Uansett hva man gjør så er det feil

[Anonym bruker]

Rart det der. Tenker på innlegget at ei som får høre at hun er egoistisk om hun velger et barn. FOlk har meninger om så mye. Alle har meninger, den ene viktigere enn den andre. Alle måler hva som er perfekt utifra sitt eget liv. Alle gjør ikke det, heldigvis. Innimellom møter man noen som er åpne for at andre tenker eller gjør noe på en annen måte uten at det er noe negativt i det.

Gjør man alt riktig så er det feil det også. GJør man for lite det er ivhertfall feil. Her på dib er det noen som finner feil med det meste. Ikke alle. Men noen. Det virker som standarden skal være perfekt for å være en god mor.

Jeg er litt mer avslappet.

Nå blir jeg kanskje en smule generaliserende. Men jeg lurer på om de med høyere utdannelse har litt mer evne til å se en sak fra flere sider. Det klarer ihvertfall jeg. Jeg har sånn passe lang utdannelse, uten at jeg er perfekt av den grunn :-)

Bare merker meg at mange av de svarene jeg leser her inne på dib, så er ikke nivået så høyt på enkelt innlegg..

[Anonym bruker]

Jeg har kun VGs utdannelse med fagbrev og jeg klarer å se en sak fra flere sider, vi er ikke "dummere" enn dere med høy utdannelse vettu;) ellers er jeg enig i alt det andre du skriver

[Anonym bruker]

Jeg synes at utdannelse er irrelevant, både i denne sammenheng og andre. Jeg bor i et nabolag som er ekstremt A4 og hvor utdannelse blir satt ekstremt høyt, jeg blir sett ned på.

 

Jeg har ikke mer utdannelse enn en 3 årig skole(sykepleier), men jeg har en enorm livserfaring som man ikke skulle tro en på min alder hadde. Det er livserfaring som gjelder,samt empati og det tror jeg man utvikler i større grad ved mye livserfaring og muligens også i arbeid med mennesker.

 

Man skal ikke dømme mennesker etter hvordan de ser ut,eller hvilken jobb eller utdannelse de har. Man vet aldri hva andre har gått igjennom eller hva de innebesitter av kunnskap og erfaringer.

[Anonym bruker]

Hadde vært et utrolig bra innlegg om du ikke kom med bemerkninger ang folka utdannelse. Du som er så høyt utdannet,burde du ikke også ha såpass vett at du skjønner at hvor mye/lang utdannelse den enkelte har, ikke har noe som helst med intelligens nivået på den enkelte? Er 100 vis av grunner til at ikke alle har kunnet , rukket , villet utdanne seg mer enn de har.

[Anonym bruker]

Jeg synes at utdannelse er irrelevant, både i denne sammenheng og andre. Jeg bor i et nabolag som er ekstremt A4 og hvor utdannelse blir satt ekstremt høyt, jeg blir sett ned på.

 

Jeg har ikke mer utdannelse enn en 3 årig skole(sykepleier), men jeg har en enorm livserfaring som man ikke skulle tro en på min alder hadde. Det er livserfaring som gjelder,samt empati og det tror jeg man utvikler i større grad ved mye livserfaring og muligens også i arbeid med mennesker.

 

Man skal ikke dømme mennesker etter hvordan de ser ut,eller hvilken jobb eller utdannelse de har. Man vet aldri hva andre har gått igjennom eller hva de innebesitter av kunnskap og erfaringer.

 

Er ikke sykepleier selv, men ble litt fornærmet på sykepleiernes vegne her nå... Sykepleie er da en god utdanning!

[Anonym bruker]

Kan dere komme med noen eksempler på hva som gjør at enkelt folk råder andre eller mener det som er best ut i fra sitt eget liv.

Kari Jackeson for eksempel, hun råder alle til å trimme og spise sundt.

Jeg syns hun gjør en god jobb, ikke noe med det.

Hvis man har to barn, og har ei venninne som vil ha et barn, så er det egoistisk. Jeg sier ikke at alle gjør sånn, men enkelte er sånn. De som svarer her er tydeligvis ikke sånn da. men hvis ikke det er utdanelse hva er det da?

