Greit barna har besøk. Men det irriterer meg at de alltid er sulten.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok tatt ungen inn og gitt henne mat, selv om jeg ser at det kan bli mye hver dag. Syns bare så synd i sånne unger. Selv hadde jeg en mamma som var "mamma" for mange unger som ikke hadde det greit hjemme. Min mor fortalte meg en gang at ei jente hun hadde latt overnatte (foreldre var narkomane og alkoholikere, og hun var i slutten av tenårene) sa til henne "jeg skulle så ønske at jeg hadde hatt en mamma som deg, som bredte dyna over meg på kvelden". Tror middagene til mamma betydde veldig mye for denne jenta ja.

 

Men, nå sier ikke jeg at alle som vil ha middag har det like ille som hun hadde det da...

[Gjest MMJ]

Hehe, kjenner meg igjen. Det som er plagsomt her er at de ønsker mat selv når vi ikke har mat på bordet

 

 

Om det er middag her, ber jeg ALLTID barna til bords, og de sier aldri nei Det er koselig, men de spiser ikke som hester, hehehe

 

Synes det er litt koselig når vennene spiser her.... men orker jo ikke lage mat hele dagen

 

OM det ikke er nok mat, så må de gå på rommet mens mine spiser

[Anonym bruker]

Jeg tror det er viktig at man snakker med foreldrene først samme hva jeg, da mener jeg ikke hver gang men før man gir barna noe å spise bør man hvite hva regler er hos de og hvorfor.

Noen barn må begrenses i hva de spiser disse barna kunne sikkert godt spist et måltid hjemme og så gå å be om mat hos en kamerat.

Har jobbet med et slikt barn ikke virket han spesielt stort men det var gode grunner for hvorfor det var slik (lege inne i bildet og mer) men når han kom et sted fortalte han selvfølgelig ikke dette han ville ha mer mat han.

Et ungt barn som har diabetes kan finne på å stappe i seg ting han egentlig vet h*n ikke skal spise for hvilket barn har ikke egentlig lyst på den brødskiva med sjokolade eller den isen som alle de andre barna får spise.

Mange barn har allergier men ikke helt klarer å holde styr på hva de kan og ikke kan spise selv. Noen barn skal ikke ha ditt eller datt pågrunn av relgion eller andre overbevisninger og det er ikke vår rett og jobb å overkjøre dette fordi vi mener det er feil.

[Anonym bruker]

Der er noen barn som ikke har grenser i matinntaket, selv om de nettopp har spist. Og uten at de har vektproblemer ellers.

 

En venn av min eldste må jeg begrense på forhånd, vet å si hvor mye han kan ta, og at der ikke er andre forsyning eller mer mat. Han er bare sånn at han SPISER til det er tomt uansett hvor og når:) Jeg har snakket med foreldrene, så derfor vet jeg dette.

 

Jeg liker faktisk at venner av barna vil spise med oss, og jeg prøver å beregne de med når jeg vet på forhånd. For dette er faktisk en viktig sosial del av barns liv. Jeg hadde selv ei venninne som liten, som elsket mammas middager, for hun hadde utearbeidende foreldre, mens jeg hadde hjemmeværende mamma Gjett hvor hun spiste middag de fleste dagene i uken?

 

Jeg blir helt frustrert av naboen her, som bare jager og avviser barnas venner som ringer på eller er der, fordi de "skal spise, skal rydde, får ikke lov å være med venner" og alt mulig annet av ekstremt dårlige forklaringer. å stenge barn inne med regler, er sykt. For barna skal faktisk forholde seg mest til samfunnet utenfor hjemmet hele sitt liv. Hvorfor ikke ta med vennene på jobben barna får? Venner kan nok også rydde:)

[Anonym bruker]

For en usympatisk tråd. Ante meg faktisk ikke at det skullw være normalen å ha sånne usympatiske holdninger som de fleste uttrykker her.

 

Snakk med foreldrene til barnet, spør om det er greit for dem, og lag nok mat, eller fordel ut det du har.

 

Unger som kommer hit og leker (mine er mindre) setter jeg meg ned på huk til og snakker med dem. - om du blir sulten, tørst når du er her hos oss, så sier du fra til meg så fikser vi det!

Jeg viser dem samtidig hvor doen er, og om de trenger hjelp til noe så er det bare å si i fra.

[Oppnedx2]

Foreldra er skilt og har i grunn lite kontroll på hvor hun er. Går fritt rundt i nabolaget til hun skal legge seg.

Så jeg vet de bare er happy om hun spiser andre steder og.

