Er det lov til å bli sint på toåringen?

[Anonym bruker]

Når de ikke hører etter, tapetserer veggene med brunost, kliner inn hele seg i mat med vilje, plyndrer kjøleskapet og kaster mat, kaster ting utav verandadøren og slikt. Ikke hører etter. Jeg skal innrømme at jeg blir sint hvis han aldri hører og gjør disse ovennevnte tingen. Det skjer som regel når jeg er på do, tar en kjapp dusj, er ute med søpla osv. Men får jo dårlig samvittighet:( Av og til har jeg til og med ropt til ham og bryskt dratt ham vekk fra det han holder på med. Kan legge til at jeg er alenemor og gravid, jeg håper at jeg kan skylde på det og at det vil bli bedre.

[Anonym bruker]

Kanskje en idè å ikke ta en kjapp dusj eller stikke ut med søpla og la guttungen være alene når du vet at han finner på tull.

 

Jeg er også alene med en 2-åring og mulig at jeg er "overhysterisk", men det kunne ikke ramle meg inn å la henne være alene i våken tilstand mens jeg tar en dusj eller går ut. Det er oppskriften på trøbbel så slikt tar jeg når hun har lagt seg.

 

Blir mindre kjefting og tull om man tenker litt logistikk også.

[2 hjertegull :)]

Enig med anonym #2.. Ikke la barnet være alene i våken tilstand..

[Anonym bruker]

Jeg blir gal om jeg skal være nødt til å gjøre alt etter leggetid klokken 20. Husarbeid, klesvask, dusj osv. Da må jeg ha alenetid til å gjøre noe lystbetont! Jeg er dessuten ikke typen til å stå opp og gå rett ut, jeg må stelle meg selv også før vi går ut. Vi bor i en liten leilighet med lekerom, stue, kjøkken og bad på samme plan, veldig tett. Har døren åpen.HI

[bitthen]

Er ikke så lett å få til alt når man er alene da, #2.

 

Jeg blir sint på mini om han er ulydig med vilje. Her en dag hadde han feks. tydeligvis lært å spytte i barnehagen, og da ble jeg sint på han for han ville ikke slutte.

 

Parkerer han ofte foran tven med ei skive prim om morgenen og hiver meg i dusjen. Da hender det han griser - men da har jeg jo meg selv å takke

[Tøssa]

hadde min på 2 1/2 oppført seg slik så hadde nok jeg og revurdert å gjøre slike ting mens ungen er våken. Jeg er heldig og har en rolig gutt som ikke gjør så mye galt egentlig, og som har lært at valg har konsekvenser

[Anonym bruker]

Klart man blir lei seg og sliten av slik oppførsel. Men det gjelder jo hele tiden å ikke skrike-kjefte på barnet.

Nå er jo en to-åring såpass liten at han/hun er igrunn mest nysjerrig foreløpig mener jeg selv da.. og at det vil bli bedre. Men jeg mener også at man selvsagt må sette seg ned og snakke med barnet, ordentlig og rolig og bestemt i et litt annet tonefall slik at hun /han forstår at dette ikke er lov.

Dersom min sønn kastet mat og griset, så dro jeg bare stolen hans vekk fra matbordet og sa "nei, sånt gjør vi ikke!" i et strengt tonefall og så strengt på ham. Han satt selvsagt og skrek i stolen sin en stund.. flere ganger skjedde dette. Men når han ikke fikk mat når han griset, så skjønte han det tislutt;)

Han ville heller ha mat;)

 

Kjøleskapet: sett på hengelås. Da kommer han ikke inn og forstår at det er forbudt området for ham. Kaster han mat, plukk det opp og legg det på tallerknen hans igjen. Litt skummelt dette med verandadøren, at han har mulighet for å gå ut og kaste ting derfra. Plutselig krabber han opp på noe og kommer litt høyt. Her hadde jeg passet på å låse hadde jeg vært deg. Finnes vel barnesikring-låser på slike dører sikkert også.

 

Ellers er det beste å lede oppmerksomheten bort til noe annet. Det hjelper nesten alltid synes jeg.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Er ikke så lett å få til alt når man er alene da, #2.

 

Jeg blir sint på mini om han er ulydig med vilje. Her en dag hadde han feks. tydeligvis lært å spytte i barnehagen, og da ble jeg sint på han for han ville ikke slutte.

 

Parkerer han ofte foran tven med ei skive prim om morgenen og hiver meg i dusjen. Da hender det han griser - men da har jeg jo meg selv å takke

 

Er heller ikke så lett å lese, tydeligvis, så jeg gjenntar:

 

"Jeg er også alene med en 2-åring og mulig at jeg er "overhysterisk", men det kunne ikke ramle meg inn å la henne være alene i våken tilstand mens jeg tar en dusj eller går ut. Det er oppskriften på trøbbel så slikt tar jeg når hun har lagt seg.

 

Blir mindre kjefting og tull om man tenker litt logistikk også."

 

Det er ikke så vanskelig selv om man er alene. Her "hjelper" datteren min med husarbeid, hun har sin lille klut som hun surrer rundt med, om jeg Må dusje så dusjer hun med, hun "hjelper" til med å vaske klær osv. Det er bare å være litt kreativ så ordner alt seg. Man trenger ikke la barnet være alene når det er slik at han finner på tull.

[Bustehue]

Jeg har blitt sint, og jeg har kjeftet. Har vært lei som f av at melkeglasset ryker i gulvet gang på gang, at han slår og lugger meg når han blir sint...

