Blæh, kresen mann, men jeg vil ha scampi!!

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Hvitløksmarinerte scampi, tagliatelle (bånnpasta), stekte grønnsaker og rødvinsaus med kirsebær kompott i....

 

Men hver gang jeg nevner det som forslag til middag bare rynker han på nesa.. Han er så fryktelig vanemenneske, og smaker helst ikke på noe nytt. Så den eneste gangen jeg får spist det er når vi har venninnemiddag, heldigvis er venninnene mine veldig glad i den retten

 

Noen andre som har kresne menn eller barn som begrenser middagsvalget en del!?

[Mia_73]

Vel, jeg lager maten og med mindre de andre har noen forslag (og det er sjeldent!) bestemmer jeg hva vi spiser. Eneste jeg tar hensyn er allergi, ellers må de pent spise hva jeg lager. Alternative er brødskive.

 

Det hørtes forresten ut som han var bare veldig traust i matveien, ikke kresen.

[It's all about me]

Her har vi en grei regel: Når jeg lager maten får mannen ta til takke med det han får. Han er bare glad for å slippe kjøkkentjeneste uansett.

 

Selvfølgelig tar jeg hensyn, men innimellom er det ting jeg bare MÅ ha.

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Ah...så lure dere har vært da!! Vi lager litt mat begge to vi da

Han har faste retter som bare han lager, veldig deilig å vite at vi skal ha det, for da slipper jeg matlagingen Han lager lasagne, kyllingsalat, pannekaker og spaghetti med kjøttsaus..

 

Han er litt traust i matveien ja. Spiser helst ikke grønnsaker, det eneste han liker er blomkål, og gulrøtter til nød. Men om han får velge selv så spiser han det ikke.

 

Jeg liker stort sett alt, så det føles litt trist innimellom at jeg går glipp av all den gode maten som finnes der ute!!

[Gjest Ziva]

Jeg lager, jeg bestemmer. Da får han ta det han får servert. Og samme andre veien. Han lager, jeg tar det jeg får servert.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Kanskje han kommer seg etterhvert?

 

Her var jeg den kresne (ikke super-kresen, men litt) og trauste i matveien da jeg var ungdom og første halvdelen av 20-årene. Jeg prøvde å smake litt av og til, men må innrømme at jeg ikke var så flink. Men så, mot slutten av 20-årene følte jeg at det ble så begrensende å spise så lite ulikt, så jeg begynte å "tvinge" meg selv til å like normale matvarer. Det er jo noe med at når man spiser noe 20 (?) ganger så begynner man å like maten. I hvertfall venne seg til den. Nå er jeg 31 år og er mye mer modig av meg, og spiser også mye mat jeg aldri ville smakt på en gang som 25-åring. Jeg har som mål å smake på alt nytt (med unntak av ting som byr meg helt i mot som f.eks snegler), og har prøvd meg på både blåmuggost, lutefisk og mye annet jeg aldri trodde jeg ville smake på, hehe...

 

Gi mannen din litt tid, og noen små puff, så kanskje han også blir mindre kresen med årene?

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Han er 25 år, og vi har vært sammen i snart 5,5 år. Har prøvd å få han på andre tanker, men han virker veldig tilfreds med det han spiser. Håper som du sier Alva, at det kommer seg etterhvert. I mellomtiden lever jeg for grillsesongen, da kan vi begge spise akkurat det vi vil selv, bare å slenge på små aluminiums pakker på grillen

 

Det begrenser seg veldig med tanke på å spise ute også. Han er så redd for å ikke like maten, at han velger å ikke prøve i det hele tatt..

[Hybelkanina]

Åhh.... DET hørtes digg ut!

Jeg tror jeg kommer pÅ middag til deg jeg, sÅ kan du sende mannen din hjem til min i mellomtiden med en Grandiosa

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Zebrah, det hørtes ut som en plan

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som ikke spiser hva som helst Han har da begynt å spise masse rart etter å ha vaert sammens med meg i 10 år, men det er forbedringspotensiale fortsatt der..

Når det er mat han absolutt ikke liker, så lager han noe til seg selv uten å klage

Men det har hendt at han ikke orker det og så tar han det jeg har laga til tross for at han har sagt før at dette vil han ikke ha

Jeg har kutta ut melk, rødt kjøtt, hvetemel, så jeg forventer ikke at han skal lage mat uten disse tinga. Da tar jeg heller lage noe stort i helgene og fryser ned så kan jeg ta fram det når han lager noe jeg ikke spiser.

Det er jo bare å finne en måte det fungerer for dokke. Det kan jo ikke være et problem i helgene for eksempel å lage to forskjellige middager. Frys ned, det som blir til overs. Forresten - jeg liker selv ikke skalldyr, så jeg forstår mannen din på en måte

[Anonym bruker]

Mannen min var også ganske traust i matveien da vi møttes. Påsto at han ikke likte hvitløk en gang...

 

Sakte men sikkert har jeg allikevel klart å utvide mathorisonten hans da jeg liker å variere, smake på alt nytt og ha spennende middagsretter. For ikke så lenge siden fikk mannen til og med matlagingskurs i gave fra meg.

 

Nå er han mye mer variert og lager faktisk mat med hvitløk selv til og med. Sushi har vært en stor bøyg for ham, men etter et besøk til sushiens hjemland Japan har han jommen begynt å spise det også!

 

Så det er håp for alle, ta små skritt og utfordre ham litt hele tiden så er det muligheter for at det løsner etter hvert.