Er det kjærlighet og lidenskap som holder folk sammen?

[Anonym bruker]

Eller er det mest det praktiske?

Har noen fraskilte venninner som kynisk sier at det som holder par sammen er hus og barn. Klart det har sammenheng med deres egen erfaring, det forstår jeg.

At folk strekker seg lang for å bli, fordi de ikke vet hva de går til, hvordan de skal klare seg alene, økonomi osv.

 

Så har jeg godt gifte venninner som sier at mange skiller seg "alt for lett", gresset er ikke så mye grønnere andre steder osv.

Og at innstillinge betyr veldig mye for om et ektaskap/samboerskap vil holde.Klart jeg er enig i det.

Hva tenker dere?

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med sambo siden jeg var 16 han 19.

Det er nå 15 år siden.

Vi har snart 3 barn, bygget to hus. Vært gjennom en del. Vi har hatt lyst å kaste hverandre på dør.

Han har sine feil som jeg kan bli helt galen av. Han vet vet selv, jeg har sakt det. Men han kan ikke forandre personlighet, og det samme tilbake,Jeg kan ikke noe for at jeg har humørsvinginger.

 

Det Som da er viktig er at dette blir mer som en bagatell i forholder og ikke et STOR problem. At det er noe jeg blir sur for i 2 timer, ikke 2 uker.

Vi lever super fint, og de små irritasjonene blir en bagatell for oss, som ikke er verd å skille seg for.

Om det negative i et forhold tar størst plass, blir det mindre håp.

 

Vi er veldig ulike. Mange vi kjenner mener vi ikke kan passe sammen.

liker ulik mat, ulik tv program, en er sjenert den andre utadvent.

Men vi utfyller hverandre veldig godt.

 

Jeg ser for meg i dag at vi kan bo sammen også etter barna flytter ut. AT vi kan bli gode besteforeldre og foreldre til barna våres.

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke såå lang erfaring, men har vært sammen samboeren i 7 år. Jeg holder ikke sammen med han pga det praktiske, jeg syns han er verdens beste og kunne aldri tenkt meg å leve uten han. Elsker han virkelig, og tenker hver dag på hvor heldig jeg er!

[Anonym bruker]

Her tror jeg mange blir farget av sitt eget ståsted. Hvis du selv er skilt så ser du kanskje bedre de dårlige ekteskapene som mange holder ut i. Og omvendt.

[☆☆☆]

Vil tro at det er kjærligheten som holder folk sammen i hverdagen, arbeidsfellesskapet i dårlige perioder og at lidenskapen blusser opp periodevis i løpet av et langt samliv.

 

Jeg tror også at mange går fra hverandre fordi man innbiller seg at lidenskapen skal være til stede hele tiden, slik som i filmer, bøker og TV-serier og slik man tror at bekjente har det. Når man er i en bølgedal tror man at det er noe alvorlig galt med forholdet, når det i realiteten er slik for flertallet innimellom..

[Gjest Antarctica]

Det praktiske: har prøvd å holde sammen av bare praktiske grunner. Trodde jeg skulle bli gæren.

 

Lidenskap: har prøvd å basere et samliv på bare lidenskap og forelskelse også. Trodde jeg skulle bli gæren da og.

 

Nå tar jeg ting langsommere, og har en god, god venn i min kjæreste. Samtalene, lojaliteten og latteren er gull verd - i tillegg til lidenskapen. Det praktiske har vi nettopp begynt å prøve på å løse. Da er det godt å ha vennskapet i bunnen.

[Anonym bruker]

felles verdier og normer, og at en er stort sett enig i barneoppdragelse. Og hvordan en lever livet.

Vi har hatt en ganske lik oppvekst, vi er fra samme sted med ganske like foreldre som vi da har grunnlaget fra.

[ellen-propellen]

Det praktiske er nok ofte en unnskyldning for kjærlighet. Det er ikke alltid man ønsker å forklare dette for andre.

Hvorfor blir egentlig dette diskutert mellom venner?

[Anonym bruker]

Min erfaring er at som unge, så er det lidenskap. Og så kommer fornuften.

 

Ikke alltid man finner de to tingene i en person. Men sånn er det for de fleste.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg kan nå bare snakke for meg selv.

 

For meg er det jo flere ting, også det praktiske- for ikke å snakke om det faktum at vi har barn sammen. Likevel er det viktigste den gjensidige respekten, kjærligheten, samholdet og støtten jeg opplever at vi har i hverandre. Hadde vi ikke hatt dette, så hadde forholdet uansett knaket i sammenføyningene.

 

Jeg har jo som mål å fortsette å være sammen med mannen min også etter at ungene er ute av huset, og da er man jo nødt til å ha noe annet enn det praktiske og økonomiske i bunn. Og det føler jeg heldigvis at vi har.

 

Lidenskapen kommer og går, men det ser jeg ikke på noe problem så lenge den grunnleggende respekten og kjærligheten er der.

[♡ Mams og gutten ♡]

En god blanding her i hvetfall. Før hadde vi verken hus eller andre eiendeler sammen, og nå har vi felleseie på alt. Vi er like lidenskapelige sammen nå også, og tenker sjelden på penger eller andre "praktiske" ting.

 

Men når vi krangler så er det heftig, og så deilig etterpå selvfølgelig;)

[L-8]

Vi er på mange måter forskjellige, og lidenskapen er ikke alltid på topp. Men vi er bestevenner, kan sitte langt på natt og skravle over en flaske vin, og har et godt samarbeide når det gjelder hus og barn. Det er respekten, vennskapet og kommunikasjonen som holder oss sammen, lidenskapen er mer som krydderet...

[Gjest thricane]

Jeg mener det viktigste i et forhold (og det gjelder både med partner, barna, familie, venner og kollegaer) er RESPEKT.

[Anonym bruker]

For oss er det kjærlighet, vennskap og periodevis lidenskap som holder oss sammen. Vi har vært sammen i 9 år, har 3 barn, og ganske så travle liv, vanligvis. Jeg har sagt at jeg skal gjøre alt jeg kan for at våre barn skal vokse opp i et helt hjem, og det vet jeg at han også vil.

 

Vi er veldig gode venner, vi spøker og ler i hverdagen, vi elsker hverandre, og periodevis er det også mye lidenskap! Vi respekterer hverandre og jeg tenker ofte på hvordan jeg kan gjøre hans dag litt bedre. (og får det samme tilbake)

[Anonym bruker]

Her er det vennskap, kjærlighet og lidenskap som holder oss sammen. Hadde vi ikke hatt den kjærligheten og forståelsen for hverandre så hadde vi nok begge tatt tingene våres og gått.

Vi har vært igjennom masse dype ting, som en egentlig ikke vil igjennom pga jeg sliter psykisk. Men han har alltid stått ved min side, noe som igjen gjør at jeg står ved hans side når han har det hardt.

Vi støtter, respekterer, lytter og samarbeider. Men vi danser, leker oss, ler og har det kjekt sammen og. Vi spøker og elsker, og det er jo så deilig når den lidenskapen inntreffer!

Jeg gjør ofte småting for ham i hverdagen som lyser hans dag opp, og han for meg.

 

Det er ikke alltid rosenrødt, og mange ville undres over hvorfor vi ikke gikk fra hverandre den gangen, men mann som blir ved din side innleggelse etter innleggelse, skader og et hode som er på ville veier, DET er en mann det.

Men samtidig, så er hverdagene våres tatt ut fra en romantisk komedie med små klisjeer i. Og jeg liker det slik :-)

 

Og endelig, etter mange års prøving, så sitter spiren <3