Hva er fordelene med å gifte seg.

[Anonym bruker]

Vi er et par med et barn. En av oss er ferdig med studie til våren og går ut i jobb.

 

Er det fordeler juridisk med å være gift vs å være samboer. Hvor kan man finne slik informasjon?

 

Vet samboerskapet ble styrket for noen år siden betyr det at det ikke er noe beov for å gifte seg før man eventuelt kjøper felles bolig?

[Anonym bruker]

Om kun en av dere jobber noe særlig og har inntekt kan dere som gifte skatte i klasse.2

[Anonym bruker]

Det viktigste for meg er faktisk at man som ektepar blir ansett som hverandres nærmeste familie i følge loven. Så om noe skulle skje den ene er det den andre (og ikke foreldrene f-eks) som blir ansvarlig for avgjørelser som må tas.

 

Om jeg kommer i en bilulykke og blir liggende hjelpeløs i respirator på sykehuset er det mannen min som er ansvarlig for meg, som legene vil henvende seg til og som får ta avgjørelser om behandling osv.

 

Som ektepar arver man også hverandre, og har mulighet til å sitte i uskiftet bo om en faller fra. Så om mannen dør trenger ikke dama selge huset for at barna skal få farsarven sin, men kan sitte i boligen til hun selv dør før ungene får arven sin.

 

Man har også forpliktelser for hverandre når man er gift, man har gjensidig forsørgelsesansvar og man har rett til innsyn i hverandres økonomi (om man ikke har felles).

 

Man har også eierdel i alle verdier man bygger seg opp som gift, selv om mannen betaler huset og kona maten eier man huset sammen. Gjør man på samme måte som samboere risikerer man at mannen tar huset ved brudd og dama står der uten formue i det hele tatt fordi hennes penger er "spist opp".

[Anonym bruker]

Det viktigste for meg er faktisk at man som ektepar blir ansett som hverandres nærmeste familie i følge loven. Så om noe skulle skje den ene er det den andre (og ikke foreldrene f-eks) som blir ansvarlig for avgjørelser som må tas.

 

Om jeg kommer i en bilulykke og blir liggende hjelpeløs i respirator på sykehuset er det mannen min som er ansvarlig for meg, som legene vil henvende seg til og som får ta avgjørelser om behandling osv.

 

Som ektepar arver man også hverandre, og har mulighet til å sitte i uskiftet bo om en faller fra. Så om mannen dør trenger ikke dama selge huset for at barna skal få farsarven sin, men kan sitte i boligen til hun selv dør før ungene får arven sin.

 

Man har også forpliktelser for hverandre når man er gift, man har gjensidig forsørgelsesansvar og man har rett til innsyn i hverandres økonomi (om man ikke har felles).

 

Man har også eierdel i alle verdier man bygger seg opp som gift, selv om mannen betaler huset og kona maten eier man huset sammen. Gjør man på samme måte som samboere risikerer man at mannen tar huset ved brudd og dama står der uten formue i det hele tatt fordi hennes penger er "spist opp".

 

Man kan sikkre seg veldig bra ved "kun" å være samboere også. Samboeravtale/testament og begunstige hverandre i livsforsikringen.

[☆☆☆]

Når det gjelder det å være "nærmeste pårørende" i situasjoner der pasienten ikke selv kan ta avgjørelser (bevisstløs osv), er det ikke nødvendig å være gift. Den pasienten regner som sin nørmeste, er nærmest. Har man ikke opplyst om dette, vil ektefelle/samboer bli regnet som nærmest.

 

I forhold til arv er ektefelle bedre sikret enn samboer, selv om samboer nå har en begrenset arverett. Ektefeller kan også fritt skrive over eiendeler på hverandre uten at det utløser skatteplikt.

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke skrive under ETT papir og få alt på stell automatisk ved å være gift, istedenfor å skrive under på alle mulige slags avtaler, forsikringer, testamenter osv og være "bare" samboere?

