Når begraver man barnet sitt?

[Anonym bruker]

En uhyggelig tanke, men en realitet for flere... hvor gammelt må fosteret være for å få en begravelse? Må det kunne kalles et barn, eller begraver man et foster?

Hvis barnet dør i magen, men til termin, har man da en begravelse? Hvis barnet dør i uke 33, så er det jo levedyktig mest sannsynlig, hva gjør man med barnet da?

Må barnet bli født på vanlig måte først?

Finnes det regler for dette, eller er det egentlig bare opp til foreldrene selv å føle på det?

[☆☆☆]

Tror det er opp til foreldrene, har hørt om begravelse etter provosert senabort.

[Hubro :)]

Har vært i begravelse for et foster som ble født i uke 26.

Trasig, men det var en del av sorgprosessen til foreldrene :/

[Anonym bruker]

Dette er et av de spørsmålene du godt kan finne svaret på selv, bare ved å google litt!

[LillaGorilla♥♥]

Det er vel litt opp til foreldrene. Men det "vanligste" er vel rundt uke 20- de jeg vet om som har begravet ufødte barn har mistet rundt da.

Selv mistet jeg i uke 14- fosteret var dødt i sin uke 11. Og selv om det var en minibaby og så ut som en liten voksdukke, begravde ikke vi det, da det var så lite. Da blir de sendt til destruksjon, som biologisk avfall- eller forsvinner i do. Brutalt, men sant.

 

Som oftest fødes barnet ut på "normalt" (dog fremprovosert) vis, da dette regnes som en viktig del av sorgprosessen.

[Tabitha]

Har inntrykk av at det er mer vanlig blant religiøse el. kristne foreldre å avholde begravelse for et foster, men mulig jeg tar feil. Det er vel slik at "Ja til livet"-mennesker anerkjenner fosterets verdi helt fra befruktningen av.

[cheni]

Det er vel litt opp til foreldrene. Men det "vanligste" er vel rundt uke 20- de jeg vet om som har begravet ufødte barn har mistet rundt da.

Selv mistet jeg i uke 14- fosteret var dødt i sin uke 11. Og selv om det var en minibaby og så ut som en liten voksdukke, begravde ikke vi det, da det var så lite. Da blir de sendt til destruksjon, som biologisk avfall- eller forsvinner i do. Brutalt, men sant.

 

Som oftest fødes barnet ut på "normalt" (dog fremprovosert) vis, da dette regnes som en viktig del av sorgprosessen.

 

Så fælt da... stakkars dere! Skjønner godt de som vil begrave sine små mirakler selv om det går gale

[Glajenta ♥]

Jeg fødte min datter i uke 22, hjertet hennes hadde plutselig sluttet å slå.

 

Jordmor sa til oss at fra og med uke 24 regnet man det som en dødfødsel, før det er det per definisjon en abort/senabort. Hun spurte oss om vi ønsket å snakke om en abort og et foster eller en fødsel og en baby. For oss var det uten tvil en fødsel og en baby, selv om hun var liten.

De sa også til oss at etter uke 12 så er det bare snakk om fødsel, ikke utskrapning, ks eller noe annet.

 

Vedr. begravelse og grav/minnelund er det mye opp til foreldrene, men det er nok en nedre grense og kanskje en øvre grense. Vi fikk i allefall beskjed om at vi måtte tenke nøye gjennom hva vi ønsket. Er barnet født til termin/rundt termin vil jeg anta at det er mest normalt å ha en grav. Hva en gjør ut av begravelsen er jo opp til foreldrene, men mange har en liten seremoni med presten bare foreldrene eller de aller nærmeste.

 

Vi valgte å gravlegge vår lille jente i en minnelund, av forskjellige årsaker.

[Cat.68]

Vi mistet vår lille gutt i uke 23. Vi har en grav å gå til, og det er det mest riktige for oss. Jeg fødte en liten gutt, så perfekt, bare veldig liten.

[Anonym bruker]

Jeg har vært i begravelse til fostre som døde i uke 15 og uke 16. Det var i begge tilfeller en mini-begravelse med kun aller nærmeste familie. Den ble holdt i kirka og barna er begravet på kirkegården og inngravert på gravsteinen.

 

Begge barna så ut som små mennesker da de ble abortert.

 

Foreldrene er medlemmer i statskirka, men ikke spesielt kristne.

 

Tror det stort sett er opptil foreldrene å bestemme om de ønsker begravelse eller ikke.

[Gjest Heartbroken]

Vi begravde selvsagt vår lille engel som døde kort tid etter fødsel. Hadde en lukket begravelse med kun nærmeste familie og venner tilstede. Det var det rette for oss, andre velger åpen begravelse.

 

Da jeg mistet tvillinger i uke 12, ble de lagt i en liten eske med bomull og begravet på en minnelund. For oss var det godt å vite at de ble behandlet som små individer og ikke som biologisk avfall - de var tross alt to bittesmå individer som vi hadde fått et forhold til via håp og ønsker om fremtiden.