Gå til innhold

Foreldre som nekter å fortelle om barna er gutter eller jenter


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nå har jeg ikke lest siden du lenker til, men har hørt om de som gjør det som et "sosialt eksperiment", og synes det høres litt drøyt ut - så fremt det faktisk er et eksperiment. Men samtidig så har det jo i den siste tiden vært fokus på at det fødes en del barn hvert år i Norge (10-15??) som de ikke klarer å fastsette kjønnet på, og at en helst bør vente til barnet er i treårsalderen for å kunne fastsette hvilket kjønn en er nærmest. Og i slike tilfeller må det jo være veldig vanskelig å være forelder og skulle forholde seg til alle sitt krav om å få vite kjønn...

Skrevet

Hvis du leser siden ser du at dette dreier seg om noe annet: barn -engelske, canadiske, svenske- som er helt friske og normale fysisk, men som foreldrene, av likestillingsårsaker, ikke vil at folk skal vite kjønnet til. De sier f.eks "hEn", istedenfor "han eller hun".

Skrevet

For de som.er interessert i emnet så var det en lang artikkel på over 6.sider i magasinet til dagens næringsliv i går fredag som heter nøytral barndom. Handler om å behandle jenter og gutter likt både med tanke på leker, farger på klær og ikke minst måten en snakker til barna på.

Skrevet

La gutter være gutter og jenter være jenter sier nå jeg! Det er forskjell på kjønnene, enten man vil eller ikke! Det går litt for langt, når man skal prøve å "nøytralisere" sine egne barn!

Hvorfor er det så feil å være såkalt "jentete" eller "guttete"? Hvorfor kan ikke guttene få leke sjørøver og superhelter, og jenter få leke med dukker? Hvorfor skal alt på død og liv nøytraliseres? åååååh, jeg blir så oppgitt og sint over dagens samfunn!!!

Skrevet

Joda, men ikke alle er enten gutter eller jenter. Noen blir født som noe midt i mellom, enten det vises på kroppen eller oppleves mentalt. Så jeg synes ikke man skal avskrive den kjønnsnøytrale debatten så lett!

Gjest Miryks
Skrevet

JEG synes barna burde lære om de er gutt eller jente.

Ikke at gutter skal leke med biler og jenter med dukker, men lære at "du er gutt og lillesøster er jente".

 

Synes dette bare virket sært..

Skrevet

Noen er stereotype gutter eller jenter, men fleste gutter har feminine sider akkurat som de fleste jenter har klare maskuline trekk. Mange gutter leker gjerne med dukker hvis de er sammen med jenter og jenter kan være de røffeste sjørøvere om muligheten byr seg.

 

Poenget er at barn skal behandles som individer og ikke møtes av en rekke krav til atferd bare pga hvilket kjønn de har. Er jenta de veldig opptatt av dukker og prinsesser - fint, la henne være det, men gi henne også muligheten til å velge å andre sider. Og det gjelder i enda større grad for gutter - la dem få finne t selv, og gi dem ros for å være skjønne og omsorgsfulle, ikke bare tøffe og sterke.. Styrk alle sider ikke bare de som møter stereotype idealer...

Skrevet

Noen er stereotype gutter eller jenter, men fleste gutter har feminine sider akkurat som de fleste jenter har klare maskuline trekk. Mange gutter leker gjerne med dukker hvis de er sammen med jenter og jenter kan være de røffeste sjørøvere om muligheten byr seg.

 

Poenget er at barn skal behandles som individer og ikke møtes av en rekke krav til atferd bare pga hvilket kjønn de har. Er jenta de veldig opptatt av dukker og prinsesser - fint, la henne være det, men gi henne også muligheten til å velge å andre sider. Og det gjelder i enda større grad for gutter - la dem få finne t selv, og gi dem ros for å være skjønne og omsorgsfulle, ikke bare tøffe og sterke.. Styrk alle sider ikke bare de som møter stereotype idealer...

 

Såklart skal man la de få lov å være sånn de vil, og leke med det de måtte ønske uansett kjønn! Jeg har jobbet i flere barnehager, og det har aldri vært noe press på at jenter SKAL leke med dukker, eller at gutter SKAL leke med biler der! Barna leker med, og får fullt lov til å leke med akkurat det de måtte ønske! Men for meg blir det helt feil å skulle nøytralisere såpass at man ikke engang kan fortelle barnet hva slags kjønn det er!! Det er fullt mulig å gi barna friheten til å leke med akkurat det de måtte ønske, selv om de vet at de er gutter eller jenter!!

