Har jeg misforstått hva tillit betyr?

[Anonym bruker]

Ref. denne artikkelen. Jeg som trodde at tillit betydde at man ikke trenger tilgang til partners facebook, mobil, mail og private bankkonto fordi man stoler nok på vedkommende at man ikke trenger det? I følge artikkelen betyr det at man IKKE stoler på partneren hvis man ikke har full tilgang. faen så sur jeg hadde blitt hvis jeg fikk vite at mine private meldinger til mine venner ble lest av partneren deres i tillegg? Det er å invadere mitt privatliv, etter mitt syn. Hvis jeg vile at alle skulle sett hva jeg skrev, hadde jeg skrevet det på veggen på face, ikke på privat melding!

 

http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=10069878

[Gjest Jenta til Henrik]

Jeg er både enig og uenig.

 

Ved å gi den andre parten passordene viser du at partneren kan stole på deg, du har ingenting å skjule. MEN samtidig føler jeg da at det er desto viktigere at selv om jeg KAN se på hans private ting (og visa versa) så Må jeg ikke gjøre det for det. Jeg kan godt gå inn på f.eks telefonen hans for å finne et nummer eller spille. MEN jeg åpner jo ikke en melding han har fått, bare fordi det er greit at jeg bruker hans telefon. Om det var forståelig forklart?

 

For jeg mener som hi, om venninna mi har sendt meg en melding så er den til meg og ikke til han. Dette går på tillit ovenfor hverandre og ovenfor en tredjepart (som Krisitn Spitznogle sier). Jeg avslører ikke venners hemmeligheter ovenfor partneren min. Og jeg avslører ikke hans hemmeligheter til venninnene mine. Lojalitet er viktig for meg ovenfor alle mennesker jeg bryr meg om.

[Anonym bruker]

nå er jeg ikke i ett forhold, da mitt forhold gikk under pga utroskap. Det verste med det var at jeg følte det var noe, han skjulte telefonen sin veldig, tok med seg telefonen overalt.

Det gjorde jo at jeg bare ble mer mistenksom, spurte han rett ut, men han blånektet jo selvfølgelig...men jeg orket ikke å leve i sånn konstant frykt for at han gjorde noe, grunnet oppførselen hans.

 

Jeg lot tvilen komme han til gode altfor mange ganger, men det var som jeg trodde, magefølelsen min var rett.

 

Vet ikke om jeg klarer å gå inn i ett forhold igjen hvor telefon og pc skal være skjult. Ikke det at jeg skal sjekke, men mer fordi hvis jeg får tilgang så vet jeg han ikek har noe å skjule.

[Anonym bruker]

nå er jeg ikke i ett forhold, da mitt forhold gikk under pga utroskap. Det verste med det var at jeg følte det var noe, han skjulte telefonen sin veldig, tok med seg telefonen overalt.

Det gjorde jo at jeg bare ble mer mistenksom, spurte han rett ut, men han blånektet jo selvfølgelig...men jeg orket ikke å leve i sånn konstant frykt for at han gjorde noe, grunnet oppførselen hans.

 

Jeg lot tvilen komme han til gode altfor mange ganger, men det var som jeg trodde, magefølelsen min var rett.

 

Vet ikke om jeg klarer å gå inn i ett forhold igjen hvor telefon og pc skal være skjult. Ikke det at jeg skal sjekke, men mer fordi hvis jeg får tilgang så vet jeg han ikek har noe å skjule.

 

Jeg har stor forståelse for at du er mistenksom etter det du har opplevd.

 

Artikkelen er på generelt grunnlag, og jeg mener at det går ut over personvernet til partner og tredjepart dersom man får full tilgang til alt. Det forutsetter selvfølgelig "normal" bruk av disse tingene, ikke at man "ruger" på mobilen og tydelig har problemer med å la den ligge på stuebordet når man er på toalettet.

 

HI

[Gjest Miryks]

Gubben vet passordet på min konto/data, jeg på hans.

Det har bare blitt sånn.

Min facebook, mail, bankkonto osv er mitt eget, så det får han ikke tilgang til.

Mail fordi at det hender jo faktisk at jeg bestiller gaver osv. Kjedelig hvis han finner en kvittering/ordrebekreftelse der )

[LillaGorilla♥♥]

Her kan vi låne hverandres mobil om det er nødvendig, og pc'en er felles. Vi har også hverandres nettbankpassord, av praktiske årsaker.

