Har dere blitt sykmeldt ved SA?

[Anonym bruker]

og forteller dere det til jobben?

[Anonym bruker]

Nei, jeg ble ikke sykemeldt. Fortalte det heller ikke til sjefen. Gikk på jobben som vanlig.

[Anonym bruker]

sykemeldt i 3 uker og fortalte det til sjefen..syntes det var bedre å si noe,de lurte jo selvfølgelig på hva som var galt.men jeg kom også hjem fra 2 ukersferie så ville kanskje virket rart om jeg var syk sammenhengende med ferie..hun var kjempe forståelsesfull,så jeg var glad jeg sa det..ingen andre på jobben vet noe da.

[Anonym bruker]

Jeg var sykemeldt 4 dager. Blødde så utrolig mye at jeg måtte gå med svære bind og skifte hele tiden. Hadde også mye smerter de første dagene, så syns det var godt å slippe å gå på jobb.

Jobber som sykepleier

[LillaGorilla♥♥]

Første gangen var jeg det ikke, for det var som en kraftig mens. Andre gangen var jeg det i noen dager, da hadde jeg endel vondt og blødde mye. Tredje gangen var en MA, da ble jeg innlagt på sykehus i en uke og mista så mye blod at jeg var sykmeldt i flere uker etterpå.

 

Og ja, jeg har fortalt det på jobben, for meg er det ikke noe flaut eller hemmelig ved det. Faktisk føles det godt at de vet. Men nå har jeg en flott sjef og herlige kollegaer, og jeg anser flere av dem som venner.

[Anonym bruker]

Første gang jeg hadde det var jeg 18 år og første helg på jobb (i ny avdeling, jobbet i firma lenge men ikke med den sjefen og det stedet) der vi overnattet på hotell. Fortalte det til sjefen min, og han var forståelsesfull. Men jeg var på jobb som vanlig, men tok det kanskje litt roligere. Tror ikke det hadde blitt det samme om jeg ikke hadde delt det med noen.

 

De andre gangene har jeg vel ikke sagt det. Jobbet sammen med en i familien, så hun har fått vite det noen ganger. Men har hatt så mange at det nesten ble en vane til slutt. Men jeg har vært heldig å mistet forholdsvis tidlig hver gang, og jeg viste jeg hadde veldig stor sjangse for å miste så jeg har vært innstilt på det.

[Anonym bruker]

Ja, jeg ble faktisk det. Var ikke veldig dårlig eller noe, men syns det var litt vanskelig..

 

Bakgrunnen: Jeg jobber på føden. Laaaang prøving. MA med påfølgende utskrapning (på jobben min altså..). Var sikkert sykmeldt et par dager da, men gangen jeg sikter til var etterpå. Etter enda lenger prøving og venting på IVF, så ble jeg gravid. Hadde en SA. Antydet for undersøkende lege at jeg hadde ferie om 1,5 uke, så da ble jeg sykmeldt frem til jeg skulle ha ferie.

Tror det var veldig lurt!! (pga den mentale belastninga det er å slite, mens man skal hjelpe alle høygravide og fødende på jobben hver dag)

[Anonym bruker]

Ja, èi uke. Men jeg måtte ha en kikhullsoperasjon for å utelukke svangerskap utenfor livmor, så jeg hadde store smerter.

[2 hjertegull :)]

Med meg hendte det på en tirsdag, så jeg ble sykemeldt ut den uka.. Blødde ikke egentlig så veldig mye, men hadde sterke smerter i starten, også er det jo noe med det psykiske som skjer ved en spontanabort...

Jeg fortalte det til sjefen i telefon. Hun viste jeg var gravid, så da jeg ringte for å si at jeg ikke kom på jobb holdt det å si at "*hulk* jeg blør..", så skjønte hun det..

[Anonym bruker]

Jeg var på jobb når det starta, så ja jeg fortalte, dro til legen og ble sykemeldt, begge to gangene. 1 uke.

[Anonym bruker]

Ja, er det unormalt?

[Anonym bruker]

Ja. Har hatt to SA. Første gang mistet jeg en onsdag og var sykemeldt ut uka, neste gang mistet jeg en fredag og var borte med egenmelding den dagen (jobber ikke lørdager, så fikk hele helgen).

 

Har i ettertid hatt ansatte som har mistet (jobbet som leder i maaange år), noen har kommet på jobb som vanlig, et par har hatt noen dagers sykemelding og to har hatt hhv 2 og 4 ukers sykemelding. Det siste kjentes litt i overkant for meg som arbeidsgiver.

[Anonym bruker]

Første gang jeg mistet så var jeg sykemeldt i...tror det var 2 uker. Litt usikker om det var det eller 1 uke. Men de stakk hull i livmora mi når de holdt på med utskapinga. Så det var fare for infeksjon, og så blødde jeg veldig mye. Og hadde mye vondt. Kom store koagler i noen dager etterpå. Og så var jeg veldig lei meg Var 19 år da, og meg og mannen hadde planlagt graviditeten og gledet oss veldig.

 

Andre gangen var for 1 mnd siden. Da var jeg ikke sykemeldt. Var hjemme den dagen det skjedde. For det begynte på kvelden, så var hjemme dagen etter. Men hadde akkurat funnet ut av det, så var ikke langt på vei. Så det ble som en menstruasjon. Og så har vi 3 andre barn nå, så tok det ikke like tungt. Er uannsett så takknemelig for de barna vi har, om det viser seg at vi ikke får fler