Dere med barn på 2-3 år, står de opp selv?

[Anonym bruker]

Dette er et stort problem her. Barnet er 2,5 år og kveldene og nettene blir lange fordi han ofte står opp og går ut døra av soverommet sitt og må bli fulgt tilbake til senga.

 

Dette sliter meg ut, og et nytt problem er at han står opp tiiidlig om morgenen også og går ut av rommet sitt. Han er ganske lur og stille av seg, og jeg er av typen som sover litt tungt, spesielt når jeg blir sliten av dette her.

 

Det har jo blitt en del episoder hvor barnet har stått opp og rotet til hele stua før han har tatt seg bryet med å vekke meg Jeg er redd han en dag skal komme på noe farlig eller låse opp og gå ut ytterdøra, for det vet jeg at han får til om han vil.

 

Jeg lurer på om flere sliter med det samme og hvordan dere isåfall har løst situasjonen. Føler det blir for slemt å låse døra hans om kveldene også, men vet at jeg våkner om han roper etter meg for å fortelle at han vil stå opp, så det er det å få han til å holde seg på rommet som er problemet.

[Anonym bruker]

Ikke lås døren hans ihvertfall, tenk om det blir brann!

 

Jeg har fire barn, og ingen av dem vandrer om natten heldigvis.

Har hatt et problem en stund med at 4-åringen går til storebror på 10 og vekker han tidlig om morgenen, han er ikke særlig glad for å bli vekt klokken seks Der har vi ganske enkelt innført den regelen at hun ikke kan vekke han før hun har vært inne hos oss og fått beskjed om det er greit (vi må se hva klokken er)

 

Det hender en av ungene våkner om natta, men de vet de ikke kan stå opp, så de gjør faktisk ikke det. De kommer til oss og vi følger tilbake til rommet, men det er overhodet ikke noe problem her siden det skjer kanskje en gang annenhver måned.

 

Yngstejenta som akkurat har fylt 3 kommer rett til oss om hun våkner, og er det tidlig på morgenen tar vi henne opp i vår seng så hun kan kose litt der før vi står opp.

 

Du må vel bare bli litt streng med han, om han er nærmere 3 år forstår han om du sier han ALLTID må komme til deg før han går ut i stuen. Det er en regel uten unntak og han må bare gjøre som han får beskjed om.

 

Også kan du jo sette sikkerhetslenke på ytterdøren for sikkerhets skyld.

[Elin snart mamma til 3]

trappegrind i døråpningen er en mulighet. min står opp , men han kommer inn til meg på morgenen.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Sover barnet ditt på dagtid? Dersom han gjør det, så prøv å kutte det ut i minst en uke i strekk og se om ikke det kan hjelpe litt

 

Vesla på 2,5 år står opp sammen med storebrødrene sine, men ikke alene. Ville ikke turd å la en 2 åring være opp alene. Synes rundt 4 år er grensen, men man må jo se an barnet så klart! Om jeg var deg ville jeg heller gått ut i stuen og slumret litt på sofaen mens han ser litt på tv eller noe sånt.

[Anonym bruker]

Om døra er åpen kan jeg slumre inne på soverommet mens hun ser barnetv etter hun har fått på seg andre klær og en brødskive på fatet. Men så er hun snill og sier fort ifra når hun er lei av barnetv, og gjør stortsett aldri galt mens hun er oppe alene.. Og jeg sover ikke tungt. Mini er 3 år gammel.

[Gjest Antarctica]

Sov på hans rom og lås deg inn SAMMEN med barnet. Nøkkelen har du selvsagt under puta. Han vil ikke få panikk, siden du er sammen med han, og om du sover tungt vil han uansett komme til å vekke deg når han blir lei av å vente på at du skal stå opp.

[PeppaPig]

Min på 2.5år sover som regel lenger enn meg i helgene så har ikke det problemet. Men de få gangene hun våkner før meg så kommer hun og vekker oss.

 

Hadde hun funnet på sprell på morgenen så hadde jeg vurdert en av disse høye trappegrindene som hun ikke hadde klart å klatre over og hatt den i døråpningen hennes (eller inn til der jeg ikke ønsket at hun skulle vært alene, som f.eks kjøkken, bad).

Eller så hadde jeg bare innfunnet meg i å stå opp med henne og heller slumret litt på sofaen med det ene øyet åpent. Soving er forbeholdt pensjonister uansett

 

Ellers så syns jeg ideen til Pashla var ganske god dersom du absolutt ikke vil at han skal gå ut av rommet sitt på morgenen.

[Anonym bruker]

Ja, men vi sover begge i annen etg, med soverom med (åpen) dør i mellom. Jeg har på stormkrok på døren som går ut til trappen. Jeg våkner av den minste lille ting da, så det eneste som skjer her er at hun evt springer borttil senga mi. På morgenen, om hun våkner halv seks i helgene feks, så pleier hun å vekselvis å ligge sammen med meg i senga mi, og å romstere. Dra ut klesskapet og dorullen overalt feks... Men ikke snakk om jeg står opp så tidlig, da får det heller bli rot.

[Musemorbr /]

Nå er ikke gutten bare 14mnd og ikke gammel nok til å prøve å stå opp alene enda, men vi har allerede tenkt så langt. Vi har trappegrind så han ikke kommer ned selv den dagen han kommer seg ut av sprinkelsenga, og for sikkerhets skyld har vi sikkerhetslenke på ytterdøra, så han ikke kommer seg ut. Han har ikke lært å låse opp ytterdøra enda, men vi venter på det. Han klarer jo å åpne alle dørene som ikke er låst. Også skyvedør.

[Anonym bruker]

Få en krafitg bjelle på døra hans og sett den bare med liten åpning så han må åpne den litt for å komme seg ut.

 

Så må dere uten tvil skaffe sikkerhetslenke på dører som går ut.

[Anonym bruker]

I forhold til morgnene er jeg enig med de andre som sier at du må snakke med barnet ditt om at han må komme inn til deg hvis han våkner om morgenen. Hva med å innføre et belønningsystem slik at han vil inn til deg om morgenen. F.eks at han får klistremerke, en ballong el.

 

Det som har fungert bra for oss om kvelden er at vi ikke har gitt oppmerksomhet til ungene når de har stått opp av sengen. De har fort gått lei og går til slutt å legger seg i senga igjen. Vi har også innført en regel om at det ikke er lov å gå ut av rommet,men romdøra må gjerne stå på gløtt til og med åpen om de føler seg mer trygg med det. Er de redd, har vondt er el er det selvfølgelig lov å komme ut og vi bedømmer jo situasjonen løpende. Vi hører/ ser det jo om det er noe utenom det vanlige.