[Anonym bruker]

Jeg sa jo at jeg en smule generaliserende, når jeg trakk frem utdannelse. Nå sa jeg ikke at den påstanden var riktig.

 

Det er akuratt det jeg mener. Så fort man stiller et spørsmål her inne, så er det noen som trekker slutninger at det er min mening. Jeg sa jeg lurte på. Jeg var faktisk intresert i å høre om det kunne være andre ting. Jeg ønsket å bli motbevist. Akuratt her inne, igjen får jeg inntrykk av at det er mindre utdannelse på de som svarer. Jeg har ikke spesielt lang utdannelse, jeg har jo en passe lang. Og hva passe lang er måler jeg ut ifra hva jeg mener er passe lang. Jeg klarer mange ganger å se andre fra sitt stå sted, men kan innrømme at syns ikke alltid det er lett. Det er så lett å syns at seg selv er best og at seg selv er det riktig. Jeg tar meg selv i det flere ganger, men som jeg sa i første innlegg så klarer jeg å se en sak fra flere sider. Men det er jammen mange ganger jeg tar meg seg å syns at andre løser det på en måte som ikke jeg ville ha gjort. Men når det er sagt, så er jeg kanskje mer aksepterende når jeg ser det, jeg sier ikke i fra på en måte for å rakke ned på noen. Beklager hvis noen følte at jeg rakket ned på de med kortere utdannelser eller ingen. Det var absolutt ikke meningen. Jeg syns alle mennesker er like viktige. Og jeg har møtt noen uten utdannelse som jeg har litt kontakt med og de er noen ganger de beste. Ikke noe vondt i dem, og vil kun det beste for andre.

¨

Kanskje det rett og slett bare er misunnelse, men veldig få vil innrømme det. Man blir misunnelig når noen klarer å gjøre noe riktig, så må man påpeke det på en måte som gjør at vedkommende skal føle seg dårlig. Jeg har sett det så mange ganger.

[Anonym bruker]

Jeg sa jo at jeg en smule generaliserende, når jeg trakk frem utdannelse. Nå sa jeg ikke at den påstanden var riktig.

 

Det er akuratt det jeg mener. Så fort man stiller et spørsmål her inne, så er det noen som trekker slutninger at det er min mening. Jeg sa jeg lurte på. Jeg var faktisk intresert i å høre om det kunne være andre ting. Jeg ønsket å bli motbevist. Akuratt her inne, igjen får jeg inntrykk av at det er mindre utdannelse på de som svarer. Jeg har ikke spesielt lang utdannelse, jeg har jo en passe lang. Og hva passe lang er måler jeg ut ifra hva jeg mener er passe lang. Jeg klarer mange ganger å se andre fra sitt stå sted, men kan innrømme at syns ikke alltid det er lett. Det er så lett å syns at seg selv er best og at seg selv er det riktig. Jeg tar meg selv i det flere ganger, men som jeg sa i første innlegg så klarer jeg å se en sak fra flere sider. Men det er jammen mange ganger jeg tar meg seg å syns at andre løser det på en måte som ikke jeg ville ha gjort. Men når det er sagt, så er jeg kanskje mer aksepterende når jeg ser det, jeg sier ikke i fra på en måte for å rakke ned på noen. Beklager hvis noen følte at jeg rakket ned på de med kortere utdannelser eller ingen. Det var absolutt ikke meningen. Jeg syns alle mennesker er like viktige. Og jeg har møtt noen uten utdannelse som jeg har litt kontakt med og de er noen ganger de beste. Ikke noe vondt i dem, og vil kun det beste for andre.

¨

Kanskje det rett og slett bare er misunnelse, men veldig få vil innrømme det. Man blir misunnelig når noen klarer å gjøre noe riktig, så må man påpeke det på en måte som gjør at vedkommende skal føle seg dårlig. Jeg har sett det så mange ganger.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis noen virker perfekt, eller klarer å leve sitt på et ok måte, så må man finne feil ved det også. Mener ikke at alle er sånn.

 

Noen som har opplevd at sin egen selvfølelsen vokser litt eller at man føler seg bedre når noen har det værre? Eller rakke ned på andre, svare negativt. Jeg har lest så mange svar her inne som angriper den som spør, at jeg jeg lurer på hvorfor? Plutselig i denne tråden så er alle så skinnhellige, hvor er de som mener at alle gjør feil??