 

At kjønnet skal holdes hemmelig, blir for meg som å si at det er feil å være enten gutt eller jente! Da er det jo bedre å si at "Du er gutt, men du kan leke med hva du vil og gå med de fargene du vil på klærne" o.s.v., ikke ta bort kjønnet!!!

Skrevet

Det er jo vi/samfunnet som setter barna i bås gutt/jente.. Tror ikke barn har vondt av å ikke oppleve det. I enkelte andre land har de fått en kjønn til.. for de som er hverken eller.. og mange barn fødes der man faktisk kan være uviss på kjønnet.. Men, alt med måte kanskje?!

Skrevet

[quote name= :) liris' timestamp='1331396688' post='144067877]

Det er jo vi/samfunnet som setter barna i bås gutt/jente.. Tror ikke barn har vondt av å ikke oppleve det. I enkelte andre land har de fått en kjønn til.. for de som er hverken eller.. og mange barn fødes der man faktisk kan være uviss på kjønnet.. Men, alt med måte kanskje?!

 

Jada, samfunnet setter oss i bås, om vi er gutt eller jente, og at rosa er en jentefarge og blå en guttefarge, det er kan godt være feil, MEN det ER en vesentlig forskjell på gutter og jenter, uansett hvor mye man ønsker å nøytralisere dette!!

Jeg synes det er mye mer riktig at man oppdrar barna til at de kan få være den peronen de vil, og ha de interessene de vil selv om de har også har et kjønn! Hvorfor skal man "ta bort" kjønnet av den grunn??

Skrevet

For dem som er beskrevet handler det ikke om å "ta bort kjønnet", men å utvide det. Tenk deg at du setter opp alle "jenteting" i en halvdel av en sirkel og "gutteting" i den andre halvdelen. For foreldrene som drev med "likestilt barndom" handlet det om å gi barna sine hele sirkelen, istedenfor halve som samfunnet i dag/markedskreftene tilbyr. Og det er jo en fin tanke, eller?

Skrevet

For dem som er beskrevet handler det ikke om å "ta bort kjønnet", men å utvide det. Tenk deg at du setter opp alle "jenteting" i en halvdel av en sirkel og "gutteting" i den andre halvdelen. For foreldrene som drev med "likestilt barndom" handlet det om å gi barna sine hele sirkelen, istedenfor halve som samfunnet i dag/markedskreftene tilbyr. Og det er jo en fin tanke, eller?

 

Handler ikke om å ta bort kjønnet? Det er jo nettop det disse foreldrene har gjort! Hvis man skal utvide et kjønn, må man ha et kjønn å utvide. Man kan fint gi barna hele sirkelen, og fortsatt la de vite sitt eget kjønn! Jeg kjenner flere jenter som elsker kaptein sabeltann og spiderman, og som leker med gutta, de vet (og andre vet) at de er jenter for det!

Skrevet

De foreldrene som er beskrevet lar barnet vite sitt eget kjønn (noe annet er jo strengt tatt umulig hvertfall fra de er 2?)

Det de ikke gjør er å la andre vite kjønnet, slik at voksne møter barnet nettopp som et barn, ikke som en "gutt" eller "jente", med de konsekvensene det medfører. Forskere har f.eks undersøkt videoer av hvordan vi snakker med barn og ser at vi generelt bruker mange flere ord og et mer nyansert språk når vi snakker med jenter enn gutter. Da kan vi spørre oss om det er medfødt eller tillært at jenter er "bedre kommunikatorer".

Skrevet

Dette er forstyrrende!

 

Klart man skal la barn velge farger,leker og ståsted selv. Men dette her blir for dumt..

Skrevet

Jeg signerer den siste kommentaren av innlegget, som om jeg skulle sagt det selv:

 

Anne Grete

10. mars 2012 kl. 22:43

 

Jeg er overbevisst om at dette ikke er farlig.

Altså dette rosa-styret.

Jeg har selv to jenter, den ene rosa og dukkegal. Den andre praktiker og dongerikledd.

Hvem som er råest, modigst og som går rett på i alle utfordringer? Jo, frøken Rosa.