 

Vi giftet oss helt alene vi, hadde ikke selskap, prest eller noe som helst. Reiste til en ambasade i utlandet og kom hjem som gift, alt formelt på plass

[Vogndilla]

Er det ikke sånn nå at om man har vært samboere i mere enn to år så har man de samme økonomiske rettighetene som gifte? Og at hvis man vil sikre seg mot at samboer tar halvparten av alt ved brudd så må man tegne en samboer kontrakt som viser hvem som eier hva. Vet ihvertfall at er man samboer med felles barn så har man gjensidig forsørger ansvar og ikke krav på f.eks sosial hjelp hvis samboeren tjener nok til å forsørge alle.

[Anonym bruker]

Er det ikke sånn nå at om man har vært samboere i mere enn to år så har man de samme økonomiske rettighetene som gifte? Og at hvis man vil sikre seg mot at samboer tar halvparten av alt ved brudd så må man tegne en samboer kontrakt som viser hvem som eier hva. Vet ihvertfall at er man samboer med felles barn så har man gjensidig forsørger ansvar og ikke krav på f.eks sosial hjelp hvis samboeren tjener nok til å forsørge alle.

 

Det er ikke så enkelt, om du googler rettsaker på dette så har flere damer brent seg på at man etter to år stiller likt som ektepar for det gjør man ikke. Om mannen betaler ned huset med sin lønn kan han ta med seg huset ut av samboerskapet uten å dele, men er man gift er alle verdier man har fått bygd seg opp under ekteskapet felleseie.

[☆☆☆]

Er det ikke sånn nå at om man har vært samboere i mere enn to år så har man de samme økonomiske rettighetene som gifte? Og at hvis man vil sikre seg mot at samboer tar halvparten av alt ved brudd så må man tegne en samboer kontrakt som viser hvem som eier hva. Vet ihvertfall at er man samboer med felles barn så har man gjensidig forsørger ansvar og ikke krav på f.eks sosial hjelp hvis samboeren tjener nok til å forsørge alle.

 

Nei, som samboere er regelen at den som har betalt gjenstanden er eier av den, med mondre annet er kontraktsfestet. Om det blir brudd og den ene kan dokumentere å ha betalt mer av huslånet får vedkommede tilsvarende mer av verdien ved deling. At den andre har betalt strøm og mat har ikke noe å si, det er brukt opp og ferdig med det.

 

Man har ikke gjensidig forsørgerplikt som samboer. I forhold til NAV så ser de på husstandsinntekt, det har ingen ting med forsørgingsplikt å gjøre (som gift kan mannen din gå til retten for å få lommepenger om du er gjerrig, ser for meg at slikt piffer opp forholdet...).

[Vogndilla]

Ok, kjenner ikke regelverket spesielt godt. Men vet ihvertfall om et tilfelle hvor det ble søkt om sosial hjelp og personen fikk avslag fordi samboeren hennes hadde forsørgeransvar ovenfor henne og sønnen. Men dette er jo noen år siden, før det het NAV. Kanskje det har blitt endret?

 

Isåfall er jo det bra, jeg mener at det bør være stor forskjell på å være gift og å være samboer. Ellers er det jo ingen vits i å gifte seg, annet enn romantiske grunner:)

[☆☆☆]

Ok, kjenner ikke regelverket spesielt godt. Men vet ihvertfall om et tilfelle hvor det ble søkt om sosial hjelp og personen fikk avslag fordi samboeren hennes hadde forsørgeransvar ovenfor henne og sønnen. Men dette er jo noen år siden, før det het NAV. Kanskje det har blitt endret?

 

Isåfall er jo det bra, jeg mener at det bør være stor forskjell på å være gift og å være samboer. Ellers er det jo ingen vits i å gifte seg, annet enn romantiske grunner:)

 

Litt ullent regelverk på dette punktet. NAV forholder seg til rundskriv der det slås fast at like familier bør behandles likt og at det forutsettes at samboere forsørger hverandre. Samtidig har ikke samboeren din noen plikt til å forsørge deg (kan dermed ikke innvilges skatteklasse 2 pga forsørgeransvaret).

 

Du er dermed i en situasjon der hverken samboer eller NAV har en rettslig plikt til å gi deg penger. I praksis vil nok samboer forsørge deg (noe annet ville sparke bein under forholdet), men du kan ikke dra vedkommede for retten om han nekter. Det kan ektefeller, men har aldri hørt at noen tar det skrittet.