Når jeg kommer med en påstånd som jeg gjør, så vil jeg åpne opp for en

diskusjon. Det er jo det dette er, et DISKUSJONSFORUM.

Hvorfor er det så mange her som ikke har lært seg å diskutere?

 

Da kan jeg komme med nytt undre spørsmål?

Er det fordi foreldrene deres ikke tok seg tid å diskutere med dere da dere var barn? Hadde ikke forleldrene deres tid til dere?

Jeg sier ikke at alle har hatt en slik, men jeg bare undres.

Og fordi jeg spør så betyr ikke det at jeg har hatt perfekte foreldre.

(ville bare vise dere et eksempel) Jeg har hatt min barndom, og opplevd mye vondt. Det har gjort at jeg er meget reflektert i dag. Det gjør at jeg har mye empati for andre.

 

Hvis det ikke er utdannelse, så lurer jeg på hvorfor så mange her inne svarer så nedlatende? Jeg har vært her i mange år, og det er alltid noen som er angripere mot den som spør. Alle er forskjellige, og det er en bra ting.

[smiia]

Jeg er enig i det du skriver, og har selv tenkt på det mange ganger - hvor frustrerende det er at noen mener det finnes bare en riktig måte å gjøre ting på. Mens realiteten er at det finnes like mange måter å løse ting på som det finnes mennesker.

Det er ikke bare her inne man møter dette, hadde feks en svigermor som var sånn. Hun visste bedre enn meg hvor mange barn det var riktig for meg og sønnen hennes å få, når på dagen vi skulle spise middag... stort sett hvordan vi skulle organisere livet vårt. Og det var liksom ikke rom for å lufte tanken på at det finnes alternative måter å leve livet sitt. Nei, det finnes en eneste måte, som er rett for alle! Det finnes selvfølgelig andre måter, men de er feil!

Hehe, litt morsomt egentlig, nå som jeg har det på avstand.

Uansett, er uenig med deg i at utdanning er hovedgrunnen til at det blir sånn, selv om det nok kan være en av mange ting. Gjennom utdanning så utvider man horisonten gjennom å lære nye ting, noe jeg tror er viktig for å utvikle ydmykhet i forhold til andre mennesker og deres liv.

Men er enig med en annen som skriver her, det viktigste er livserfaring. Jeg selv har flyttet mye og dermed opplevd mange forskjellige kulturer. Jeg har hatt venner og bekjente av forskjellige kulturer, legninger, interesser etc. Jeg har også fått meg noen solide dører i trynet, som jeg har valgt å ta lærdom av å se min egen rolle i hvorfor det ble sånn. Ser på meg selv som et menneske som er ydmyk og tolerant i forhold til menneskenes forskjellighet.

Min opplevelse er at de minst tolerante menneskene, er de som har opplevd og oppsøkt veldig lite forandringer i livet sitt. Men det sier jo egentlig seg selv, da blir man jo satt i et tankemønster og opplevelsesunivers.

[Anonym bruker]

Jeg synes at utdannelse er irrelevant, både i denne sammenheng og andre. Jeg bor i et nabolag som er ekstremt A4 og hvor utdannelse blir satt ekstremt høyt, jeg blir sett ned på.

 

Jeg har ikke mer utdannelse enn en 3 årig skole(sykepleier), men jeg har en enorm livserfaring som man ikke skulle tro en på min alder hadde. Det er livserfaring som gjelder,samt empati og det tror jeg man utvikler i større grad ved mye livserfaring og muligens også i arbeid med mennesker.

 

Man skal ikke dømme mennesker etter hvordan de ser ut,eller hvilken jobb eller utdannelse de har. Man vet aldri hva andre har gått igjennom eller hva de innebesitter av kunnskap og erfaringer.

 

Enig med deg. Har møtt like mange trangsynte idioter med mastergrad som med ungdomsskole som høyeste utdanning. Folk uten gangsyn finnes i alle samfunnslag. Jeg har høyere utdanning fra universitet, men de fleste i min omgangskrets har enten videregående eller et par år på høyskole, likevel synes jeg ikke at jeg er bedre, smartere eller klokere enn dem.

