Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

[Anonym bruker]

Min lille jente på to år har perioder hvor hun våkner om natten. De periodene kan være lange og vi er inne i en nå. Hvis vi skal ha henne til å sove i egen seng (på eget rom) kan det ta veldig lang tid og vi må gjøre det flere ganger i løpet av natten + at hun våkner grytidlig. Hvis vi tar henne inn på vårt rom i vår seng så sover hun godt og sover lenge om morgenen, men det blir en vane og hun vil da sove inne hos oss hver natt. Hun sovner i sengen sin hver kveld og våkner ikke på natten før i 01-02 tiden.

Hvor ville dere latt henne sove?

[Anonym bruker]

Det kommer an på. Er hun redd eller engstelig så ville jeg latt henne sove i min seng. Hvis ikke ville jeg brukt den tiden det tar til å lære henne å sove i sin egen seng. Det er kanskje noe du og pappaen kan hjelpe hverandre med ved å ta annenhver natt. En toåring bør kunne sove for seg selv etter min mening, med mindre det er noe spesielt som tilsier at de trenger tilsyn eller selskap. Hvis det bare er kos og vane som gjør at hun kommer inn til dere går det an å snakke om at her sover alle i sin egen seng til vanlig.

Er det noe som kan gjøre det koseligere for henne å sove i egen seng? Nattlys el? Hos ei jeg kjenner sov foreldrene på skift på campingseng inne på rommet til barnet en ukes tid for å venne henne til å være på rommet sitt. Da har hun selskap, men må fortsatt sove i egen seng.

 

Men til syvende og sist er dette opp til dere foreldre, hva dere føler er rett og hva dere vil. Hvis dere trives med å ha henne i sengen så ser jeg ikke noe galt med det. Etterhvert vil hun nok gå over til å ville sove i egen seng.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Først og fremst ville jeg sett på dagsovingen hennes. Kanskje det er på tide å kutte ned på denne, eller kutte den ut? Lang tid på osvne, hyppig oppvåkning og å våkne grytidelig er ofte tegn på at det er på tide å kutte ned på/ut soving på dagtid.

 

Ellers så må dere ta det på deres egen energi. Vår lille på 2,5 år er også slik som våkner ofte og misliker å ligge alene. Nå sovner hun fort og fint i egen seng (endelig! Er bare et par måneder siden vi forserte den kneiken), men hun kommer inn til oss så godt som hver natt. Da sover hun relativt rolig videre der, og sover "lenge". Hadde hun vært første barnet hadde vi ikke løst det slik. Da hadde vi satt inn ressurser på å få henne til å sove hele natten i egen seng ved å leie henne inn igjen, evt sove på madrass på hennes rom i en overgangsperiode el. Nå går ikke dette, av flere ulike grunner, så derfor lar vi henne komme opp i til oss. Hva dere velger må dere kjenne på selv, men det skal gå an å få henne til å sove i egen seng på eget rom dersom dere vil det.

[Summerheat85]

Vi har hele tiden tilbragt tiden på rommet til storebror når han skal sove..var han vanskelig å legge, så kuttet vi ned på dagsoving..storebror fikk eget rom da han var 1,5 og stor seng da han var litt over 2..fra den tid kom han hele tiden inn på rommet vårt og sov halve natten hos oss..og vi lot han gjøre det, for alternativet var å være våken 30 minutter for at han skulle sove i 10 minutter og ta kampen igjen. Da han var litt under 3 år begynte han plutselig å sove natten gjennom uten at vi gjorde noe, og nå sover han natten gjennom 6/7 netter i egen seng i snitt ved 3 år og 3 måneder..

[Summerheat85]

Vi skaffet forresten nattlys/svak lampe for at han ikke skulle bli redd på natten når han våknet

[Nickey Mouse]

Vi hadde lange perioder med vår eldste også, hvor han våknet igjen i 01-02 tiden. Vi forsøkte det meste, men etterhver innså vi at skulle vi fungere som en familie, så ga vi opp og lot han sove i vår seng dissd periodene.

 

Han slet mye med natthoste/søvnapne, så i vårt tilfelle var det dette som gjorde at han våknet da. Når han fikk fjernet mandlene forsvant også grunnen til at han våknet. Han har suden det, sovet i egen seng. Dette er mange år siden.

 

Sier jo ikke at dette er tilfelle hos dere, men vet dy hvorfor hun (var det hun? Sorry!) våkner?

[Gjest Miryks]

Høres ut som datteren vår. Hun har natteskrekk...

Eneste trøsta fra legen var at de vokser det av seg i løpet av en 8-10 års tid, noen før.

 

Vi gjør ikke annet enn å sitte med henne på sengekanten hennes på hennes rom til hun er rolig, synger stille til henne og bare stryker henne på ryggen.

Vi lar romdøra være åpen og har et koselig lite nattlys stående på som vi slukker før vi legger oss.

Kommer hun etter at vi har lagt oss, går jeg eller gubben inn på rommet med henne og sover på madrass på gulvet.