Du vet mannen din er bortskjemt....

[Anonym bruker]

.....når du selv med kraftig bekkenløsning og ryggproblemer må ta husarbeidet og handle!

 

Begynner å gå mektig lei nå, har spurt ham flere ganger om ikke han kan begynne på det som er tyngst ihvertfall så kan jeg ta små plukket. Nå etter tre timer med spørring og masing så er hodet mitt kokt over. Noen ganger angrer jeg på at jeg har gjort ham bortskjemt med ekstra energi i svangerskapet, slik at når bekkenløsninger smeller til, så sitter han på ræv selv om jeg vrir meg i smerter. Maken til mannfolk.

 

Og kjefter jeg på ham, ja da får jeg høre det "slapp av kjære, det er bare hormoner som er på ville veier". Jeg som ikke har vært plaget med drastiske hormoner siden uke 10 (!!) og er nå nærmere uke 30! Nå finner jeg meg snart ikke mer i det. Han selv var med til legen da legen sa at jeg IKKE skulle ta noe tungt husarbeid fram til jeg var kommet meg til fysio.

 

Steike, ikke nok med at jeg skal ta meg av en baby etter KS og fult hus med svigerfamilie på besøk i sommer, men har en voksen baby i tillegg pluss et hus. Savner tiden før graviditeten - da alt ble gjort likt og av den med mest ork i kroppen, da jeg faktisk hadde 'lov' og være syk og ha vondt og fikk pleie når jeg trengte det. Skulle tro at han mener jeg er blitt superwoman bare fordi jeg er gravid.

 

Dagens utblåsning, og GUD det var godt!

[Anonym bruker]

Desverre har det lett for å bli slik når man skjemmer bort mannfolket sitt. Ser det på ei venninne av meg også, hun er gravid i 32 uke, fikk klar beskjed om å holde seg sengeliggende fra uke 27, grunnet risiko for prematur. Likevel "må" hun ta alt av husarbeid og handel, hente/kjøre sønnen dems i barnehage hver dag osv osv. Mannen ser ikke ut til å bry seg stort om at hun faktsik har vært inne til føden grunnet premature rier 3 ganger nå. Men samtidig; hun kan jo egentlig sette ned foten, hun kan til og med få bli lagt inn på sykehuset i perioder, så hun får slappet bedre av, men hun hverken sier eller gjør noe med det, løper på hodet for mannen sin.

Det må vel rett og slett være en vanesak. Hva tror du ville skje om du setter deg ned med mannen din og forteller at du nå har så store smerter, at han må ta seg av støvsugingen og oppvasken?

[*L*H*]

Jeg håper dere får snakket om dette nå før babyen kommer - etter fødselen blir tilværelsen mye mer intens, med en liten en som krever mye kos,omsorg og ikke minst hardt arbeid døgnet rundt. Vi damer er da slitne etter fødsel men får ikke mså mye tid til å hvile ut, for babyen trenger oss hele tiden. Da må man samarbeide! Prat med hverandre nå og bli enige; da går det lettere når den lille har kommet

[Anonym bruker]

Uff så fælt!

 

Her har jeg prøvd, har nevnt det for ham at jeg har veldig vondt, vi får besøk om en time og det ser ikke ut her. Jeg har spurt fint og bestemt.

Han ser jo hvor vondt jeg har bare ved at jeg tar klesvasken (inn og ut av maskin) fordi jeg kommer meg ikke opp igjen pga ryggen og trenger derfor hjelp, at jeg står fast når jeg skal ta middagen ut av frysen, trenger hjelp om natta til å snu meg. Så han vet jo om det, og jeg forteller ham om det.

Nå senest sa jeg til ham at jeg skal bare drikke opp teen min, så skal jeg få satt igang maskinen og gått over gulvene så har jeg bare klærne igjen til ikveld, fikk da til svar "nei det skal du vel ikke, du har jo vondt du", så sa til ham at jeg hadde spurt ham i flere timer nå om ikke han kunne gjøre det, og gjør ikke han det så må jo jeg gjøre det "jada jeg skal ta det jeg" så lener han seg tilbake i sofaen.

 

Har og prøvd og fortelle ham at når den lille kommer, så kan han ikke forvente at jeg skal være supermann, at jeg da faktisk trenger hjelp i hjemmet til å holde alt på stell (regner ikke med at det skal være så shainet her akkurat med en liten en i starten, men vi alle har det så mye bedre om det overflødige ikke er i veien ihvertfall), i tillegg så er det planlagt ks og da kan han ihvertfall ikke forvente at jeg skal stå på pinne de første dagene. Han ser for seg at alt skal gå på skinner og kos med den lille og glemmer helt at han også har et ansvar her i hjemmet.

 

Jeg får vel bare prøve igjen. Nå har det vært slik i noen uker og jeg begynner og bli sliten av dette, og i tillegg så blir bekken og rygg bare verre. Er faktisk såpass sliten at jeg helst bare vil inn i sengen og campe der resten av svangerskapet.

 

Og ja, jeg har prøvd metoden om å ikke gjøre noe slik at han selv ser hvor fælt det blir her, men den går ikke innpå ham. Han har rett og slett blitt for lat. Som han sier til kompisene sine "han er så heldig som har meg, for når ungen kommer er jo han så uthvilt at han kan være en skikkelig pappa med masse energi", er vel søtt det.