[Anonym bruker]

Det vil alltid være noen som kritiserer uansett hva man gjør.

 

Er man hjemmeværende = lat og lite ambisiøs

Jobber man = dårlig mamma som ikke tar vare på barna

Har man lite med utdannelse = lat og lite ambisiøs

Har man mer og mye utdannelse = streber

Har man dårlige klær = feilprioroiteringer

Har man gode klær = moteslave

Har man barnevakt = dårlig mamma

Har man lite barnevakt = også dårlig mamma

 

Og slik fortsetter det så alt man kan gjøre er å stole på magefølelsen og gjøre det man mener er best

[Anonym bruker]

Glemte undertegne med , mitt innlegg over.

 

Oppfordring til alle. Svar skikkelig, uten å tråkke andre ned!!!!

 

Jeg er ikke skinnhellig, så jeg ser jo at nå fremstår det som jeg er er bedre enn enkelte her inne og svarer andre på en respektfull måte. Heldigvis er de fleste mennesker ok på de fleste områder. Kanskje noen bare har behov for å tømme dritten sin her på dib.

Det må jeg kanskje bare finne meg i, og gå et annet sted å lese når jeg syns nivået her inne blir litt vel lavt.

 

Da oppstår det en ny vinkling. Er det ok å lese her inne, når jeg opplever at det blir underholdning på andres bekostning?

 

Når jeg ikke liker at andre blir trykket ned, skal jeg da holde meg unna dette forum? Det er vel svar mange ville gitt meg, når de ikke har noen andre argumenter.

 

Men nei, det syns jeg ikke. Jeg står på de svake sin side, og støtter dem. Jeg støtter dem som ikke har det bedre enn meg.

Det betyr ikke at jeg er enig i alt.

 

Igjen har blitt vist at uasett hva man gjør eller sier så er det jo feil. Alle har sine briller, jeg har mine.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er enig i det du skriver, og har selv tenkt på det mange ganger - hvor frustrerende det er at noen mener det finnes bare en riktig måte å gjøre ting på. Mens realiteten er at det finnes like mange måter å løse ting på som det finnes mennesker.

Det er ikke bare her inne man møter dette, hadde feks en svigermor som var sånn. Hun visste bedre enn meg hvor mange barn det var riktig for meg og sønnen hennes å få, når på dagen vi skulle spise middag... stort sett hvordan vi skulle organisere livet vårt. Og det var liksom ikke rom for å lufte tanken på at det finnes alternative måter å leve livet sitt. Nei, det finnes en eneste måte, som er rett for alle! Det finnes selvfølgelig andre måter, men de er feil!

Hehe, litt morsomt egentlig, nå som jeg har det på avstand.

Uansett, er uenig med deg i at utdanning er hovedgrunnen til at det blir sånn, selv om det nok kan være en av mange ting. Gjennom utdanning så utvider man horisonten gjennom å lære nye ting, noe jeg tror er viktig for å utvikle ydmykhet i forhold til andre mennesker og deres liv.

Men er enig med en annen som skriver her, det viktigste er livserfaring. Jeg selv har flyttet mye og dermed opplevd mange forskjellige kulturer. Jeg har hatt venner og bekjente av forskjellige kulturer, legninger, interesser etc. Jeg har også fått meg noen solide dører i trynet, som jeg har valgt å ta lærdom av å se min egen rolle i hvorfor det ble sånn. Ser på meg selv som et menneske som er ydmyk og tolerant i forhold til menneskenes forskjellighet.

Min opplevelse er at de minst tolerante menneskene, er de som har opplevd og oppsøkt veldig lite forandringer i livet sitt. Men det sier jo egentlig seg selv, da blir man jo satt i et tankemønster og opplevelsesunivers.

 

Flott svar, og jeg har veldig lik erfaring som din. Jeg tar det med utdannelse tilbake. Jeg mente det ikke bastant, jeg bare lurte som jeg skrev. Og med noen som har svart meg her, så har jeg fått utvidet min horsiont. Det var det jeg var ute etter. Jeg tror utdannelse kan bidra på en positiv måte, sosiologi for eksempel. Der man skal lære om andre kulturer, så kan man ikke bruke sin egen kultur som målestokk for hva som er riktig. Selvfølgelig liker man det man er vant til. men man må kunne klare å møte en annen kultur uten å være kritiserende. Ellers vil man fornærme stammen, og man vil ikke få se hvordan menneskene egentlig lever i den kulturen.

