Redd for å gå på skolen

[Anonym bruker]

Datteren min er en sosial og utadvendt jente og skoleoppstarten gikk som forventet veldig bra. Nå den siste måneden derimot går det ikke bra. Hun gråter hver dag ved levering og sier hun er redd... Noen som har hatt det slik? Føler vi er de eneste i verden som sliter med dette og jeg vet ærlig talt ikke hva mer jeg kan gjøre. Har flere barn å ta meg av også, men dette sliter meg helt ut for jeg har så vondt av den stakkars lille jenta mi. Jeg har involvert skolen tidlig så de samarbeider med oss for å hjelpe henne best mulig igjennom og ut av dette.

[Giss]

Forteller hun hvorfor hun er redd?

[Anonym bruker]

Hun vet ikke helt sier hun... Vet hun er populær i klassen så er ikke at hun er alene. Men hun sier litt av grunnen er noen gutter som er slemme... Vet at de erter jentene litt, men tror hun tar seg mer nær av det enn de andre... Jeg tror ikke det er dette alene som gjør at hun er redd..

[Gjest vinterbrud]

Dette må du snakke med læreren om.Det kan være at noen barn har sagt noe til henne,som gjør hun redd.

Om du ikke vil snakke med læreren ansikt til ansikt, send en mail.

Min datter har også hatt problemer med vondt i magen og skolevegring på grunn av erting på skolen.

Det er kjempebra at du har involvert skolen i dette,da er de observange både ute og inne.

Stakkars liten, å se barna våre så redde er ikke godt.

Klem til deg.

[Anonym bruker]

Du er ikke den eneste. Jeg selv hadde det slik da jeg var barn, ble mobbet. Og da er det ikke rart at man vegrer seg for å gå på skolen.

Jeg har selv hatt et barn som hadde det slik. Og det var tungt når det stod på.

Snakk med læreren. Vi fikk til et haste møte med læreren til mitt barn. la en plan på hvordan vi skulle løse det. og læreren sa at hvis ikke det ble bedre hadde de andre tiltak. de visste akuratt hva de skulle gjøre i en sånn situasjon. det var deilig. vi klarte å løse det med plan A, og etter en mnd så var det ikke problem

Mobbing kan jo være omfattende og vanskelig.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja, klart det er vanskelig å gå på skolen når en blir mobbet. Men datteren min blir ikke mobbet. Jeg har snakket mye med læreren om dette og hun skjønner ikke hva som er problemet... Hun sier at det stemmer at et par av guttene erter jentene litt og at de jobber med å få slutt på det, men at min jente ikke blir ertet på noen annen måte enn de andre og at det er lite av dette. Derfor tror jeg ikke egentlig at det er dette som er problemet. Hun sier selv også at det ikke bare er det som gjør at hun er redd, men at hun ikke vet hva det skyldes. Hadde det vært pga erting hadde vi visst hva det dreide seg om å jobbet for å unngå det, men her er det ikke godt å si hva problemet er. Jenta har mange venner i klassen som hun er med etter skolen og i helger også så jeg skjønner det bare ikke..

[prima donna]

Huff så trasig! jeg sier som de andre: be om møte med lærer(e) som har med henne å gjøre, og også SFO leder om hun går på SFO. Den største og viktigste delen av dagen for de små er ofte det som skjer på SFO - og der er det mindre styrt aktivitet, mer frilek. Kanskje er det skummelt å ikke ha faste rammer og voksne i nærheten hele tiden slik de er vant med fra barnehagen? Barn som leker uten voksne i nærheten (slik de gjør veldig mye på vår SFO iallefall) kan være røffe - ikke nødvendigvis plaging, men roping, hyling, hopping osv. jenter er jo ofte også roligere enn gutter, kanskje er det bare der det ligger. PS: Min erfaring er at man bør be om møte om det er noe på skolen, for om man ringer eller snakker med dem i forbindelse med henting bringing e.l så er de ofte stressa og får ikke alltid med seg 'alvorlighetsgraden' (kan slå begge veier - småting blir blåst opp og store ting blir bagatellisert).

[Mamsen<3]

Veldig bra du tar det alvorlig da. Mange som blåser det bort og sier at det vil gå over etterhvert. bare en fase. Men har de helsesøster på skolen? kanskje en ide og snakke med henne. Evt at datteren din kan få en avtale med henne om at hun kan komme til henne og snakke i fred og ro med henne. Kanksjede sammen eller dere sammen kan finne ut hva som plager henne. Jeg husker jeg selv hadde det sånn at jeg bare plutselig ble lei meg eller redd og ikke visste hvorfor. Mulig hun går igjennom endringer i kroppen.

Viktig og følge med på humør, energi osv hjemme også. Om hun er mye sliten osv, kan det være lurt og sjekke om det er noe hun mangler av vitaminer eller sånn...

Lykke til... Håper det ordner seg snart..