Dere som er gift/forlovet....

[Anonym bruker]

Snakket dere om ekteskap før dere forlovet dere? Vi har alltid vert enige om ikke å gifte oss, men jeg har forandret mening det siste året.....noe det virker som sambo har gjort også.

Klarer ikke å ta det opp med han :-) Han vet jeg svarer ja om han frir, men det eneste han gjør er å hinter. Tørr liksom ikke spørre han rett ut, eller fri til han heller :-)

Hvordan gjorde dere det?

[Anonym bruker]

Vil du gifte deg, så er det vel ikke verre enn å snakke om det? Er dere allerede samboere så er det jo ikke himmel og hav i forskjell.

 

Vi snakket om å gifte oss flere år før vi ble forlovet. Vet ikke hva som er vanlig, men vi hadde begge et ønske om å ha papirer på samlivet vårt så det var naturlig at det ble nevnt.

[May the force be with you]

Vi ble sammen i 2004 og forlovet oss i 2008, hadde ingen planer om å gifte oss før vi fikk spart opp en stor nok sum til å betale festen i hvertfall:) er jo dyrt med bryllup;)

Og vi trivdes igrunn godt som forlovede:)

 

Men planene endret seg etter at vi fikk barn i 2011:) da hadde min mann diskutert og planlagt et bryllup sammen med presten (kompis av min mann), så jeg fikk vel et litt utradisjonelt men søtt frieri ... da presten ga meg forslaget til vigselsliturgien, mens jeg trodde at vi satt og planla dåp:)

Morro var det ihvertfall:)

 

Og i underkant av 2 mnd. Etterpå hadde vi en fantastisk dåp + bryllupsdag i vakre omgivelser:)

Vi syntes forresten at det hadde vært morro og overraske alle gjestene også da, så vi ba inn bare til dåp.. skal si det ble mange sjokkerte da jeg kom inn kirkegulvet i brudekjol;)

[☆☆☆]

Snakket om det fra vi begynte å snakke om barn, at ble det barn skulle vi gifte oss. Vi synes begge at det er greit å ha det formelle i orden, i tilfelle vi ikke lever evig..

[Gjest ♥ JuniGull10 ♥]

Jeg har opplevd at folk har stilt lignende spørsmål tidligere og helt personlig så syns jeg det høres så rart ut når folk ikke tør å snakke om fremtiden med sin partner.. Det burde da være helt greit? Du kan jo bare si det enkelt og greit at du har byttet mening om det å gifte seg og at du er klar hvis han vil overraske deg en dag..? F.eks..

 

Vi ble sammen i -02, forlovet oss i -05 og giftet oss i -06. For meg var det viktig å være etablert når vi begynte å planlegge fremtiden med barn osv. Vi var studenter og unge, men vi fikk det til.

[Anonym bruker]

Snakket om det fra vi begynte å snakke om barn, at ble det barn skulle vi gifte oss. Vi synes begge at det er greit å ha det formelle i orden, i tilfelle vi ikke lever evig..

 

 

Han prater bare rundt temaet, så kjenner jeg blir litt skuffet. Han vet jo hva JEG mener, og føler liksom jeg presser han om jeg spør. Skjønner ikke helt "problemet". Har skrevet ut samboerkontrakt i dag. Får heller gjøre det slik. Det viktigste er jo å sikkre oss :-)

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg var forlovet i noen år men vi hadde bestemt oss for at når vi begynner å tenke på barn skal vi gifte oss. før det kom barn inn i bildet.

Vi er nok litt gammeldagse der. Jeg ville ikke ha barn før vi var gift.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke fra Norge og flyttet hit pga mannen min. Jeg gjorde det rimelig klart at det var uaktuelt for meg å flytte til ham uten at han forpliktet seg til meg. Jeg er forresten ikke fra et u-land, men annen land i vest-europa.

[Galskapens overhode]

Ja. Vi snakket om det. ville gifte oss før det kom barn, plutselig ble vi gravide på pillen, tvillinger. Vi mistet dessverre. Vi forlovet oss kort tid etter, bestemte dato for bryllup omtrent samtidig. Da hadde vi vært sammen kun 9 mndr. Ble gravide på pplaster, bryllupet stod alikevel på planlagt dag, da barnet var 6 mndr.

[Anonym bruker]

Vi var aldri forlovet, var bare enige om at når vi hadde kjøpt hus sammen og planla barn ville vi ha alt det formelle i orden og gifte oss.

 

Så vi bare giftet oss vi, inviterte ikke foreldrene våre engang, bare gjorde det vi to

[År og dag]

Mannen min og jeg har vært kjærester siden vi var tenåringer. Etterhvert ble vi samboere, og jeg husker at mannen sa at han ikke så noe poeng i å gifte seg. Jeg var heller ikke så giftelysten på den tiden.

 

Men etterhvert fikk vi barn og kjøpte hus, og vi ble enig om at vi måtte sikre oss med samboerkontrakt og gjensidig testamente. Og da oppdaget vi at den løsningen ikke var jevngodt med giftemål. Plutselig en dag fridde mannen min, blomster, ring og det hele, og da ble det bryllup i stedet. :-)

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg har vært kjærester siden vi var tenåringer. Etterhvert ble vi samboere, og jeg husker at mannen sa at han ikke så noe poeng i å gifte seg. Jeg var heller ikke så giftelysten på den tiden.

 

Men etterhvert fikk vi barn og kjøpte hus, og vi ble enig om at vi måtte sikre oss med samboerkontrakt og gjensidig testamente. Og da oppdaget vi at den løsningen ikke var jevngodt med giftemål. Plutselig en dag fridde mannen min, blomster, ring og det hele, og da ble det bryllup i stedet. :-)

 

Så koselig og romantisk :-) Samo er dessverre ingen romantikker, så må nok bare innse at det ikke kommer noe frieri fra han..