[Anonym bruker]

herregud for noen slabbedasker enkelte av dere velger å få barn med... kan det virkelig være noe å avle videre på tenker jeg når jeg hører om sånne latsabber.

[Anonym bruker]

Nå har det seg slik at han ikke var en 'slabbedask' før graviditeten, men pga økt energi og rastløshet hos meg så tok jeg alt i egne hender, så ja det er min egen feil at han har blitt så lat! Nå skrev jeg dette for å få ut frustrasjonen jeg satt med, og lufte. Han er ellers en helt fantastisk mann. Så den kommentaren syns jeg var unødvendig. Hadde da vel for pokker ikke valgt mannen min om han var slik fra start av.

[*L*H*]

Vel,det er en stor omveltning fra å være barnløs til plutselig å få en baby i huset, så snart står han nok og skifter bleie klokka halv fire om natta enten han vil eller ikke, for man er jo to om det ansvaret og det må man jo ta sammen - uansett. Han oppdager tidsnok hvor mye arbeid - OG kos - det er

[Anonym bruker]

Vel,det er en stor omveltning fra å være barnløs til plutselig å få en baby i huset, så snart står han nok og skifter bleie klokka halv fire om natta enten han vil eller ikke, for man er jo to om det ansvaret og det må man jo ta sammen - uansett. Han oppdager tidsnok hvor mye arbeid - OG kos - det er

 

Ja du har jo rett i det, nå har vi jo bare vært oss to og alt har vært likt oss i mellom. Han er selv forberedt på både mating og bleieskift om natta, om han er like glad for det når han er i situasjonen er jo en annen sak hehe.

Kunne bare ønske at han fikk opp øynene Nå og så at jeg faktisk trenger hjelp, for jeg kommer til å gå i grusen om det fortsetter. For det virker nesten som at han nå før fødsel er på 'ferie', om du skjønner? Han slapper mest mulig av mens han enda kan, og jeg med vondt bekken springer rundt som en galning og gjør alt. Vil jo ha litt ferie jeg og hehe.

[*L*H*]

Det skjønner jeg godt

[Gjest Heartbroken]

Nå har det seg slik at han ikke var en 'slabbedask' før graviditeten, men pga økt energi og rastløshet hos meg så tok jeg alt i egne hender, så ja det er min egen feil at han har blitt så lat! Nå skrev jeg dette for å få ut frustrasjonen jeg satt med, og lufte. Han er ellers en helt fantastisk mann. Så den kommentaren syns jeg var unødvendig. Hadde da vel for pokker ikke valgt mannen min om han var slik fra start av.

 

Hvordan du kan karakterisere en mann som overser smertene dine og som nekter å hjelpe til, som en "fantastisk mann" fatter jeg ikke! På hvilke måte er han så fantastisk på da? En voksen mann som ikke fatter at kona som bærer deres felles barn trenger ekstra hjelp og støtte, mangler ganske mye når det gjelder empati i mine øyne.

 

Tror du faktisk det blir bedre når babyen kommer, og dere er utslitte av lite søvn om mye ansvar?

[Anonym bruker]

Nå har det seg slik at han ikke var en 'slabbedask' før graviditeten, men pga økt energi og rastløshet hos meg så tok jeg alt i egne hender, så ja det er min egen feil at han har blitt så lat! Nå skrev jeg dette for å få ut frustrasjonen jeg satt med, og lufte. Han er ellers en helt fantastisk mann. Så den kommentaren syns jeg var unødvendig. Hadde da vel for pokker ikke valgt mannen min om han var slik fra start av.

 

Hvordan du kan karakterisere en mann som overser smertene dine og som nekter å hjelpe til, som en "fantastisk mann" fatter jeg ikke! På hvilke måte er han så fantastisk på da? En voksen mann som ikke fatter at kona som bærer deres felles barn trenger ekstra hjelp og støtte, mangler ganske mye når det gjelder empati i mine øyne.

 

Tror du faktisk det blir bedre når babyen kommer, og dere er utslitte av lite søvn om mye ansvar?

 

 

Har selv en slik mann som tok seg 'fri' i graviditeten, og han var en fantastisk mann på alle andre mulige måter, enn når det kom til husarbeid. Hvem er vel fristet til å vaske klær eller gulver liksom. Han ble så sløv og jeg gikk lei og sleit meg ut, men jaggu har han tatt på seg ansvaret for den lille!

Jeg har ikke stått opp en eneste natt for å gi mat eller skifte bleie (kunne ikke amme så mast melka fort), han er så omsorgfull og flink at jeg blir målløs, dette hadde jo ikke jeg sett for meg for bare noen mnd siden da han var blitt til en sofasliter. For ikke å skryte av husarbeidet som blir gjort og middagen som blir laget selv om HAN er den som er sliten etter jobb.

 

Dette kommer nok til å snu etterhvert HI, om han ikke fatter det nå, så fatter han det når den lille kommer. Det er vist ikke bare bare og få masse energi i graviditeten, man glemmer fort at den andre parten kan ta ting som selvfølge fordi en selv gjør alt.

 

Og masse lykke til resten av svangerskapet! :-)

Hilsen en som hadde en mann som var playstation avhengig i fire mnd før fødsel ;-)