Nå orker jeg faktisk ikke mer

[Anonym bruker]

Fikk et barn for noen år siden. Bf og jeg var ikke sammen. Han krevde delt omsorg, noe han ikke fikk. Vi fikk etterhvert jobbet oss opp mot et godt samarbeid. For noen mndr siden fant vi ut at vi ville prøve, og han flyttet inn til meg. Nå igjen har han ombestemt seg og vil flytte ut igjen. Jeg er student og sa fra meg alle stønader og han setter meg i en svært dårlig økonomisk situasjon. Vi skal flytte tilbake til hans by og jeg har sagt ja til dette så går ikke tilbake på det. Nå vil han ta med seg barnet og reise til hjembyen sin før jeg er ferdig på skolen. Det er også her barnet går i barnehage frem til sommeren. Hva gjør jeg med dette? Har ikke lyst å krangle, men føler at jeg ikke kan gi han noe mer nå. Vet ikke rettighetene mine nå siden vi bor sammen.

[Anonym bruker]

Siden dere bor sammen, så må begge foreldrene skriver under på at barnet skal bytte adresse!

Så lenge du ikke skriver under, så kan han ikke bytte adr. å siden barnet går i bhg der du bor, så tilhører han der.

Du bestiller time til mekling på mandagen på fam. verns kontoret. Så blir dere enige der.

[Anonym bruker]

Var du ferdig med stønadestiden da han flyttet inn? Om du ikke var det, så kan du få den startet igjen

 

Ta med seg barnet? Hvordan kan han det? Bor ikke barnet hos deg, med adressen der? Og har ikke barnet gjort det hele tiden? Han kan ikke bare gjøre som han vil. Barnets beste kommer foran alt, og slik det er i dag i hverdagen, slik skal det fortsette for barnet. Selv om far driter i hverdagen til barnet.

 

Lær deg å tenke selv, og ikke tenk "snill med far". Tenk heller "snill mot barnet"!!!!! Krangle kan det være du må, men tankene dine må være på rett sted. Snill mot far i en sånn setting, er å være stygg mot barnet! Du velger selv.....

[Anonym bruker]

Jo, barnet har bodd hos meg hele tiden. Problemet blir når jeg også må endre adresse fordi jeg også må flytte. Jeg gikk på utvidet overgangsstønad pga studier. Hadde tatt slutt på den i juni, men da er jeg jo ferdig og kan ut i jobb. ønsker ikke å flytte til hans hjemsted lenger, vil bare flytte til hjembyen min nå. Rett og slett fordi foreldrene mine er der, ikke for noe annet. Men det vil han nok nekte meg. HI

[Gjest 00000]

Jo, barnet har bodd hos meg hele tiden. Problemet blir når jeg også må endre adresse fordi jeg også må flytte. Jeg gikk på utvidet overgangsstønad pga studier. Hadde tatt slutt på den i juni, men da er jeg jo ferdig og kan ut i jobb. ønsker ikke å flytte til hans hjemsted lenger, vil bare flytte til hjembyen min nå. Rett og slett fordi foreldrene mine er der, ikke for noe annet. Men det vil han nok nekte meg. HI

Som sagt: Mekling, IKKE gi etter på noe. Få han inn på samtale, så blir dere enige der hva som er det beste for barnet.

Mye bedre å bli enige med en tredje part tilstede

[Anonym bruker]

Du får stønaden din tilbake.

[Anonym bruker]

Rosiner og puffet ris er jo gøy da Vet du nok blir provosert nå, men det bryr meg ikke så mye.

 

Mine barn er ikke små lenger, og da de var små, så hadde ikke alle internett til å lese om alt det farlige dere gjør i dag

 

Jeg har gjort som min mor, og hennes mor før det, og sikkert nok de fleste mødre på min alder, og generasjonene før det. Har vi så ekstremt mye kreft i forhold til yngre i dag? Jeg har gjort det som føles rett, og det man har lært av tidligere generasjoner at man skal eller bør eller lyster:)

 

Altså - rosiner og puffet ris har vært snacks og tidtrøyte

 

Jeg blir ikke provosert, folk får nå gjøre som de vil. Jeg bare synes det er utrolig rart at så mange ikke bryr seg, og bare ignorerer advarsler når det er ting som direkte kan påvirke deres barns helse. Får en følelse av at folk gir f, eller er det uvitenhet? Skjønner jo at for noen år siden visste vi ikke det vi vet nå, og da er man jo unskyldt, men når man vet? Eller burde vite?

