ved skilte foreldre, når slutter barnet (ungdommen) med samvær?

[Anonym bruker]

Når barnet har fast bosted hos den ene forelderen, når er det vanlig/normalt/forventet at helgesamvær hos samværsforelderen opphører? Slik at det blir til at barnet kommer innom når det passer barnet selv ift venner,aktiviteter og slikt? Spør bare fordi jeg lurer :-) husker selv at min stebror var sjeldnere hos oss da han var rundt 15. Han hadde visst ikke tid... Da han fylte 16 kom han innimellom kjørende med mopeden en ettermiddag i uka (gjennom baresnitt), men var hos oss bare en time, maks.

jo, og en annenting.. Er det annerledes for jenter? Noen som vet? Hva med når barn har en diagnose? Som asperger, sterk adhd, autisme o.l? Er det vanlig at det er samvær etter fylte 18? Mye spørsmål som dukket opp etter å ha lest masse på dine,mine,våre barn :-) håper noen har svar :-)

[Anonym bruker]

jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men da jeg ble sånn tretten år så fristet det ikke så mye lenger å reise langt ut på landet for å besøke pappa.

Jeg ville mye heller være hjemme å henge på senteret med vennene mine.

Så fra ca 13 år ble det sjeldnere og sjeldnere, da jeg var 16 så var det ikke snakk om annenhver helg lenger eller noe regelmessig samvær. Da kom jeg kanskje en fredag og ble til lørdag en gang hver mnd..

 

Sånn i forhold til noen diagnose så aner jeg ikke.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at tenåringer hater familiesettinger satt av andre generelt Husker selv det slepet av familiebesøk hver søndag, og jeg snek meg unna så snart jeg rakk puberteten. Forklaringene mine var nok tynne, men de holdt da

 

Diagnoser er noe annet, og du kan ikke sammenligne det med vanlige ungdommer. Enkelte kan avvise alt av samvær, for de vil være hjemme i sine faste rutiner der så snart de oppdager at de kan uttale seg. Mens noen kan nok kreve og ønske å fortsette med samværsrutinen i det uendelige, selv langt etter 18 år. Her må dere se an barnet.

 

Jeg har selv barn med bokstavdiagnoser. Flere samlet, til og med.

[Anonym bruker]

Så når du var tretten så syntes foreldrene done det var bedre valg å henge på snteret hver helg, enn å prioritere litt tid med din egen far?

 

[Anonym bruker]

Så når du var tretten så syntes foreldrene done det var bedre valg å henge på snteret hver helg, enn å prioritere litt tid med din egen far?

 

Hva mener du? Er du dum, eller bare leker du dum?

[Anonym bruker]

Allerede når jeg var 9 år begynte jeg å nekte å dra på samvær hos min far, men det var fortsatt relativt ofte fordi jeg ble tvunget.

Så flyttet vi langt vekk og det normale samværet med annenhver helg og en dag i uken kunne ikke gjennomføres. Da når jeg var 12-13 ville jeg ikke lenger reise til faren min i alle feriene som var bestemt, reiste hjem tidligere enn det som var avtalt ol.

 

Men en jeg kjenner hadde fortsatt samme samvær med far når hn var 18 år så jeg tror ikke det finnes noen fasit på dette. Jeg tror det kommer an på barnet/tenåringen.

[Gjest ♥ JuniGull10 ♥]

Jeg sluttet å dra til min far sommeren før jeg begynte på vgs etter eget ønske. Da hadde de vært skilt i 1,5 år og han kunne fremdeles ikke tilby meg et eget rom. Det ble slik at han stilte opp på andre måter, kjørte meg f.eks. hit og dit når det ikke gikk buss. Han flyttet etterhvert rett ved skolen min, så det siste året på vgs spiste jeg litt middag hos han.

[Gjest Tutt1-2-3!]

Jeg var 14 da foreldrene mine ble skilt, og hadde aldri samvær med mamma. Jeg besøkte henne någ jeg følte for det, men overnatting ble det stort sett om hun var borte og jeg passet huset hennes! Var jo veldig greit å få være alene hjemme!