Gjør jeg noe feil?

[Anonym bruker]

Jeg får så dårlig samvittighet overfor barna mine. Jeg er alene med dem noen helger, da far jobber en del. Barna er 3 og 5 år. Og da pleier jeg som regel å ha litt planer for hva vi skal gjøre, så ikke helgen blir så lang (særlig når været ikke er på vår side).

 

Men ofte utvikler det seg til at jeg setter ungene til leke sammen mens jeg rydder etter frokosten, med intensjon om at vi skal gjøre noe sammen etterpå. Men de leker jo så innmari godt at det føles feil å avbryte dem. Så da rydder jeg gjerne litt til, surfer litt på nettet, leser litt bok og andre ting, og ungene leker fortsatt.

 

Så tar jeg meg da sammen og setter igang en aktivitet. Og i ni av ti tilfeller ender det med at den ene ikke vil mer eller de blir uenige eller et eller annet forårsaker misnøye. Så hvis jeg klarer å dra en aktivitet over mer enn en halvtime.

 

Så leker de igjen da, og avbrutt av måltider og litt andre småting så leker de med seg selv nesten hele dagen.

Ungene mine virker altså mer harmoniske når jeg ikke er med, og det gir meg litt dårlig samvittighet. Har mine forsøk på å lære dem å leke alene gått for langt? Er jeg for lite engasjert?

 

Hva gjør dere på lange helgedager?

[Kliko]

Syns du er kjempe heldig jeg, som har to små som liker å leke sammen =) Og om de vil det så lar du dem gjøre det! De kommer fort til deg om de skulle kjede seg