Blir helt svett av å tenke på giftemål....

[Anonym bruker]

Mulig jeg er helt tullete her :-) Er ikke redd for å forplikte meg slik at det er sagt. Jeg og sambo har vert ilag i mangen år, og begge vet det er oss to. Har alltid tenkt at det er mer "forpliktende" å få barn sammen, og vi har 3 stykker.

 

Men, har alltid sett på det å gifte seg som nesten litt "skummelt" :-) Tror nok det har med alt "styret" rundt det. Folk forventer kirke, marengskjole og storslagen fest. (litt satt på spissen)

Vil absolutt ikke ha noe stort, og vet vi bestemmer det selv. Men, vet vi får høre det av mangen i familien om vi ikke gjør det slik som de mener er rett....

[Anonym bruker]

Vi gjorde det enkelt, reiste på ferie til utlandet og kom hjem igjen gift. Ingen visste om planene våre, ikke foreldrene våre engang.

 

Vi hadde en uforglemmelig ferie og har ikke angret et sekund

 

Familien tok det ganske pent også, de var mer glade for oss enn skuffet over mangelen på tradisjonell fest.

 

Vi inviterte hele familien på mat og hygge hjemme hos oss for å feire begivenheten etterpå da, det ble veldig koselig. Ikke noe formelle greier i det hele tatt, ingen taler, bordkort osv. Bare enkel servering og et fint familieselskap. Alle være nærmeste kom jo med gave selv om vi hadde giftet oss utenlands, så vi kostet på dem en god middag som takk

[Anonym bruker]

Hehe, før jeg gifta meg tenkte jeg også sånn som du - det er så mye styr med et bryllup, men vet du kva, gjør som du vil - bestem hvor mange, hvor osv... det er dokkes sin dag! Og si klart ifra å begynne med at det kommer til å bli som dokke har bestemt.

Etterhvert når det nærmet seg, så begynte jeg å like tanken faktisk. Jeg kjøpte en enkel hvit selskapskjole uten noe slep og var kjempe fin i den, det sa alle etterpå. Og vi hadde vielse i ei kirke på friluftsmuseet, ei gammel og liten, men det ble så koselig der siden vi hadde bare de nærmeste med oss. Og etter det dro vi til selskapslokaler ut på et øy hvor vi alle overnatta og spiste frokost i lag degn derpå. Jeg storkoste meg på dagen min!!! Og jeg er av dem som ikke liker å stå foran folk. Men så hadde jeg sagt ifra til forlovera hva det er jeg ikke vil ha under festen.

Jeg tror ikke du må tenke om andre og absolutt trenger du ikke til å innfri demes sine drømmer! Kanskje det er mere at du er redd at dei skal være skuffa når det ikk eblir gjort som forventet.

[Anonym bruker]

Med utenlandsgiftemål er det litt mye styr med papira og å ordne det formelle synes jeg. Vi også prøvde å finne ut om det var en mulighet for oss først.

[Anonym bruker]

Med utenlandsgiftemål er det litt mye styr med papira og å ordne det formelle synes jeg. Vi også prøvde å finne ut om det var en mulighet for oss først.

 

Nei, det var det da ikke. Akkurat de samme papirene må jo fylles ut selv om du gifter deg i Norge. Forskjellen er bare at papirene sendes ferdig utfylt til stedet du gifter deg i utlandet istedenfor å leveres på rådhuset eller i kirken. Ikke mye ekstraarbeid det altså

 

Var da ikke så mange papirer som måtte fylles inn heller...

[Anonym bruker]

Takk for svar :-) Jeg vil også gjerne gifte meg i utlandet. Heller ta en venne/familiefest senere. Det har to venninner av meg gjort, og det har vert skikkelig koselig.

[LillaGorilla♥♥]

Da gjør man det enkelt;

Vi gifter oss i kirka rett nedi veien (skulle egentlig vies i hagen, men pga styr med vigsler osv, blir det kirken likevel), og tar en grillfest hjemme i hagen med de aller nærmeste den dagen. En uformell feiring altså.

Så blir det vennefest en gang neste år, samtidig som vi feirer mannens 40-årsdag.

 

Kjole til 500 kr, ringer til et par lapper og bare de nærmeste der og da. Ingen taler og annet pjatt- akkurat sånn som vi vil ha det!