnen alltid vært fornøyd med dette valget, men var usikker på hva andre mente..

 

Jeg fikk ikke forklart i hovedinnlegget, men tingen er at jeg går ikke på Universitet, jeg går på videregående.. Sluttet når jeg var 17, ble gravid, og fikk ikke begynt igjen før jeg var 20. Har litt over ett år igjen her, før jeg kan begynne på Universitetet. På Vgs er det jo slik at alle timer er obligatoriske, så jeg er faktisk borte fra lillegutt fra 8 til 15..

 

Men pappaen jobber som kokk, og har i alle de årene vi har vært sammen jobbet omtrent hver kveld, og hver helg, så vi har ikke pleid å se så mye til han egentlig. Nå er han jo hjemme hele tiden, og jeg merker at det er utrolig deilig å ha ham der Kunne få litt avlastning (av HAN, ikke andre) for engangs skyld, at han kan lage middag, og til å kose meg med på kvelden Og store jenta er også utrolig glad for å ha ham hjemme på ettermiddagene!

Det er en av grunnene til at vi ville gjøre det sånn.

 

I tillegg, så var jeg veldig lenge hjemme med storesøster, bodde på et nytt sted med en samboer som jobbet hele tiden, og uten å kjenne en sjel.. Så etter ca 2 år med å sitte hjemme "alene", begynte jeg å bli deprimert, og jeg hadde ikke lyst til å få det slik igjen.. Og nå som jeg er så sent ute med skole, vil jeg bare bli ferdig når jeg først har satt igang.

 

Og ja, jeg er utrolig heldig som har ham, jeg merker at jeg er litt nyforelsket igjen Han er helt fantastisk!

[Anonym bruker]

Jeg ammer forresten ikke lenger. Lillegutt ville ikke ha pupp fra han var 11 dager gammel, så her går det kun i MME. Som sikkert er en av grunnene til at det er såpass "lett" for meg å gå på skolen, jeg er allerede vant til at han ikke er 100% avhengig av meg..

 

HI (var også meg som skrev innlegg nr. 8)

[magpie]

Jeg begynnte å studere da gutten var nesten 4 mnd og da ble pappaen hjemme med han når jeg hadde skole. Har bare positive ting å si om ordnignen Selv om jeg neste gang har lyst å være hjemme litt lenger i ro og fred Men kontakten far og sønn har fått er helt fantastisk! Og det aleina gjør det verdt det

[Den perfekte mor, påan igjen]

et nabopar av meg har gjort det på samme måten. Hun er ikke student da, men selvstendig næringsdrivende. Hun kan styre arbeidstiden sin, men måtte nødt til å jobbe. De fleste mødre ønsker nok å være hjemme lenger, men det er fornuftig å se lenger enn bare hva man ønsker også. Det er ikke negativt for barnet å få så mye tid med sin far, og faren for også forståelse for at permisjon ikke er det samme som fri.

[Anonym bruker]

Jeg også skal ut i jobb igjen ca 10 uker etter fødsel, mens pappaen skal stelle barnet hjemme et år. Han gleder seg og jeg tror han egner seg mye bedre enn meg, jeg holdt på å gå gal hjemme med førstemann. Det betyr ikke at jeg er en dårlig mor, jeg blir nemlig bare en enda mer fabelaktig mor av å få utfolde meg på flere arenaer og dele stellet med andre egnede omsorgspersoner.

 

Jeg synes du har valgt en god løsning, og du vil som flere skriver her, få mye mer tid med barnet som student enn om du var i en 8-16 jobb.

[Anonym bruker]

Igjen, jeg studerer ikke på et Universitet, men på Videregående. Altså, jeg er på skolen fra ca 8 til 15 hver dag, i tillegg til at man ofte har hjemmelekser som tar vekk den tiden man har hjemme også..

 

Men uansett, takk for støttende ord

Hi

[Anonym bruker]

Vi skal gjøre det samme vi, om jeg blir gravid under studiene. Mye pga jeg føler jeg vil bli fort ferdig med universitetet, men også pga jeg nå har vært hjemme med frørstemann i to år pga manglende barnehageplass, og jeg begynner også å bli deprimert.. Så bare gleder meg til å begynne på skolen jeg! Ja, også er det best økonomisk da:)

 

Men men, jeg er ikke gravid enda da. Men syns ikke det er et dårlig valg du har tatt, forstår deg så godt!

[Anonym bruker]

Jeg har 3 vennepar i min omgangskrets der mor har vært student og far jobbet da de fikk barn. Alle 3 har gjort akkurat det samme som du beskriver i forhold til permisjon.

 

Så for meg er det helt normalt og jeg ville ikke leet på et øyelokk en gang om jeg hørte noen som gjorde det sånn.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Vi gjorde det slik med 2 av våres 4 barn, så jeg tenker følgelig ikke noe over det når andre kvinner velger samme løsningen.

[Anonym bruker]

Jøss, det var mange flere enn forventet som har gjort, eller vil gjøre, det samme som meg, det ante jeg virkelig ikke!