Det står ikke en mor hjemme med klokka med økologisk grønssaksstuing for å si det sånn.

Derfor jeg synes det er litt tungt å si nei.

 

Hi

 

 

Jeg hadde ikke hatt hjerte til å si nei. Klart det er irriterende men alikevel. Noen ting er viktigere i livet.. Hadde selv en venninne som ikke hadde det så godt hjemme, og var OFTE hos oss . Mamma nølte aldri med å gi henne mat på lik linje som med oss. Vi ble hjem nr 2 for denne venninnen. Hadde barnet hatt det bra hjemme og foreldrene hadde vært irriterte fordi barnet aldri var sultent til deres middag fordi hun hadde spist hos dere er saken en annen. For denne jenta betyr nok det å spise med dere langt mere enn å bare bli mett...

 

Men, du må bestemme selv.

[Anonym bruker]

Jeg var et slikt barn også. Hadde det ikke bra hjemme, og hadde noen gode venninner som jeg ofte spiste middag hos. Ble selvfølgelig ikke fornærmet om foreldrene sa at det dessverre ikke var nok mat, og noen ganger bare spurte de meg ikke. Det er selvfølgelig lov! Men jeg satt utrolig stor pris på å få spise middag med dem. Som noen andre sa over meg, var det langt mer enn mat i magen jeg fikk ved sånne måltider

[LØVEN1]

Foreldra er skilt og har i grunn lite kontroll på hvor hun er. Går fritt rundt i nabolaget til hun skal legge seg.

Så jeg vet de bare er happy om hun spiser andre steder og.

Det står ikke en mor hjemme med klokka med økologisk grønssaksstuing for å si det sånn.

Derfor jeg synes det er litt tungt å si nei.

 

Hi

 

Huff, dette var litt hjerteskjærende. Hadde satt noen grenser så jeg ikke følte meg helt "robbet", men likevel strukket meg langt for å inkludere henne selv om det kostet litt ekstra. Det kan bety mye for et barn uten trygghet hjemme å få høre til oss andre.

[Anonym bruker]

Dere må nesten bli enige om hvilken regler dere vil ha i deres hus ang dette. Vi har fire barn, og vi har ett hus der unger går inn og ut så vi har måtte bli enige om endel regler rundt dette med mat.

 

Vi har snakket med foreldrene til bestevennene til ungene, og vi er enige om at den de er hos serverer mat evt middag om det er middagstid når de er der. Ungene er hos hverandre ganske likt, så det er ikke slik at den ene må servere mat hele tiden.

 

Her i huset så er det havregryn eller cornflaks som spises om det er utenfor fellesmåltid, vennene til ungene vet hvor det er og forsyner seg når de er sultene (spør alltid om det er greit, selv om jeg har sagt de bare kan ta) Mulig noen syns jeg er kjip, men hadde noen unger som alltid kom pga at de var sultene virket det som. Og de spiste kun brød med nugatti eller annet pålegg ungene her ikke får til hverdags, klaging og syting. Så da bestemte vi oss for at det var havregryn eller cornflaks vis noen var sultene, da ble det slutt på at de kom for å spise. Men ingen av de som er venner av ungene klager. (noen som er allergiske for melk får ikke dette, men det er jo en annen sak. Har brød og rundstykker i frysen for de med allergi. Har også ett familiemedlem med allergi så syns det er greit å ha, også syns jeg det er hyggelig at jeg kan servere de noe når de er her også, det må jo være koselig for de også at de ikke føler seg så utenfor for en så liten bagatell)

 

Vi lager ett stort fat med frukt og grønt som vi setter frem når det er mange unger her. En pose gulrøtter forsvinner fort, men det koster lite. Ungene syns det er kjempegodt og våre unger syns det er kjempe koselig at vi gjør dette.

 

Vi lager middag til de som er her i huset når vi spiser middag. Vi har ikke fast klokkeslett på når vi spiser middag, noen ganger tidlig andre ganger sent. Det er ettersom når vi jobber og hvem som er hjemme. Blir slikt når vi begge jobber turnus og unger som har flere aktiviteter. Men vi serverer mat til ca faste tider, men hvem av tidene vi har middag er en annen sak. De som er her får den maten vi serverer da.

 

Is deler vi sjeldent ut. Vi har hus midt i nabolaget og rett vedsiden av lekeplassen, så å dele ut is gjør vi bare ikke. Jeg syns det blir feil å si nei til noen og andre ja, for plutselig skal alle leke hos oss når de hører ordet is. Så is har vi når det er oss tilstede bare, men ingen regel uten unntak. (en nabounge får når han er her, men våre får der også. Når vi har kjøpt ny is ropes det over til naboen at han må komme og smake på ny is og omvendt. og noen få andre ganger om vi vil ha is og det ikke er så mange her)

 

Men jeg er den som kan lage en stor posjon vaffelrøre, lage mye saft og sette meg i hagen for å steke. Eller bare dobbelposjon boller og sette i vinduskarmen så de kan forsyne seg.

