Hva ville DU har gjort om du var meg:)

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 4 år. Har ett fint forhold og dette er mannen i mitt liv. Utdanningen vår er i boks, økonomien er fin, vi har ett hus. Mannen har fast jobb, jeg er vikar som sykepleier. Jeg har fast jobb som vikar frem til juli. Sjefen har sakt at vi får forlenget kontrakt (vet ikke hvor lenge det er snakk om men).. Jeg har jobbet godt over de 6 mnd som kreves for å få penger i permisjonstiden.. Aller helst ønsker jeg fast jobb på den avdelingen jeg er på nå, men det kan jo ta alt fra mnd til flere år...

 

Så hva ville dere gjort.. Jeg går på p- piller. Beholde p-pillene litt til? Evt hvor lenge (til ny jobbkontrakt f.eks er i boks)? Eller "go 4 it" (begynne å prøve)?

 

Vi er forresten begge klare til å bli foreldre, det er bare dette praktiske (fast jobb) som foreløpig har satt en stopper for barneplanene...

[#Ariadne#]

Kast pillene og start prøvingen :-)

[Anonym bruker]

Du er sykepleier og må mest sannsynlig jobbe i minst 4 år før du får noe fast. Det har hvertfall jeg måttet på to ulike arbeidplasser. Jobb får du, vikariat eller ei. Om du er i et vikariat og du ikke får fortsette etter endt permisjon kan du klage via forbundet, selv om du i grunnen er rettsløs. Men det er usannsynlig at de er så kjipe! Når du først har begynt et sted vil du etter stor sannsynlighet være hjertelig velkommen tilbake etter endt permisjon:-) Uansett kan du evnt jobbe freelanse.

Jeg sier "go fore it" Evnt prøv å få 100%stilling eller jobb ekstra tilsvarende 100% for å få det best mulig økonomisk i permisjonstiden mens dere "jobber med saken:-)

[Anonym bruker]

Ville begynt nå. Det vil aldri passe om man skal tenke slik. Det er skkert at du får noe fast enda heller, det kan ta et år, og prøvingen kan ta en uke eller 1år, du vet jo ikke det heller..

[Mø schæl!]

Jeg sier også "go for it" :-)!

 

Du har det økonomiske på plass, mannen har fast jobb - å finne et tidspunkt der ALT stemmer tror jeg blir vanskelig uansett!

 

Og en annen ting, som jeg har erfart selv, er at man har en lei tendens til å tro at i det øyeblikket man kaster pillene, så er man gravid. Sånn var det hos oss, da vi skulle planlegge andremann. Satt omtrent med kalender og tenkte og planla når det ville passe best, og enden på visa var at det tok nesten to år før jeg ble gravid. Med andre ord: det kan gå veldig fort, men man har virkelig ingen garanti for det heller!

 

Lykke til framover :-)!

[Fru.Vestavind]

EG ville kasta pillane uansett;)

Og ut i frå situasjonen, ser eg ikkje store grunnane for å vente med noko begge har lyst til.

Ein finn alltid eit eller anna som gjer at det "ikkje passar". Skal ein tenke sånn, passar det aldri å få barn;P

Dessuten kan det jo vere at pillane har tulla med kroppen din, slik at det kan ta tid å bli gravid. Det er jo noko som varierar frå person til person.

 

Lykke til, kva du no enn vel:)

[Rosarose8]

Begynte å prøve etter en mnd i 100% vikariat (1 år), fikk fast jobb seks mnd etterpå, er nå 16 uker på vei!! Perfekt spør du meg, fant vel ut at det alltid finnes en grunn til å utsette prøving, så lenge jeg fikk full permisjon så jeg ingen grunn til å vente. Man får seg jo stort sett jobb som sykepleier...

[Anonym bruker]

Gi jernet er mitt råd, dvs start prøvingen. Du vet ikke hvor lang tid det tar og det kan være greit å ta med i regnskapet.

Jobb ordner seg vel alltids når man er sykepleier.

[Gjest overlord]

Jeg var i tilsvarende situasjon og valgte å vente til jeg fikk fast stilling. Mener ikke nødvendigvis at det er det riktige å gjøre, men vet med meg selv at jeg hadde bekymret meg fordervet dersom jeg ikke hadde hatt fast jobb som gravid.

[Anonym bruker]

20:29 det jeg veeet at jeg kommer til å gjøre også. Bekymre meg over økonomi. Samtidig vet jeg at OM jeg får fast jobb, vil jeg bekymre meg over noe annet. Hehe. Ikke lett dette her, hvertfall ikke når man lider litt av "kontrollfreak syndromet"..

 

*Tenke tenke*.. Må mase litt mer på sjefen om å få en jobb kontrakt videre, da er jeg hvertfall sikkert gjennom en evt graviditet om det tar under 1 år å bli gravid da. Det vet man jo aldri..

 

hi

[Lillababy]

KAst pillene! For alt du veit kan det ta ei tid før de blir gravide og, ingen selvfølge å få barn på bestilling... Og eg har aldri skjønt dette fast jobb opplegget ift barn. Det er jo inntekta som gjeld, ikkje at den er fast. Som sjukepleiar blir du ikkje abreidsledig. Eg har fast jobb no når eg er gravid, er veldig glad i jobben min, men er ikkje tenkt meg tilbake i den pga pendling som blir for lang med små barn. Så eg har ikkje bruk for fast jobb. Har bruk for ein god attest slika t eg kan få meg ein ny jobb. Trur ikkje du treng anna heller Masse lykke til med valget ditt!