Inspirert: "Jeg elsker deg"

[*bolla pinnsvin*]

Ser det er ganske mange på den tråden som har sagt det veldig kjapt, etter bare noen uker/måneder. Jeg har også gjort det, bare så det er sagt. Men en ting er å si det og tro at man gjør det, men er det faktisk mulig å elske et menneske når man ikke har kranglet med vedkommende, kun har sett de gode sidene og kanskje ikke har kjent h*n særlig lenge?

 

Nå er det sikkert mange som tenker "men vi er jo fortsatt sammen og giftet oss", osv, men har man ikke egentlig da hatt en sterk forelskelse som har gått over i kjærlighet? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg trodde jeg elsket kjæresten min da vi sa det til hverandre etter tre måneder, men det var først etter et års tid, da jeg kjente alle hans sterke og svake sider, da vi hadde kranglet og blitt venner igjen, da nyforelskelsen var over og jeg så han i et mer realistisk lys, at jeg innså at JA, jeg elsker virkelig denne mannen, akkurat slik han er.

 

Hva mener dere?

[hennipenni]

Helt enig. Det tar tid for å kunne virkelig elske en person. Man må ha opplevd både gode og dårlige stunder sammen, for å kjenne den andre personen godt nok til å virkelig kunne si at man elsker den.

Her har vi vert sammen i 6 mnd snart, og vi har ikke sakt at vi elsker hverandre ennå. Vi er flinke å si at vi er glad i hverandre. Jeg mener det er for tidlig for min del å si det nå iallefall, jeg kjenner han jo ikke skikkelig ennå. Men har mange ganger vert fristet til å si det, men har tenkt skikkelig over det og vil heller vente til den dagen jeg kjenner at jeg 100% mener det på godt og vondt. Er ikke et ord som skal sløses med