Jeg må si at det gleder hjertet mitt å se at dette bare blir mer og mer vanlig Hvorfor skulle ikke pappaen kunne få den tiden med sitt barn? Det er så deilig å se hvor mye han koser seg her hjemme Han elsker å være pappa, han har bare aldri hatt ordentlig tid til å kunne gjøre det han vil med oss.. Men siden han har permisjon, har han lagt masse planer for oss, så nå blir det familiekos helt til desember

 

HI

[Anonym bruker]

Syns det er rart at det alltid er en del som påstår at det er så mye mindre jobb å være student enn å jobbe 8-16. For min del har det vært helt deilig å komme i jobb i forhold til å være student, har jo mye fritid etter jobben er slutt for dagen da.

[TPK]

Jeg hadde IKKE klart det, for min egen del. Jeg var ikke fysisk i form etter et hardt svangerskap og fødsel + en forferdelig ammetåke som gjorde meg helt "dement" til tider.

[Vogndilla]

Jeg har veldig forståelse for valget ditt og dømmer ingen for å ta valg jeg ikke ville tatt.

 

Men sånn ville jeg aldri gjort det, jeg ville ikke kastet bort denne første tiden med barnet mitt på studier. Den tiden får man aldri igjen. Og studiene er der når barnet er større også. Dere har jo valgt dette av en annen god grunn også, for at far skal få vært hjemme mer -og det er bra. Men jeg ville kanskje latt han ha et gradert uttak og vært hjemme fulltid selv. Denne tiden er hellig for meg og jeg ville ikke byttet det bort for alt i verden!!

 

Men må gjenta det at jeg dømmer ingen, man velger det man mener er best for seg og sine.

[Gjøkeredet③]

Jeg syntes at det er supert at dere har funnet en løsning som funker for dere. Alle er forskjellige med forskjellige behov, meninger og tanker rundt det å få/ha barn

Lykke til!

[MrsMilla]

Jeg har en sønn på snart 8 uker, og jeg har allerede begynt på skolen igjen. Det er pappen som skal bære hjemme med ham, han tar all permisjonen bortsett fra de 9 ukene som jeg måtte ha. Av forskjellige grunner var dette det valget som var mest riktig for oss, som en familie (har også en datter på 3 år). For det meste går det veldig greit, men jeg merker at av og til, som i dag, så stikker det litt i mammahjertet å ikke kunne være hjemme med lille gull.. Selv om jeg vet at han har det helt supert hjemme med pappa

 

Men jeg lurer på hva dere andre mødre tenker om meg, som har valgt å fordele permisjonen slik? Er det noe dere kunne gjort?

Jeg er så redd for at andre skal mene at jeg er en dårlig mor, pga av dette her..?

 

Hurra! Dere er kjempeflinke som ser muligheter her og tilpasser så godt.

Ja, kunne helt klart gjort det samme om jeg var i utdanning og måtte tilpasse meg et skoleår.

 

Fordelen deres her er jo helt klart at pappaen får et veldig nært og godt forhold til barnet, du får fortsatt på utdanningen (og dermed nærmere en god inntekt) og at du som student har bedre mulighet til å være fleksibel på dagen din.

 

Synes ikke du skal ha et snev av dårlig samvittighet for noe som helst - du er en god og ansvarlig mor, og mannen din har ryggrad og tar ansvar!

[MrsMilla]

Jeg har veldig forståelse for valget ditt og dømmer ingen for å ta valg jeg ikke ville tatt.

 

Men sånn ville jeg aldri gjort det, jeg ville ikke kastet bort denne første tiden med barnet mitt på studier. Den tiden får man aldri igjen. Og studiene er der når barnet er større også. Dere har jo valgt dette av en annen god grunn også, for at far skal få vært hjemme mer -og det er bra. Men jeg ville kanskje latt han ha et gradert uttak og vært hjemme fulltid selv. Denne tiden er hellig for meg og jeg ville ikke byttet det bort for alt i verden!!

 

Men må gjenta det at jeg dømmer ingen, man velger det man mener er best for seg og sine.

 

Skjønner godt at du vil være sammen med barnet i starten.

Men det litt interessante her er at det forventes at barnefedrene skal naturlig gi opp denne delen i starten, for de må jobbe, mens mor selvsagt skal være sammen med barnet og få oppleve dette.

Så man kan kanskje si i dette tilfellet at hun "må" på skolen, mens han ikke vil gi opp denne første tiden sammen med barnet sitt slik mange andre fedre gjør.......

[Anonym bruker]

Jeg setter utrolig pris på alle tilbakemeldingene fra dere, jeg som var så forberedt på forskjellig drittkasting Man blir jo helt gal i hodet av å lese alle innleggene her inne! Hehe

 

MEN, og det er absolutt ikke meningen å være vanskelig her, jeg har IKKE fleksible dager, som jeg har nevnt flere ganger her.. Jeg er på skolen fra 8 til 15 hver dag (alle timer er obligatoriske-fordi jeg går på videregående), og jeg har lekser på kveldene.. Jeg skulle virkelig ønske at jeg heller hadde jobbet! Når man er ferdig på jobb, så er man ferdig på jobb! I de fleste tilfeller i hvertfall. Jeg har skolearbeid hengende over meg nærmest hele tiden..

Men på den positive siden, så har jeg 2 måneder sommerferie, som betyr at vi blir sammen i hele sommer - alle 4! Og den muligheten kommer vi nok aldri til å få igjen

 

HI