Pappa velger å reise fra oss..

[Anonym bruker]

Meg, søstra mi og moren vår. Jeg og søstra mi er fortsatt barn, men begge over tolv år. Han reiser pga utroskap.

Jeg klarer ikke tenke riktig og moren vår prøver å skjule utroskapen.. faren min har ingensteder å være og det gnager så på! Jeg og søstra mi har lenge ventet på dette, siden det har vært krangel på krangel, men nå gjør det vondt. Faren min gråter i tlf og jeg klarer ikke konsentrere meg om annet. Det gjør vondt å puste..

Hvordan blir man vant til dette?

[Anonym bruker]

Unnskyld at jeg spør utenom tema, men hva i alle dager gjør et barn her inne??

[Anonym bruker]

Det er ikke deres ansvar at voksne velger som de gjør. At han ikke har noe sted å bo, får han da ordne opp i selv. Det er ikke så stort problem å leie en leilighet eller hybel. Så her har ikke DU ansvar, men han. Samme som at den dagen du flytter ut, så er det ditt ansvar å skaffe deg et sted å bo Verre er det ikke.

 

Deres far vil nok fortsatt være i livene deres, så dere vil jo ikke miste kontakten selv om han flytter.

 

Om faren din gråter i telefonen når han snakker med deg, og klager sin nød til deg, så sier du bare at dette kan ikke du gjøre noe med, og at du ikke vil høre på det. Si du blir syk av å høre på det. å ikke klare å puste, er nok fordi at du uten å tenke over det, så hyperventilerer du. Vær obs på å trekke pusten HEEELT ned i magen din, når du kjenner dette komme.

[Anonym bruker]

Hva et barn gjør inne her: spørr andre foreldre, får råd om en selv ikke har omsorgspersoner rundt en som kan hjelpe med råd, svar, støtte.

[Julestrømpa]

Hun har vel tilfeldig kommet over dette forumet og ber oss om råd. Syns du kunne spart deg den kommentaren. Hun er tydelig i en vanskelig situasjon, hva med å være litt menneskelig?

Det er synd på jenta, skilsmisser er aldri gøy! Mitt råd er å snakk med de rundt deg, søk trøst hos de som er deg nærmest. Ta tiden til hjelp. Med tiden vil du se klarere og kan gjøre deg opp en mening rundt dette. Lykke til videre.