Hvem som får høre at hun har fin kjole? Jo frøken Rosa. Hvem som går motsatt vei og med tyngst ganglag? Jo, frøken Rosa.

Denne rosa-angsten sier mye mer om oss voksne. For det er da vi som tillegger den alle disse elementene, som dum og blond, utseendefiksert, sminke og cupcakes.

Det finner jeg helt tullete.

Det er ingenting som skulle tilsi at rosa jenter og kvinner er svakere, mindre kloke, pinglete, sarte.. Hvis vi virkelig tenker det, er det vi som skal gå inn i oss selv, ikke den rosa jenta vi betrakter. Hun har all verdens muligheter. At vi rammer henne inn i begrensninger, er vår sykdom, ikke hennes.

Så tror jeg det er slik, også her, at det er vi foreldre som har mest å si. Det er vi som er med på den fantastiske prosessen å gjøre våre barn trygge, stolte og sterke. Det handler ikke om farge.

Om din datter i rosa silke og tyll blir møtt med at hun har fin kjole, ja så er vel det fint. Når du overhører det, får du er utmerket mulighet til å fortelle jenta di at hun er så mye mer enn den ytre rosa staffasjen. Det er uansett din plikt.

Jeg er lærer. Og jeg har både prinsesser og blå-jenter foran meg hver dag. For noen jenter har ei mamma som nekter dem rosa. Klærne er guttete og sekken er blå. (Selvfølgelig vet jeg at noen jenter også VIL ha det slik:) men jeg har lyst til å riste litt i disse mammaene, og spørre dem hva de er så redde for. En farge har faktisk ikke makten til å bøye din datters nakke. Men du har den makten. Bruk den gjerne på å nekte henne rosa, glitrende prinsessegevanter, men jeg tror ikke dere får det beste forholdet av det. Ei heller vil det bygge opp ei jentes selvfølelse.

Lytt heller til henne.

Og snakk med henne om hvor fantastisk flott hun er. Vakker, ja. Men også sterk, klok, modig, morsom.

Jeg har en sønn med neglelakk.

Jeg har ei datter med svart elgitar.

Jeg har ei datter som sloss i rosa prinsessekjole.

Vogna deres? Den var blå, jeg har aldri likt rosa.

Skrevet

Kult sagt fra hun som skriver over. Særlig det med sønnen med neglelakk. Ikke alle som ville turt det!

Skrevet

Det viktigste vi kan gjøre for barna våre er å la de være den de er og å få utvikle seg til å bli de menneskene de vil være. Legger man til rette for at barna skal få medvirkning i sitt eget liv vil jo denne prosessen gå av seg selv og det viktigste vi som foreldre kan gjøre er å støtte de uansett.

 

Sånt som står i den artikkelen blir bare svada for meg!

Skrevet

[quote name=:) liris' timestamp='1331396688' post='144067877]

Det er jo vi/samfunnet som setter barna i bås gutt/jente.. Tror ikke barn har vondt av å ikke oppleve det. I enkelte andre land har de fått en kjønn til.. for de som er hverken eller.. og mange barn fødes der man faktisk kan være uviss på kjønnet.. Men, alt med måte kanskje?!

 

Om man er gutt eller jente er en del av vår grunnleggende identitet, barn begynner veldig tidlig å være opptatt av hvem som er mann og hvem som er dame. Tenk så grusomt å skulle vokse opp å være usikker på en så grunnleggende ting, det er helt horribelt. Lurer på hva slags mennesker som blir skapt av et slikt hysteri.

Skrevet

 

Om man er gutt eller jente er en del av vår grunnleggende identitet, barn begynner veldig tidlig å være opptatt av hvem som er mann og hvem som er dame. Tenk så grusomt å skulle vokse opp å være usikker på en så grunnleggende ting, det er helt horribelt. Lurer på hva slags mennesker som blir skapt av et slikt hysteri.

 

Joa, og er enig i at dette med "kjønnsnøytral barndom" virker veldig ekstremt, og noe som kan gi barna en unødvendig annerledeshet ovenfor sine jevnaldrende. Samtidig er det gøy å tenke på hvor mye hva som er "naturlig" endrer seg, både med tiden og med samfunnet.

Sjekk bare dette bildet av erkemaskuline Ernest Hemingway som barn. Ikke mye guttegutt over han da, hihi

http://susannekaluza.com/2012/03/11/...laer-debatten/

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...