 

Merker også at de gangene jeg sprekker går situasjonen bare fra vondt til verre. Som regel klarer jeg å være rolig og tenke ut en bra måte å takle situasjonen på. Jeg merker iallefall at mitt barn reagerer veldig på roping/kjefting. Her en dag slo han meg i hånda med smørkniven da vi skulle smøre kvelds. Var så sliten og jeg klarte ikke tenke klart, ropte til han og dro kniven ut av hånda hans. Tror aldri jeg har sett gutten være så lei seg (og redd) før. Det føltes ikke godt. Det var den dagen jeg hadde omgangssyken og var alene med han hele dagen da, om noen husker innlegget mitt.. Greit å ha en "unnskyldning", men likevel synes jeg ikke oppførselen min var ok.

 

Er ikke alene til vanlig, men har vært gressenke mesteparten av dette året. Og jeg merker det godt på tålmodigheten. Særlig når vi har hatt litt sykdom og kommet ut at rutiner.

Skjønner godt at du er sliten og lei! Prøv å finne gode rutiner, det er det som hjelper best for oss iallefall. Har en meget egenrådig unge, men så lenge ting flyter i noenlunde samme rutine (etter a kommer b, osv.) så har vi det begge to bedre og det er mye mindre krangling.

 

Vi har faste rutiner for det meste, morgen, ettermiddag og kveld.

Begynn å etablere en og en rutine, tilslutt går hele dagen på rutine.

[Mamman til Stella og Håkon]

Hmm..hva med å ta med deg 2 åringen i dusjen sammen med deg?

jeg ville hvertfall aldri ha dusjet imens dattra mi var uten tilsyn.

Og husarbeid osv kan du jo gjøre under hans oppsyn,

kanskje inspirere han til å hjelpe deg også.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Vi har egentlig gode rutiner på det meste, selv om en del har vært litt på utur siden jeg ble forlatt i høst og samtidig oppdaget at jeg var gravid med nummer to. Leggingen går veldig fint for eksempel, også de dagene han er i barnehagen. Han er der bare deltid, så det er de dagene vi har fri som er de mest problematiske. Han har alltid vært egenrådig, helt fra han kom til i grunn. Han skrek mye som baby fordi han ville bare sove på meg/ikke ville sove, men jeg har aldri vært sint på ham før. Det er noe jeg har begynt å bli de siste månedene, når han gjør ting "på gjørs", og det gir ikke meg en god følelse heller:( Jeg bare lurer på om det har blitt for mye for meg alt som har skjedd.

 

å si at det er uproblematisk å være alene blir for lettvindt å si. Både barn og voksne er forskjellige.

 

Men jeg har jo ikke lyst til å være sint:( hi

[Anonym bruker]

Hmm..hva med å ta med deg 2 åringen i dusjen sammen med deg?

jeg ville hvertfall aldri ha dusjet imens dattra mi var uten tilsyn.

Og husarbeid osv kan du jo gjøre under hans oppsyn,

kanskje inspirere han til å hjelpe deg også.

 

Ja, da blir det illskriking fra start til slutt, slik det alltid har vært. Til og med da han var baby nektet han å ligge alene mens han var med meg på badet, om det så var på stellematte på gulvet, i bagen eller i vippestolen. Også er badet lite og da må jeg i så fall rydde vekk alt jeg har av kremer og såper da... Og låse oss inne. Det hender jo at han kommer inn selv. Verandadøra er i 1. etg, og han har akkurat knekt låskoden. Men får sette på en stormkrok eller noe.

[Bustehue]

Kan du ikke få fulltidsplass til han? Jeg hadde blitt tokig av å prøve å opprettholde aktivitetsnivået i bhg. Ikke bruk energi på å ha dårlig samvittighet for det som har skjedd.

 

Du har havnet i en veldig lei situasjon. Skjønner godt at du er litt sliten og lei. Prøv å snu tankene dine. Prøv å finne styrken du har inne i deg. Lag rutiner for deg selv også på når du gjør husarbeid f.eks. Gjør litt innimellom. Du har det i deg, og du får det til Kutt de svingene som kan kuttes. Si ja takk til all hjelp du kan få Håper det ordner seg og at du finner fram til en god hverdag

[Anonym bruker]

Kan du ikke få fulltidsplass til han? Jeg hadde blitt tokig av å prøve å opprettholde aktivitetsnivået i bhg. Ikke bruk energi på å ha dårlig samvittighet for det som har skjedd.

 

Du har havnet i en veldig lei situasjon. Skjønner godt at du er litt sliten og lei. Prøv å snu tankene dine. Prøv å finne styrken du har inne i deg. Lag rutiner for deg selv også på når du gjør husarbeid f.eks. Gjør litt innimellom. Du har det i deg, og du får det til Kutt de svingene som kan kuttes. Si ja takk til all hjelp du kan få Håper det ordner seg og at du finner fram til en god hverdag

 

 

Takk for det gode svaret ditt, det varmer! Vi står på venteliste på fulltidsplass. Da vi var to var det så koselig å ha deltidsplass, nå er det mest slitsomt...Også får jeg dårlig samvittighet for å tenke det også. Og jeg tar til tårene hele tiden, og føler meg rett ut frynsete:/ Jeg har ingen til å hjelpe meg, men har fått forslag om besøkshjem etterhvert. En helg i måneden hadde vært godt. Men jeg har ikke kommet helt dit enda...Får dårlig samvittighet av å skulle "sette ham bort" også. Men d har rett, jeg kan ikke tenke på det som har vært, men se framover. Forhåpentlig glemmer han at han hadde en så sint mamma da han var to...