 

Alle vet jo også at man ikke bør høre så mye på de eldre generasjoner, for man finner stadig ut nye ting, og det kommer sikkert til å være det samme i årene som kommer. Man må høre på "dagens" anbefalninger. Mer kan man ikke "forlange", men at man hører på dem synes jeg liksom er en selvfølge når det gjelder det kjæreste vi har, våre små.

 

Stort sett "alle" i min familie har dødd av kreft. Mange selvsagt godt opp i åra, men de fikk kreft de fleste (de som ikke hjertet ble sykt på først). Tror ikke vi kommer til å se like mye kreft på "oss" fremover, men gjør vi det er det i tilfelle mest pga at vi nå eksponeres for så mye mer kunstig i miljøet. Og da blir det jo også desto viktigere å prøve å gjøre summen av all dritt så lav som mulig og da unngå det en kan. Rosiner er lett å unngå. Eksos og stråling fra diverse er ikke så lett å unngå...

 

Han kan ikke nekte deg å flytte pga jobb. Det må du huske(ikke bruk kun det med dine foreldre i argumentasjonen, for da taper du littegranne, selv om dette ikke er det viktigste). Og om han selv ikke bor på stedet barnet bor, så kan du flytte innen Norges grenser uten at han kan uttale seg om noe som helst. Da har du loven på din side.

 

Delt foreldreansvar betyr at du kun kan flytte innen Norges grenser. foreldreansvar alene betyr at du kan flytte hvor du vil i verden. Og begge deler gjelder uten fars "godkjennelse". Kun det juridiske i foreldreansvar eller ikke

 

Og det beste for barnet er at hovedomsorgsgiver får arbeid, og klarer ansvaret. Men dette med økonomi er ikke så viktig. Sosialklienter mister ikke sine barn til den andre forelderen, selv om den andre søker. For det er ikke penger barnet trenger mest i Norge. Omsorg er stikkord, og BARNETS BESTE i det lange løp.

[Anonym bruker]

Vi bor begge sammen på et sted nå, by A. Jeg sa ja til å flytte med han til by B når jeg var ferdig med studiene siden han kommer fra by B. Men sånn som ting er nå så vet jeg ikke om jeg orker å flytte alene til by B og ønsker derfor å flytte til by C, kun fordi det er der jeg har mine.

 

Jeg har ingen jobb å gå til der, men heller ikke i by B. Jeg må begynne fra bunnen på begge steder, med bhg plass, jobb og leilighet. Eneste forskjellen er at jeg nå må dette alene siden han ikke vil bo med meg lenger. Men han mener altså at han bare kan flytte med barnet til by B nå... Han har forresten ingen jobb å gå til der han heller.... HI

[Anonym bruker]

Vi bor begge sammen på et sted nå, by A. Jeg sa ja til å flytte med han til by B når jeg var ferdig med studiene siden han kommer fra by B. Men sånn som ting er nå så vet jeg ikke om jeg orker å flytte alene til by B og ønsker derfor å flytte til by C, kun fordi det er der jeg har mine.

 

Jeg har ingen jobb å gå til der, men heller ikke i by B. Jeg må begynne fra bunnen på begge steder, med bhg plass, jobb og leilighet. Eneste forskjellen er at jeg nå må dette alene siden han ikke vil bo med meg lenger. Men han mener altså at han bare kan flytte med barnet til by B nå... Han har forresten ingen jobb å gå til der han heller.... HI

 

Som sagt her før, han kan IKKE flytte med barnet uten din samtykke. Heller ikke bytte adresse på barnet, da må begge foreldrene skrive under. Ring fam.vernskontoret på mandag!!