 

Jeg selv har mye livserfaring, og reist mye. Derfor har jeg veldig åpent sinn. Jeg kan forstå at man blir påvirket av den kulturen man vokser opp i. Mens ei jeg kjente syns at det blir helt feil at muslimer skal få særbehandling i fengsel, ved å slippe å bli servert svinekjøtt. Jeg kan forstå muslimer selv om jeg ikke er det selv. Hvis jeg hadde vokst opp i en kultur der svinekjøtt er urent, ville jeg også hatt den oppfatning og brekt meg om jeg hadde spist det. Hvis jeg blir servert ape hjerne vil jeg nekte. Men hadde jeg vokst opp et sted der det var naturlig, så hadde jeg vel spist det.

 

HI

[Anonym bruker]

Det vil alltid være noen som kritiserer uansett hva man gjør.

 

Er man hjemmeværende = lat og lite ambisiøs

Jobber man = dårlig mamma som ikke tar vare på barna

Har man lite med utdannelse = lat og lite ambisiøs

Har man mer og mye utdannelse = streber

Har man dårlige klær = feilprioroiteringer

Har man gode klær = moteslave

Har man barnevakt = dårlig mamma

Har man lite barnevakt = også dårlig mamma

 

Og slik fortsetter det så alt man kan gjøre er å stole på magefølelsen og gjøre det man mener er best

 

Det er så sant det du sier. Alt blir feil uansett. Jeg har gitt opp for lenge siden. Jeg lever mitt liv, serverer den maten jeg vil, går i de klærne jeg vil, har så mange barn jeg ønsker. Og jeg har aldri vært mer lykkelig enn jeg er nå.

 

HI

[Anonym bruker]

Det som kan opprøre meg her inne er den "konkurransen" det ofte er om å være best mor, og gjøre det "rette" for ungene sine. Har seff mange venner med barn og ser at de gjør ting på veeldig mange forskjellige måter. Men vet dere, de fleste barna blir det folk av! Tror faktisk mange av de som utretter store ting i livet sitt ikke har hatt helt optimale oppvekstvilkår, men de har kanskje utviklet et eget driv og en egen motivasjon for å stå på. Eller så tror jeg som HI at utdannelse gjerne vil gjøre folk mer tolerante og vidsynte, må si jeg ønsker at mine egne unger skal ta høyere utdannelse og gjerne i utlandet. Dette fordi jeg tror de vil få et større syn på verden og hva den består av. Dette betyr jo ikke at mange som kanskje ikke fikk tatt utdanning ikke kan ha like mye å komme med, livserfaring er gull!

Og som noen sier, det å ha fått seg en trøkk, opplevd motgang i livet, vil gjøre oss mer ydmyke og se mer kritisk på oss selv.

[Anonym bruker]

Det som kan opprøre meg her inne er den "konkurransen" det ofte er om å være best mor, og gjøre det "rette" for ungene sine. Har seff mange venner med barn og ser at de gjør ting på veeldig mange forskjellige måter. Men vet dere, de fleste barna blir det folk av! Tror faktisk mange av de som utretter store ting i livet sitt ikke har hatt helt optimale oppvekstvilkår, men de har kanskje utviklet et eget driv og en egen motivasjon for å stå på. Eller så tror jeg som HI at utdannelse gjerne vil gjøre folk mer tolerante og vidsynte, må si jeg ønsker at mine egne unger skal ta høyere utdannelse og gjerne i utlandet. Dette fordi jeg tror de vil få et større syn på verden og hva den består av. Dette betyr jo ikke at mange som kanskje ikke fikk tatt utdanning ikke kan ha like mye å komme med, livserfaring er gull!

Og som noen sier, det å ha fått seg en trøkk, opplevd motgang i livet, vil gjøre oss mer ydmyke og se mer kritisk på oss selv.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke at alle skal være enig med meg. Det ville være kjedelig. Men enkelte her inne og ute i verden klarer bare å se at seg selv har rett.

 

Må vel bare leve med det.

 

HI