Likevel har jeg intet ønske om at min samboer skal lese mine private mail og meldinger, eller overvåke facebookkontoen min.

 

Altså, det er ingen umiddelbar fare om han gjør det, for jeg har ingenting å skjule, men jeg anser slikt for å være privat. For ikke å snakke om hvilket svik det ville være over for evt venner om de skriver noe svært personlig og privat til meg.

 

Jeg har også vært i et forhold der han jeg var med var utro, og skjulte både pc og mobil. Og ja, jeg endte med å sjekke, for sånn er vi vel laget.

Men jeg mener likevel oppriktig at man ikke skal behøve å overvåke slike ting i et normalt forhold. Føler man behov for det, bør man spørre seg om hvorfor, for da er det noe galt et sted.

[Gjest Antarctica]

Tillit er vel at du vet du ikke behøver å sjekke tinga hans, selv om du kan. Og vice versa.

[Anonym bruker]

om kjæresten min hadde spurt om mitt passord på fb og begrunnet det med at vi måtte ha tillitt til hverandre så hadde jeg spurt om det hadde klikka for han. ikke fordi at det er noe hemmlig der, men det er privat. og for meg handler tillitt om å stole på at kjæresten ikke er utro.

 

hadde han oppriktig vært bekymret og sakt at han var redd for at jeg gjorde noe rart pga rar oppførsel eller lignende. så kunne vi godt gått in sammen og sett. men han får ikke fri tilgang på fast basis.

 

 

hadde han begynt å tatt med seg tlf når han gikk på do osv. så hadde jeg ikke trengt å titte på innholdet for å vite at noe var galt

[lille sprelle]

Tillit betyr at man stoler på hverandre. Man kan ha tillit på mange plan. I forhold til det vi snakker om her, så kan det være en like stor tillit å gi passord osv til hverandre, som å la vær.

Jeg kan når som helst gå inn på telefonen eller mailen til min mann, men jeg gjør det ikke. Det samme gjelder for ham. Selv om man er i et forhold behøver man ikke å dele hver minste smule av sitt liv.

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har ingen "forbudte områder " for hverandre. Felles bankkontoer, vi ringer med den mobilen som er nærmest, og passordene til mail, facebook o.a. er lagret på pc, så alt er åpent.

 

MEN, vi har stor respekt for hverandres grenser, sjekker aldri hverandre på noen måte, selv om vi har muligheten. Har vel kun vært inne på mailen hans når han har ringt og bedt meg finne noe for ham...

 

For meg er det denne åpenheten kombinert med gjensidig respekt mye av grunnlaget for tilliten i vårt forhold:-)

[Den perfekte mor, påan igjen]

mannen min har ikke tilgang til min fb, mail osv. Jeg skjuler ingenting for han, men han har ingenting der å gjøre. Samme motsatt, det kunne aldri falle meg inn å spørre etter hans passord. Bortsett fra den ene gangen han bad meg sjekke noe på hans mail som han ikke fant ut av, da fikk jeg passordet. Men har glemt det igjen nå...

 

Nettbankkodene er heller ikke hemmelige i den forstand, men vi har mer enn nok med å huske våre egne koder, pluss at jeg har med meg bank-id der jeg er. Så da kommer han ikke inn der uansett.

[Anonym bruker]

Jeg har bare kjæreste, men stoler hundre prosent på han Han er virkelig bare god.

 

Så tilliten er der. Men jeg hadde ALDRI gitt mine passord til han. Og jeg vil ikke ha hans. Tillit har da ikke med privatliv å gjøre! Og privatliv må man faktisk ha lov til å ha også i forhold.

 

Hva andre mener, er deres mening, og ikke min. Jeg VET jeg kan stole på min kjære. Han forsvinner aldri fra mitt liv. Hvertfall ikke før jeg jager han Og han hadde aldri gjort noe for å ødelegge for meg, eller sjekke om jeg snakket sant(jeg gjør jo det, men sjalusi kan få enkelte til å tilte på den kontroll- og sjekkesiden).

 

Jeg stoler på at han forteller sannheten og hva han føler og alt det der. Og samme andre veien.

 

For meg er det lav tillit å måtte være så ekstremt åpen at man ikke har noe for seg selv.

 

Tillit er for meg faktisk mer at du lar deg selv stole på andre, fordi du stoler på at du selv takler det om de svikter. Du bare har tillit, fordi du vet du takler et eventuelt svik