Men det er ingen selvfølge at det blir disket opp med mat her. Som sagt så har vi havregryn og cornflaks som de får forsyne seg med.

[Anonym bruker]

Stakkars jente! Nå har også den snille naboen også funnet ut at de ikke liker å ha henne ved bordet, eller gidder bruke penger på at hun skal bli mett.

 

Om du har fadder barn i afrika håper jeg du ser ironien i dette.

[Anonym bruker]

Gjerrighete lenge leve!

 

Freidige små barn som ser på det som en selvfølge at de kan spise seg mette, og at de kan få mat når de er sultne. At mat er noe man kan få når man vil ha.

 

Ser på det som et sunnhetstegn, at unger ikke tenker på at mat koster penger. At det er en naturlig del av livet.

[Anonym bruker]

Synes det er mange snodige svar over meg her! Selvfølgelig skal du ikke fø på denne jenta, det er da slettes ikke din jobb. Jeg husker da jeg var liten, og ringte på hos venninna mi når de spiste middag eller rett før de skulle til å spise. Da måtte jeg komme tilbake etter de hadde spist, eller vente ute. Ingen stusset på det, for slik var det hos oss også. Kom det venner i middagstider måtte de komme tilbake litt senere eller vente ute. Kjære damer, det er da bare rett og rimelig! Dette kommer jeg selv til å ta med meg når ungene blir så store at de får venner på besøk. Og dere skal være helt trygg på at jeg skal lære dem å ikke forstyrre folk under middagen! Burde dere også gjøre... Folkeskikk skader ingen;)

[Anonym bruker]

Synes det er mange snodige svar over meg her! Selvfølgelig skal du ikke fø på denne jenta, det er da slettes ikke din jobb. Jeg husker da jeg var liten, og ringte på hos venninna mi når de spiste middag eller rett før de skulle til å spise. Da måtte jeg komme tilbake etter de hadde spist, eller vente ute. Ingen stusset på det, for slik var det hos oss også. Kom det venner i middagstider måtte de komme tilbake litt senere eller vente ute. Kjære damer, det er da bare rett og rimelig! Dette kommer jeg selv til å ta med meg når ungene blir så store at de får venner på besøk. Og dere skal være helt trygg på at jeg skal lære dem å ikke forstyrre folk under middagen! Burde dere også gjøre... Folkeskikk skader ingen;)

 

Å, endelig et "ring barnevernet" kvinnfolk! Helt enig!

[Anonym bruker]

Gjerrighete lenge leve!

 

Freidige små barn som ser på det som en selvfølge at de kan spise seg mette, og at de kan få mat når de er sultne. At mat er noe man kan få når man vil ha.

 

Ser på det som et sunnhetstegn, at unger ikke tenker på at mat koster penger. At det er en naturlig del av livet.

 

Hva mener du her? At mor til barnets venninne er frekk eller gjerrig som ikke før opp andre enn sine egne barn? Det er vel strengt tatt ikke venninnens mors ansvar.

 

Synes ikke det skader at barn kan tenke litt på (eller først og fremst foreldrene deres) at de ikke skal spise borte hele tiden, fordi det koster penger å lage ekstra mat, og at det da er ren høflighet å spise hjemme hovedsakelig istedefor borte, og heller invitere på middag de man spiser ofte hos selv.

[Anonym bruker]

Jeg serverer gjerne barn på besøk mat jeg, men jeg hører faktisk med foreldrene hva de mener. Slik at et barn ikke får i seg noe det ikke skal enten det er allergi, relgion eller bare foreldrenes ønsker som ligger til grunnen.

 

Syns det er motbydelig med foreldre som bestemmer hva barnet skal spise pga religion så akkurat det hadde jeg blåst i.

[Anonym bruker]

Jeg serverer gjerne barn på besøk mat jeg, men jeg hører faktisk med foreldrene hva de mener. Slik at et barn ikke får i seg noe det ikke skal enten det er allergi, relgion eller bare foreldrenes ønsker som ligger til grunnen.

 

Syns det er motbydelig med foreldre som bestemmer hva barnet skal spise pga religion så akkurat det hadde jeg blåst i.

 

Hvorfor i all verden gravde du opp denne tråden?