inspirert av GMN (tv2) Er din partner lik din far/mor?

[Anonym bruker]

Jeg sitter og ser god morgen Norge (permisjon er gull ) og i følge par terapauten så velger vi partnere ut i fra vårt "første kjærlighetsforhold" (uten direkte sammenligning, men heller en paralell) som er vår far eller mor.

 

For min egen del: Har hatt en ganske så udugelig far som var mye mer opptatt av karriere enn av sine tre barn. Jeg ble avvist mye, og likte ham derfor ikke særlig i oppveksten (ville ikke sitte i fanget osv). Han hadde også eksplosivt humør, noe som gikk ut over min mor og min eldre bror. Det gjorde ikke akkurat at jeg stolte på ham mer....

 

De mennene jeg har vært mest tiltrukket av opp gjennom, har vært noen idioter...De har typisk vært de mennene som ikke er så interessert, er avvisende (men aldri eksplosive slik som min far). Jeg har tatt et oppgjør med meg selv, og min livspartner er en rolig og svært familieorientert mann som er veldig kjærlig og ser meg og vår datter. Jeg føler derfor at jeg har unngått å gå i fella som min mor gikk i, men det har ikke kommet automatisk.

 

hva med dere?

[Anonym bruker]

Har valgt en mann som er stikk motsatt min egen far. Pappa er en udugelig egoist som bryr seg mest om seg selv. Mannen min forguder barna våre og er verdens beste far. Har bevisst sett etter menn som har vært motsatt av pappa.

 

Og hvis noen sier jeg er lik svigermor, så slår jeg dem!

[Anonym bruker]

Har valgt en mann som er stikk motsatt min egen far. Pappa er en udugelig egoist som bryr seg mest om seg selv. Mannen min forguder barna våre og er verdens beste far. Har bevisst sett etter menn som har vært motsatt av pappa.

 

Og hvis noen sier jeg er lik svigermor, så slår jeg dem!

 

SIGN!

[<3 lykkeligeida er mamma <3]

Her er nok min samboer lik pappa på noen områder. Pappa er ekstremt rettferdig, noe min kjære også er. Pappa har gått gjennom mye som gjør han veldig ydmyk og livsglad noe også min kjære er. Den største forskjellen er nok at pappa er veldig sår på en måte: blir lett såret og har et enormt temperament når det først er nok. Han har laaaang tolmodighet men når strikken er strekt nok er det EKSPLOSJON. Min kjære er da litt mer at han mener vi får feie for vår dør og skape vår egen lykke før vi skal synse og mene om andre.

 

Han ser løsninger før problemer og blir aldri sint!! Han kan bli irritert men har enda ikke sett han gå i flint. En sykkeltur er løsningen når det hoper seg opp.

 

Det punktet de er likest på er nok kjærligheten til barna sine, det å vise dem at de er noe og at de betyr noe. Og at de er snille med de rundt seg. Og ikke minst veldig glad i jobbene sine! Hehe, de tror nok alt stopper opp uten dem.

 

Så ja noen likheter er det men jeg har også BEVIST valgt en som ikke er så sår som pappa. Da jeg har sett hvor vondt pappa har hatt det.

[Anonym bruker]

Nei, tvert i mot faktisk.

 

Mannen min er alt det pappa ikke er.

 

Eneste de har til felles er at de begge er glad i jobben sin og bruker mye tid på å perfeksjonere den.

 

Men som person, måten de oppfører seg på, de sosiale evnene, evnen til å kommunisere, egenskapene som far og partner osv er de helt helt forskjellige.

[Anonym bruker]

Både meg og min søster har funnet oss menn som er veldig lik e vår egen far, men på en annen side ganske ulike også.

 

De har akkurat samme humor, rolige og tar ting som det kommer for det er ingen grunn å styre om det ikke er noe som må skje innefor ett vist klokkeslett.

Skal det noe de skal reparere eller lage så tar det tid. ting må grubles på og kan det gjøres på en vanskelig måte gjøres det på den vanskelige måten. Så meg, min søster og vår mor har funnet ut at vi gjør ting selv om det er ting som kan gjøres på den vanskelige måten for å få ting unna. Men de er veldig flinke altså, og se de tre sammen er nesten tragikomisk noen ganger, eneste som mangler er at min svoger begynner å drikke kaffe og røyk, da hadde de vært ekstremt like.

 

Min far var lite hjemme når jeg var yngre, jobb, politikk og var med i alt som hadde med lokalmijøet å gjøre. Han stilte opp på alt. Mamma var hjemmeværende, så han hadde mulighet til å være mye borte. Men når han var hjeme så var han hjemme, ingen mann som skiftet bleier og lekte med oss men han var der. Han var en far som dro med ungene ut for å bygge hytter, olabiler og slike ting.

Når barnebarna kom så ble han en skikkelig tussete bestefar, får ikke nok av barnebarna. Han tar med alle barnebarna på hytta i ferien sin, tar seg fri for å finne på noe med de om han ikke har sett de på en liten stund. Tror han nå så hva han gikk glipp av når meg og min søster var små, men jeg kan ikke si jeg savnet det så mye heller for han var der for oss og var verdens beste pappa på godt og vondt.

 

Tempramanget til min far, min mann og svoger er også veldig likt, men det tror jeg nesten en må ha for å være i vår familie. Våre hyttenaboer bare ler av oss, vi er vist alle veldig like.

 

Utseende og yrkesvalg er de veldig ulike. Av yrkesvalg så kunne de nesten ikke kommet lenger fra hverandre.

[Anonym bruker]

Min far og min samboer har samme for og mellomnavn, begge har kjørt lastebil som yrke og begge er glad i bil,MC og båt. Foruten dette er de ulike

[:) liris]

Min mann er alt mine foreldre ikke er..