Jeg synes det er flaut

[Anonym bruker]

Tenkte over det idag... Jeg er den eneste jenta i klassen fra ungdimsskolen som fortsatt er singel. Noen av gutta er det også, men alle jentene har samboere eller er gift. Jeg har ikke mye kontakt med mange av dem, men har alle på facebook. Bor ikke i hjembyen lenger heller.

 

Jeg angrer ikke på at jeg fikk barn. Men noen ganger tenker jeg på hvordan situasjonen min ville vært hvis jeg ikke fikk barn med han jeg fikk barn med. Vi var ikke samboere. Han har stilt opp hele veien. Jeg angrer ikke sånn sett heller, av valg av barnefar. Men jeg lurer på om jeg hadde vært singel om jeg ikke hadde hatt barn.

 

Har vel alltid hatt "uflax" med menn. Aldri møtt noen skikkelige drittsekker, men de jeg har likt har bare ikke villet mer. Samme var det med bf. De har sikkert en god grunn. Samme som at hvis jeg møter noen som liker meg, føler ikke jeg at kjemien er der.

 

Jeg har ikke gitt opp, men jeg lurer på om jeg noen gang vil få oppleve det "alle" andre har. Jeg har hatt mye vondt pga noen menn. Lurer på om jeg vil møte en en dag. Jeg er rett over 30 nå. Synes det faktisk er flaut å være alene. Vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette.... Er vel bare redd for å være hun som alltid er singel, "men du har jo et barn."

[Anonym bruker]

jeg har det helt likt som deg. Eller har noen single venner, men de kunne aldri kommet seg i den situasjonen jeg er i idag.

Greit jeg er alenemor, valg av bf trodde jeg var bra helt til jeg fant div ting ut om han og det var for sent. Han har ikke noe kontakt med oss.

 

Ser fler og fler venner oppleve den store kjærligheten og så gifter seg og så får barn i den "riktige" rekkefølgen. Jeg sitter å lurer på om jeg noengang kommer til å oppleve kjærlighet.

 

Jeg fyller 30 i år og er forlover for bestevenninna mi som har på en måte det perfekte forholdet..litt tungt å se selv om jeg er glad på hennes vegne.

[Anonym bruker]

Som nysingel 30 åring så skjønner jeg godt hva du mener. Jeg har brukt tiden etter bruddet å tenkt over hvem jeg egentlig kjenner som har brudd bak seg med unger, er single, og må si jeg føler meg ensom.. Nå var det ikke jeg selv som ønsket dette bruddet. Men jeg kjenner meg nesten desperat av tanken på at jeg kanskje blir alene i mange år fremover. og forstår godt hvorfor du synes det er flaut. Men det burde det over hode ikke være!

[Lilje Sille ♀♀♂]

Opp med haken damer, det er faktisk ingen som har perfekte liv! Selv om det ser sånn ut på utsiden så er det mange som sliter med både det ene og det andre.

 

Dere var kanskje uheldige med første mannen men hvem sier at det skal fortsette sånn? Nestemann blir kanskje Mr Right?

 

Lykke til uansett! Til oss alle, livet er her og nå!

[Gjest sug lut]

Gi dem femten år til, så er du plutselig en av majoriteten. Halvparten av de "vellykkete" går fra hverandre uansett.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har vel bare en litt tung periode. Synes det er så sårt, at jeg gjemmer meg litt bort om dagen. Jeg tror nok ikke alle har perfekte liv, men de fleste av de jeg kjenner er to. Kjenner jeg må skjerpe meg for å ikke gråte i noen situasjoner, som feks i brylluper der andre kommer to og to. Jeg har også single venninner, men som ikke ville kommet i min situasjon. Og jeg trodde heller ikke jeg ville det. Var stormende forelsket i barnefar. Er over han nå, men er sårt at han ikke ville ha meg. Har vært mor i 5 år snart og det er verdt det! Men på de 5 årene har jeg enda ikke møtt noen, og begynner å lure på om det kommer til å skje i det hele tatt.

 

HI

[håperpåvinterbarn]

Haha sug lut, du har så rett!! I førtiårene er halvparten av disse som kommer to og to, bitre og fraskilte.

 

Se det på denne måten: du er voksen og moden og sikker i deg selv når du finner en partner, dvs mindre sjanse for å bomme på partnervalg sammenlignet med de som fant en tidlig i tjue årene.

 

Og du finner nok en, det er jeg sikker på.

 

Livet er absolutt ikke rosenrødt hele tiden, hverken med eller uten partner.

[Anonym bruker]

Fillern at jeg ikke husker et sitat fra tv serien Dag.. Det er et utrolig bra sitat som går litt ut på at man kan ha det bedre alene for den personen man bor med kan trekke deg ned i negativiteten og møkka uten grunn... noe sånt...