barnet vårt må alltid gi etter for vennepar sitt barn. ARG.

[Anonym bruker]

Blir så irritert. Barna er 2 og 3 år og begge har hver sin favoritt bamse som følger de i tykk og tynt.

Når venneparet sitt barn tar bamsen til vårt barn begynner jo h*n å gråte og prøver å ta den tilbake, da er venninna mi kjapt ute å snakker til h*n for nå er det hennes barn som har bamsen og mitt barn må vente på tur. Greit nok er bare sundt å dele. Men når vårt barn tar bamsen til vennene sitt barn er mamman kjapt på plass og tar den i fra h*n, for den er hennes barn sin bamse og hennes barn vil ikke låne den bort.

Dette er bare ett lite eksempel på hvordan ting er når vi er sammen med de. Uansett hva konflikten dreier seg om skal vårt barn føye seg og denne mamman er så rask med å involvere seg at en annen bare blir sittende å måpe.

Blir så forbanna irritert over at det ikke kan være likt, at skal ene dele med seg så burda da virkelig begge få beskjed om å dele med seg.

Tørr ikke si i fra heller for vet at ho er en slik som blir grådig fornærmet og da risikerer vi hele vennskapet. Så er vel bare å krysse fingrer å håpe at det blir bedre etterhvert som barna blir eldre.

[Anonym bruker]

Hvorfor gidder du å ha venner du ikke kan si meninga di til?

[Anonym bruker]

Fordi jeg har ikke "valgt" ho, men min samboer og hennes mann er bestekompiser, så for samboer sin skyld må vi være samme som par også.

[Anonym bruker]

Hva er verst da? At venninnen blir grådig fornærmet eller at barnet ditt ser at mor ikke tør å stille opp?

 

Du må jo si i fra!

[☆☆☆]

Jeg ville kommet henne i forkjøpet og forklart hennes barn at det ikke er hans bamse og at han ikke kan ta andres ting uten å spørre om lov.

 

Barnet er i en alder der det forstår det å være eier av ting. Når det mister råderett over kjære eiendeler med voksnes medvirkning er det klart at det skaper fortvilelse...

[Anonym bruker]

Kan du ikke si noe sånt som: "Ut fra hvordan du behandler barna så skjønner jeg at du tror min gutt er kommet mye lengre i utviklingen enn din gutt, men de er egentlig ikke så ulike. Min gutt trenger også bamsen sin en stund til. Akkurat den er privat selv om han er flink til å dele andre ting."

[lille sprelle]

Jeg synes dere skal snakke om dette på generelt grunnlag jeg!

I barnehagen "vår" har de en fast regel. Har man med noe i barnehagen, må man låne det bort med ett unntak: Den ene viktige bamsen/kluten eller hva det nå er som representerer en trygghet for barnet. Det fungerer helt utmerket!

[Anonym bruker]

Jeg får ta det opp med samboern min igjen i kveld, for i verste fall kan det påvirke han og kompisen han om jeg lager for mye trøbbel.

Men skal prøve å være mer på vakt og håpe jeg rekker å ta men av situasjonen før ho gjør det.

[Anonym bruker]

Men kan du ikke be mannen din varsku ifra da. Mener du seriøst at du viker ifra reffterdigheten, og lar det gå ut over barnet ditt fordi dere er redd dette venneparet. Skal virkelig datteren deres straffes for at du er feig. Hva skal datteren din tenke om deg etterhvert da trur du?

[Gjest Mentha & Junior]

Vet du, hvis det skal ryke et vennskap fordi du sier ifra at barnet ditt sin bamse kun er h*n sin så vet jeg ikke om det er så mye vennskap å redde i utgangspunktet. Ja jeg vet du sa at mannen din og hennes er bestekompiser, men selv om dere damene ikke skulle gå overens, så kan jo fortsatt de være venner? Og det går an å være sivilserte overfor hverandre selv om man ikke er superbestevenninner. Vet du, her hadde jeg ikke lagt to fingre imellom, og sagt ifra til den andre mammaen at "Vet du, det er så mange andre leker her som barnet ditt kan låne og leke med, men akkurat den bamsen er så spesiell for xxx at den skal han få ha i fred." Ikke noe man trenger å heve stemmen med engang. Hvis hun ender vennskapet på grunn av det så synes jeg bare du skal åpne døra for henne når hun går.

Endret 12. mars 2012 av Mentha & Junior

[Ginger-mor]

Vet du, hvis det skal ryke et vennskap fordi du sier ifra at barnet ditt sin bamse kun er h*n sin så vet jeg ikke om det er så mye vennskap å redde i utgangspunktet. Ja jeg vet du sa at mannen din og hennes er bestekompiser, men selv om dere damene ikke skulle gå overens, så kan jo fortsatt de være venner? Og det går an å være sivilserte overfor hverandre selv om man ikke er superbestevenninner. Vet du, her hadde jeg ikke lagt to fingre imellom, og sagt ifra til den andre mammaen at "Vet du, det er så mange andre leker her som barnet ditt kan låne og leke med, men akkurat den bamsen er så spesiell for xxx at den skal han få ha i fred." Ikke noe man trenger å heve stemmen med engang. Hvis hun ender vennskapet på grunn av det så synes jeg bare du skal åpne døra for henne når hun går.

 

Nå vet jeg ikke hvem som har det eldste barnet, men hvis 3-åringen er din så bør det være mulig å ta en prat om den bamsen i forkant. Type: skal jeg passe på bamsen din mens dere leker, så du slipper å låne den bort? Den kan være trygt her i veska mi, den... *blunk, blunk*

[Ginger-mor]

Uff, da! Var ikke meningen å svare på Mentha & Juniors innlegg. Skulle bare svare hovedinnlegget:)

[Anonym bruker]

Jeg slutter aldri å forunder meg over folk som synes barna deres blir urettferdig behandlet og sitter her på dib og offer seg i stedet for å gjøre noe med det.