Skal gå over til 50/50, men er litt i tvil..

[Anonym bruker]

Trenger noen innspill for å sortere tankene litt.

 

BF og jeg gikk fra hverandre da barnet var under året. Vi har hatt 70-30 deling til nå. Det har tidvis vært mye konflikter, mye kommunkasjonsproblemer og generelt dårlig samarbeid. Barnet har kronisk sykdom, og adferdsvansker og er til utredning på BUP. Her har det blitt jobbet mye med samarbeidet, og det har blitt mye bedre den siste tiden.

 

Jeg har ny samboer, og et yngre barn, og det er her og i barnehagen vi ser mest til adferdsvanskene. BF sier han ikke ser noe til det, men har til nå bare hatt vanlig samvær annenhver helg og en natt annenhver uke. Vi har nå fått anbefalt 50/50 deling for at det skal bli mer stabilt for barnet, at det skal roe seg mer på hvert sted, og for at far også skal få litt hverdager med barnet. Han har til nå vært ganske negativt innstilt til utredning og mener stort sett at barnet ikke har vansker.

 

Jeg har i utgangspunktet ikke ønsket 50/50, men har den senere tiden også sett at dette kanskje kunne vært det beste for alle parter, aller mest barnet som er avhengig av stabilitet og forutsigbarhet i hverdagen. Vi har hatt en prøveperiode som gikk veldig bra, og har nå egentlig avtalt at vi skal fortsette slik fremover. Nå er jeg likevel litt i tvil, nettopp fordi far har vært så negativt innstilt til utredning, ekstra ressurser i barnehagen osv. Det har til nå vært veldig trygt å ha hovedomsorgen pga dette. Samtidig føles det veldig greit med 50/50, særlig hvis dette kan hjelpe barnet.

 

Noen tanker rundt dette? Evt noen som har erfaring med 50/50? (Jeg er ikke ute etter noen diskusjon om det er egoistisk eller ikke ettersom dette har blitt anbefalt for mitt barn. )

[Anonym bruker]

"Vi har nå fått anbefalt 50/50 deling for at det skal bli mer stabilt for barnet, at det skal roe seg mer på hvert sted"

 

Det høres svært ulogisk ut. Og så lenge du og far ikke har et godt samarbeid så er det INGEN som vil anbefale 50/50-deling av barnet.

[Anonym bruker]

"Vi har nå fått anbefalt 50/50 deling for at det skal bli mer stabilt for barnet, at det skal roe seg mer på hvert sted"

 

Det høres svært ulogisk ut. Og så lenge du og far ikke har et godt samarbeid så er det INGEN som vil anbefale 50/50-deling av barnet.

 

Som sagt er det både barnets lege og psykiater som har foreslått dette, og mener at det gir mer ro og forutsigbarhet enn en dag her og noen få dager der.

[Anonym bruker]

"Vi har nå fått anbefalt 50/50 deling for at det skal bli mer stabilt for barnet, at det skal roe seg mer på hvert sted"

 

Det høres svært ulogisk ut. Og så lenge du og far ikke har et godt samarbeid så er det INGEN som vil anbefale 50/50-deling av barnet.

 

Som sagt er det både barnets lege og psykiater som har foreslått dette, og mener at det gir mer ro og forutsigbarhet enn en dag her og noen få dager der.

 

Men tror du virkelig at det vil bli så mye mer stabil når du og far har så totalt ulik oppfatning av barnet og av barnets problemer, samt at dere samarbeider dårlig.

Tror du at det vil bli mer stabilt for barnet?

[stinen ♀ ♂ ♂]

"Vi har nå fått anbefalt 50/50 deling for at det skal bli mer stabilt for barnet, at det skal roe seg mer på hvert sted"

 

Det høres svært ulogisk ut. Og så lenge du og far ikke har et godt samarbeid så er det INGEN som vil anbefale 50/50-deling av barnet.

 

Som sagt er det både barnets lege og psykiater som har foreslått dette, og mener at det gir mer ro og forutsigbarhet enn en dag her og noen få dager der.

 

Men tror du virkelig at det vil bli så mye mer stabil når du og far har så totalt ulik oppfatning av barnet og av barnets problemer, samt at dere samarbeider dårlig.

Tror du at det vil bli mer stabilt for barnet?

 

 

Men i alle dager... Hun skriver jo at dette er blitt anbefalt! Og at samarbeidet dem imellom har blitt bedre den siste tiden. + at de har hatt en prøveordning som har fungert ganske bra. Og i tillegg så mener de (psykiater og lege) at det vil være fint hvis far også får ta del i hverdagen til barnet slik at han får se og oppleve både de gode og de dårlige dagene til barnet. På denne måten så vil kanskje mor og far få en mer lik oppfatning av barnets problemer, slik at de slipper ytterligere konflikt og samarbeidsproblemer grunnet ulik oppfatning.

 

Guri.... Noen ganger altså!

 

Og til HI; jeg har dessverre ingen erfaring eller gode råd å dele med deg, men synes du skal høre på anbefalingene:) Lykke til!

[Anonym bruker]

HI

 

Det er nettopp dette som er så vanskelig for meg. Jeg tror på mange måter at det blir mer stabilt for barnet med hele uker hos hver forelder. Det er lettere å forholde seg til, og lettere å vise f.eks på en kalender. Barnet reagerer i tillegg ofte negativt på stress, bråk osv., og takler ikke alltid så godt å ha småsøsken. Oppmerksomhetsbehovet er veldig stort. På denne måten vil h*n få mer ro og oppmerksomhet hos far, og søskenet vil få det samme når eldste er der. Det er oppfattelsen av barnets problemer som gjør at jeg tviler, men likevel kan det være denne oppfattelsen blir mer samkjørt når begge har likt grunnlag, og begge ser barnet i de situasjonene som er vanskelige.

 

Takk for hyggelig svar, Stinen. Du forklarte det veldig godt. Uff, vanskelig avgjørelse det her, er redd det blir totalt skjærings, men det kan jo også gå veldig fint.

[Gjest Antarctica]

Vil det ikke være en overgangsperiode først som blir litt trå, før det faller til ro da? Så vil far også få mer innsikt i hva ungen hans sliter med. Og de to vil bli bedre kjent.

 

Syns dere skal ta dere tid til å sitte lenge og snakke på fam vern kontor el lign for å utrede en god og vanntett avtale. Dårlig samarbeid KAN bli bedre hvis partene setter kreftene inn på det.