Kommende pappa med kalde føtter. Erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg trenger å bli beroligget her.

Barnet var planlagt, mest fra hans side(jeg lot meg overtale til slutt, hehe).

På 2forsøk satt spiren. Først var det jubel og glede, deretter stilet det av.

Han sluttet å nevne babyen, sluttet å spørre om formen min.

Jeg spurte om noe var galt, da svarte han at han var bekymret ift babyen, hans evner til å være pappa, økonomi (vi har over 1mill i inntekt), ja, alt generelt.

Han fortalte at han vekselvis gledet og bekymret seg. Det er nå 2uker siden vi hadde den samtalen, og stemmnigen er uggen i heimen. Fortsatt nevner han ikke babyen, og hvis jeg nevner det i noen sammenheng, er det ikke særlig med respons å få.

Jeg går rundt og er trist, og lei, redd og utrygg. Føler meg lurt, og at han backer ut. Det har heller ikke vært noe oppmerksomhet, kyss, klem, "elsker deg" fra hans side siste ukene.. Jeg er så lei meg!

Vi har bodd sammen i 2år, og jeg har et barn fra før på 4år.

 

Hva gjør jeg?? Blir jeg alene med to barn nå?

[Anonym bruker]

Jeg trenger å bli beroligget her.

Barnet var planlagt, mest fra hans side(jeg lot meg overtale til slutt, hehe).

På 2forsøk satt spiren. Først var det jubel og glede, deretter stilet det av.

Han sluttet å nevne babyen, sluttet å spørre om formen min.

Jeg spurte om noe var galt, da svarte han at han var bekymret ift babyen, hans evner til å være pappa, økonomi (vi har over 1mill i inntekt), ja, alt generelt.

Han fortalte at han vekselvis gledet og bekymret seg. Det er nå 2uker siden vi hadde den samtalen, og stemmnigen er uggen i heimen. Fortsatt nevner han ikke babyen, og hvis jeg nevner det i noen sammenheng, er det ikke særlig med respons å få.

Jeg går rundt og er trist, og lei, redd og utrygg. Føler meg lurt, og at han backer ut. Det har heller ikke vært noe oppmerksomhet, kyss, klem, "elsker deg" fra hans side siste ukene.. Jeg er så lei meg!

Vi har bodd sammen i 2år, og jeg har et barn fra før på 4år.

 

Hva gjør jeg?? Blir jeg alene med to barn nå?

 

gi han tid. dette går fint. han ønsket seg babyen, men er bare usikker på seg selv.

 

hadde han selv en fin barndom? jeg husker at jeg gikk veldig mange runder med meg selv, om hvordan jeg kom til å bli som mamma. for jeg viste bare hvordan det ikke skulle gjøres og ingen ting om hvordan en god mamma var.

 

kanskje du burde prøve å gi han ros når han gjør bra ting med barnet du har fra før. si ting som "jeg blir helt varm i hjertet når jeg ser hvor god du er med h*n" og sånt. sånn at han forstår at han ikke er udugelig.

[Anonym bruker]

ja, han kommer fra en god familie. Foreldrene er fortsatt lykkelige gift, og han har mang en gang sagt at de er hans forbilde, og at han håper han kan få det sånn. Han er veldig klar på at han ikke ønsker skilsmissebarn.

 

Jeg skjønner ingenting, vi er det "perfekte" par. Vi har så klart våre ting, men vi har det godt sammen. Siste ukene har det ikke vært snev av samliv, jeg skjønner ingenting. Jeg spurte om noe var galt ift meg, da sa han "nei, jeg elsker deg". Jeg er bare redd. Redd for alt, at noe skal skjære seg mellom oss, at jeg skal være helgepappa, eller en udugelig far, at noe skal skje med meg, eller deg osv. Han var i grunn redd for alt.

Jeg sier at forstår, og kommer med motargumenter, han sier alltid at han roer seg da. Men mønsteret er tilbake dagen etter. Ingen respons, ingen baby.

 

HI

[Anonym bruker]

ja, han kommer fra en god familie. Foreldrene er fortsatt lykkelige gift, og han har mang en gang sagt at de er hans forbilde, og at han håper han kan få det sånn. Han er veldig klar på at han ikke ønsker skilsmissebarn.

 

Jeg skjønner ingenting, vi er det "perfekte" par. Vi har så klart våre ting, men vi har det godt sammen. Siste ukene har det ikke vært snev av samliv, jeg skjønner ingenting. Jeg spurte om noe var galt ift meg, da sa han "nei, jeg elsker deg". Jeg er bare redd. Redd for alt, at noe skal skjære seg mellom oss, at jeg skal være helgepappa, eller en udugelig far, at noe skal skje med meg, eller deg osv. Han var i grunn redd for alt.

Jeg sier at forstår, og kommer med motargumenter, han sier alltid at han roer seg da. Men mønsteret er tilbake dagen etter. Ingen respons, ingen baby.

 

HI

 

 

da må du vise at du kan være sterk for dere nå. jeg vet det er helt urimelig. du er gravid og sårbar og han skal passe på deg. men nå er det jo ikke sånn. og da må du bare velge og fortsette å fortelle han at du forstår at han er redd, og at han skal få lov å være det og at du ikke går noe sted. for du vet at deres kjærlighet er stor nok til å komme igjennom dette. og at når barnet kommer, så kommer han til å være verdens beste pappa. det er jo derfor du har valgt å få barn med han.

kanskje det er det han trenger. å vite at du er der uansett.

 

 

noen ganger, så må man være sterk for den andre. selv om man egentlig ikke greier.

[Anonym bruker]

Du har fått veldig gode svar her, det er veldig normalt det mannen din nå går gjennom. Det går over!

 

Hvor langt er du på vei, kanskje det snart er på tide å bestille time til en tidlig ul? For oss ble det virkelig et vendepunkt for pappaen å se det lille hjertet slå på skjermen. For første gang på årene våre sammen så jeg han med tårer i øynene, farsinstinktet våknet på et mikrosekund