Anonym bruker Skrevet 11. mars 2012 #1 Skrevet 11. mars 2012 Og jeg ønsker meg sårt et til barn før den biologiske klokken tikker mot slutten, selv om jeg bare er 33 år! Tenker han innfinner seg lettere om jeg "plutselig" er gravid enn om vi sammen skal bestemme om vi skal få et til barn eller ikke.
Lilje Sille ♀♀♂ Skrevet 11. mars 2012 #2 Skrevet 11. mars 2012 Jeg ville nok ikke lurt mannen, det kan slå tilbake. Du har ca 10 år på deg ennå til å få barn, så hva med å stresse ned? Snakk med mannen ved jevne mellomrom og hør hva han mener. Kanskje han ombestemmer seg? Kanskje dere skal snakke om det f.eks rett etter at dere har sett en spesielt søt baby f.eks? Hvor mange har du fra før?
Gjest MMJ Skrevet 11. mars 2012 #3 Skrevet 11. mars 2012 Hva er grunnen til at han IKKE ønsket et barn til da? Kan dere ikke snakke om det, og se om det finnes løsninger på det? Og, ikke lett - men prøv å ikke mas på han Vet ikke om DU maser, men selv maaaaaste jeg, hehe Sett av en kveld til å snakke "ut" om det, så krysser jeg fingrene for at det ordner seg. Ofte kan det hjelpe om man får snakket ut om det man er "redd" for eller usikker på om du skjønner hva jeg mener. Jeg skjønner deg GODT, 33 år, da skjønner jeg du er klar for å få baby Nåååå og ikke senere Lykke til!
Gjest MMJ Skrevet 11. mars 2012 #4 Skrevet 11. mars 2012 Ja, og så, ikke bagatelliser det han sier om han forteller om sine bekymringer for enda et barn. Det må taes alvorlig, så han føler han blir forstått og hørt Så ikke noen "tull og tøys"-svar til han, hehe
Anonym bruker Skrevet 12. mars 2012 #5 Skrevet 12. mars 2012 Ikke gjør det. Jeg er en av de som har gjort det. Sitter med ei lita tulle i magen og har angret mange ganger. Valgte å være åpen med mannen om at jeg droppa pilla noen dager. Vi er sammen i dag og vi gleder oss faktisk begge over tutta i magen, men samtidig er det et skår i glede at han ikke kan stole 100% på meg. Hilsen "hun som tråkket i salaten"...
MortenO Skrevet 12. mars 2012 #6 Skrevet 12. mars 2012 Det er i så fall at farlig spill du spiller og det kan slå begge veier. Forholdet dere mellom og livssituasjonen generelt bør stå i fokus, ikke en parts personlige ønske om en romantisert baby som alltid er mett og blid. Prat med gubben, det fortjener han og ikke minst ungen!
Kaffemocca Skrevet 12. mars 2012 #7 Skrevet 12. mars 2012 Jeg slutta å mase om en til og et par mnd etter kom samboeren min helt av seg selv og ville:-) akkurat som han trengte litt tid i fred og ro for å tenke over det:-)
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2012 #8 Skrevet 13. mars 2012 Jeg lurte aldri mannen, men ble gravid ved et "uhell"(han levde i den villfarelse at å hoppe av i svingen var trygt). Det endte i MA, men etterpå gikk han motvillig med på å prøve igjen. Nå har jeg kun få dager til termin, men gjennom hele svangerskapet har jeg følt meg utrolig ensom og alene. Det har liksom vært mitt prosjekt og han har ikke engasjert seg slik han gjorde med de to eldste. Iblant har jeg angret på at jeg kjørte så hardt på å prøve igjen og har dårlig samvittighet for at jeg derfor sitter her med ei lita tulle i magen som pappaen egentlig ikke ønsker seg. Mitt råd er derfor å gi ham mer tid og at han selv virkelig ønsker seg barn.
Gjest Ziva Skrevet 13. mars 2012 #9 Skrevet 13. mars 2012 Er vel ikke akkurat balsam for sjel og forhold hvis man "lurer" på gubben en unge.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå