Fange i eget hus

[Anonym bruker]

Her sitter jeg, venter på at barna skal komme i morgen.

Hva gjør jeg? Ser tv, vasker, venter.... venter...

Prøver å gå en tur, vet at når jeg kommer inn i huset er det tomt, og jeg er ensom.

 

Gode råd, besøk venninner, tren, gå tur. Men fremdeles ensom når jeg kommer hjem. Føler meg fanget, sitter her å venter på at klokka skal gå så jeg kan legge meg.

[Anonym bruker]

Har du ingen hobby du kan drive med hjemme?

Strikking, sying, brodering, ordne fotoalbum, se en film og ta fotbad.

Du må lære deg å trives i eget selskap.

Ungene bryr seg ikke om du faktisk trives og kan kose deg mens du er borte. De syns ikke du er en dårlig mamma selv om du gjør noe annet mens de er borte.

[Anonym bruker]

Høres mer ut som om du er fange i ditt eget hode. Prøv å innfinne deg med at situasjonen kanskje ikke er ideell (forstår det som at ungene er på samvær hos far?), men at det også er fordeler med den, nemlig at du har noen dager du kan gjøre akkurat hva du vil, uten dårlig samvittighet, for du får ikke endret på dette likevel.Om dette er en ny situasjon for deg, så kan du trøste deg med at det vil bli bedre etterhvert. Mye bedre

[Anonym bruker]

Takker for svar, jo jeg er vel fanget i mitt eget hode.

Bra sagt! Vannskelig med barna til bf, har prøvd mange hobbyer, men føler meg ensom uansett hva jeg gjør.

Liker ikke mitt nye liv, savnet av barna spiser meg opp.

[Anonym bruker]

Takker for svar, jo jeg er vel fanget i mitt eget hode.

Bra sagt! Vannskelig med barna til bf, har prøvd mange hobbyer, men føler meg ensom uansett hva jeg gjør.

Liker ikke mitt nye liv, savnet av barna spiser meg opp.

 

Jeg skjønner det, men det MÅ du gjøre noe med! SKal du virkelig ha det pÅ denne mÅten i Årevis? Det kommer til Å ødelegge livet ditt om du ikke kommer deg ut av denne tankegangen etterhvert. Kanskje en tur til psykolog hadde hjulpet?

 

Masse lykke til! Hilsen #3, som ogsÅ har opplevd samlivsbrudd, men som har det kjempefint nÅ

[Anonym bruker]

Du er ikke fange i eget hus, men fange i ditt hode. Stor forskjell der.

 

Jeg er faktisk fange i mitt hus, pga mitt rusbrukende barn som fortsatt bor hjemme. Jeg velger ikke selv i hele tatt. Vet dere er lei av å høre om meg og mitt(mange her er det hvertfall, så kommentaren kommer nok).

 

Du vet først at du er fanget i hjemmet når alle valg er fra andre, og ikke deg selv. Og at det er andres valg som tvinger deg til å være hjemme.

 

Slik du HI sitter, er bare du selv som velger. Følelsen er også du selv som har valgt.

[Anonym bruker]

Du er ikke fange i eget hus, men fange i ditt hode. Stor forskjell der.

 

Jeg er faktisk fange i mitt hus, pga mitt rusbrukende barn som fortsatt bor hjemme. Jeg velger ikke selv i hele tatt. Vet dere er lei av å høre om meg og mitt(mange her er det hvertfall, så kommentaren kommer nok).

 

Du vet først at du er fanget i hjemmet når alle valg er fra andre, og ikke deg selv. Og at det er andres valg som tvinger deg til å være hjemme.

 

Slik du HI sitter, er bare du selv som velger. Følelsen er også du selv som har valgt.

 

HI her:

Det setter ting i perspektiv, at du er fanget i ditt eget hus bokstavelig talt. Jeg er mer fanget i mitt eget hode, å kan gjøre noe med det. Det er bare så vannskelig, hvis jeg er til en venninne, så tenker jeg kun på tiden etter jeg drar hjem. At det blir ensomt å komme hjem, vurderer en hund.

[Anonym bruker]

jeg kan si jeg og føler meg fange i mitt eget hjem.

 

Siden jeg er 100% alene med sønnen min så når han legger seg kl 19...så er det bare å være hjemme og vente på å legge seg...det ufattelig ensomt..så kan skjønner deg litt der ja..

 

men du kan hvertfall gå ut..

[Anonym bruker]

For å få forandringer, må man gjøre handlinger. Det er kun du, og bare du som kan snu på livet ditt. Som kan gjøre ting bedre, jeg vet at savnet av barna kan spise deg opp, slik var jeg også. Hadde ikke lyst til å finne p noenting, for jeg var misserabel av savn.

Men det BLIR bedre, tro meg. Du må bare gjøre noen endringer, få rompa opp av sofaen i frihelgene.

 

Lykke til, klem