5 åring med lite empati?

[Anonym bruker]

Jeg begynner å bli litt bekymret for sønnen min på 5 år. Han har en lillesøster på 3,5 år og har aldri tidligere uttrykt noen sjalusi i forbindelse med å bli storebror. Tvert imot er han uendelig glad i lillesøster og kunne nok ikke forestilt seg et liv uten henne.

 

Men i det siste synes jeg det har blitt tydelig at han, når det kommer til stykket, ikke har øyne for noen andre enn seg selv. Jeg vet det er normalt, men jeg synes han begynner å bli stor nok til å forstå litt mer. Han bryr seg ikke i det hele tatt hvis lillesøster blir lei seg for noe han gjør, "men jeg VILLE gjøre det", "JEG hadde lyst", "men JEG vil...", er vanlige fraser når han har tatt lekene hennes fra henne, eller evt. gjemt dem så ikke hun skal finne dem.

 

Han har null forståelse for at andre kanskje har noe de skulle sagt, avbryter, snakker i munnen eller regelrett roper for å få oppmerksomhet.

Oppmerksomhetsbehovet har blitt enormt, alt er "se på meg, se på meg, se på MEG". Tåler ikke at noen snakker til lillesøster, eller spør lillesøster om noe, da er han alltid på plass og svarer før henne. Synes dette blir trist for henne i lengden.

 

Og når han blir irettesatt på denne oppførselen, blir han bare til en myk ball som gnir seg inntil oss og koser og sier han er glad i oss. Det er jo selvfølgelig koselig, men synes ikke det skal fungere som en slags "utvei" for ham.

 

Dette er kun et problem på hjemmebane, i barnehagen er han en omtenksom gutt med mange venner. Det går for det meste utover lillesøster i form av å få henne til å gråte. Og kontinuerlig masing på voksne for å få oppmerksomhet, SÆRLIG når vi har gjester.

 

Beklager at dette ble rotete, men håper noen forsto hva jeg mente og har noen råd til meg.

[Anonym bruker]

Gi han litt positiv oppmerksomhet.

[Catteklatt]

Siden du skriver at dette er et problem hjemme og ikke i barnehagen er det lys i tunnelen!

Ha daglige lekestunder med bare ham, og ham og lillesøster. Har du hørt om Webster Stratton? Det er et opplegg jeg tror kunne funke bra på ham. Spør på BUP eller familiekontor om kurs!

All lykke ønskes dere!

[Anonym bruker]

Et barn får mellom 20-60 negative tilbakemeldinger i løpet av en dag.

-morgenstell

-frokost

-påkledning

-på veg ut døra

-Alle situsjoner i barnehagen

-hente tida

-tida mens vi venter på middag

-middag

-lek

-tv

-ds

-kveldstell

-sovetid

 

Om barnet (sier at ditt ikker er det) er av en karakter der han er litt ekstra "umulig" (som vi voksne vil si) kan det kommer til 100 negative tilbakemeldinger.

 

Er ikke mange som tenker over det.

 

Det jeg vil si til deg: Velg ut hva og når du vil irettesette. Ikke ta alt.

men det vil minke om du velger ut noen situasjoner som du vil ta tak i. et spesielt ord han bruker, eller om han alltid gjør slik under middag..

[Gjest Antarctica]

Tror ikke du skal tillegge det så stor betydning. Ingen barn er "utlært" i det å være empatisk ved 5 års alder, ei heller kan de leve seg inn i andres følelser. Det er grunner til at f eks den kriminelle lavalder er 15 år...

 

Gi positiv oppmerksomhet FøR han rekker å be om den, ignorer lillesøster til fordel for ham i noen sekunder først, osv, så skal du se at det kan hende han slutter å kjempe så hardt for å bli sett. En klok dansk dame har skrevet boka om Marte Meo-metodikk, der nevnes akkurat slik atferd/slikt samspill som du beskriver. Husker ikke damens navn, men biblioteket kan finne den.

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 4. Ikke misforstå. Vil bare forklare at du kan ta en situsjon av gangen. F.eks før barnehagen, etter..

 

Jeg har to barn. som er 5 og 6 år.

I det siste har begge blitt veldig opptatt av å få bli hjemme fra barnehagen uten den andre. Eller at pappa skal spille spill med bare en.

Jeg skal på sykkeltur med hun på 6 alene er svært.

?

kansje det kan ligge noe der?

Men viktig at det ikke sklir ut, så barna trur det plutselig kan gjøre alt uten søsken til stede

[<3 + <3 + ?]

Et barn får mellom 20-60 negative tilbakemeldinger i løpet av en dag.

-morgenstell

-frokost

-påkledning

-på veg ut døra

-Alle situsjoner i barnehagen

-hente tida

-tida mens vi venter på middag

-middag

-lek

-tv

-ds

-kveldstell

-sovetid

 

Om barnet (sier at ditt ikker er det) er av en karakter der han er litt ekstra "umulig" (som vi voksne vil si) kan det kommer til 100 negative tilbakemeldinger.

 

Er ikke mange som tenker over det.

 

Det jeg vil si til deg: Velg ut hva og når du vil irettesette. Ikke ta alt.

men det vil minke om du velger ut noen situasjoner som du vil ta tak i. et spesielt ord han bruker, eller om han alltid gjør slik under middag..

 

Dette synes jeg var innmari bra skrevet, og jeg tar det til ettertanke. Jeg kjenner godt til Webster-Stratton, men har ikke gått på kurset. Jeg jobbet tidligere i barnehage og mange av barna der var som min sønn, men det gikk over etter som de ble eldre. Og jeg synes det går tregt her i gården.

 

Ser at jeg har uttalt meg noe rotete og utydelig i hovedinnlegget.

Jeg vil ikke på noen måte beskrive sønnen min som umulig, han er intelligent, høflig, blid, snill og full av energi.

Problemet er bare dette med oppmerksomheten, han må ha den HELE tiden. Hjelper ikke om vi har snakket og lekt med han i en halvtime, for tvert oppmerksomheten vendes mot lillesøster er han der med en gang og skal være med, og tar til slutt over. Hun er mer en type som ikke tar alt så alvorlig, men jeg skulle ønske at for bare fem minutter kunne oppmerksomheten vært fullt og helt på henne.

 

Og han går fullstendig i spinn når vi har besøk, og tror visst at uansett hvem de besøkende er, så er de der for å treffe HAM. ALt han sier er tusen ganger viktigere enn alt annet. Han er rett og slett det viktigste mennesket i verden (tror han selv).

 

Synes det er rart at han som er 5 er mer i "den egosentriske fasen" enn hun som er 3.

 

HI

[Gjest Miryks]

Barn ER egoistiske.

Jeg skjønner frustrasjonen din, vi sliter med det samme her, med vår eldste som er 3,5 år. Hun gir seg forsåvidt uten store diskusjonen om vi sier at lillebror hadde leken først.

Hender hun prøver seg, men hun surmuler litt som oftest, så går det over.

 

Vi pleier å ha lekestunder bare med henne med yngstemann sover, og vi leker alle sammen hver dag.