Jeg er redd og bekymret for ALT!! Absolutt alt!

[Anonym bruker]

Ja, slik er det faktisk... "Unnskyldningen" min er at vi mistet den første sønnen vår, etter at han kjempet hardt for livet i et døgn, men måtte gi tapt

 

Vi har nå vært super heldige og er foreldre til en frisk og vakker gutt på 1 år!

Men hvordan vil det bli for han fremover da? Nå når han er liten er det jo ikke noe problem for han merker det jo ikke enda, men jeg er så redd for at jeg alltid vil overbeskytte han??!

Nå er det slik at jeg sjekker han x antall ganger når han sover, både på dag og kveld... Ikke etter at jeg har sovnet selv, det er over heldigvis! Ingen får lov å ha han på overnatting og jeg skal ikke sove borte fra han, det kommer ikke på tale! Går greit med at noen passer han noen timer, men ikke noe mer enn det. Det er ikke det at jeg ikke stoler på andre, men jeg har ikke råd å miste et barn til... Jeg er også redd for at noe skal hende med meg, slik at han må vokse opp uten mammaen sin, men dette vet jeg jo at alle mødre er bekymret for, men kanskje ikke tenker så mye på det?! Avogtil er det værre enn vanlig og da er det helt utrolig hva jeg klarer å tenke på! Nesten på nippet til å bli hypokonder, men fanger meg selv i nakken før det går for langt

Lurer også på om det kanskje bare er slik det er å være mor, å være bekymret og tenke på konsekvenser mer enn før... Det er jo ikke så gale at noen merker det, eller at det går utover noen, bortsett fra at snart kommer besteforeldre og tanter til å spørre om de får låne lille gullet på overnatting.... Da spørs det da....

 

Finnes det noen andre som ikke overlater barnet sitt til andre, av frykt for at noe skal skje??

Noen andre som har mistet et barn som har et godt råd på lur, for å få hverdagen til å flyte litt bedre fremover?

 

Jeg kan jo ikke følge etter han overalt hvor han skal.... Snart er det tid for barnehage også

[Anonym bruker]

Jeg tror at du trenger samtaleterapi. Du har opplevd alles verste mareritt, og det tar tid å komme over noe slikt å leve normalt, men det skal ikke gå utover sønnen deres. Du kan jo heller ikke ha det bra når du alltid sksl være redd. Ville tatt kontakt med lege og bedt om henvisning til psykolog. Det er normalt å være bekymret, men det er ikke normalt at det styrer hele livet.